Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Sanna Sarromaa, Knut Nystad og Trine Skei Grande.
NOMINERTE BREMSEKLOSSER: Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) har opprettet prisen "Årets likestillingsbrems". De nominerte i år er f.v. samfunnsdebattant Sanna Sarromaa, Stiftelsen VI, her ved leder Knut Nystad, samt kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V). (Foto: NTB/Scanpix og Ivar Kvistum)

Hvem blir «Årets likestillingsbrems»?

Forfatter og samfunnsdebattant Sanna Sarromaa, kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande og Stiftelsen VI har noe til felles: De er alle nominert til den nystiftede prisen «Årets likestillingsbrems».

Av Britt Knutsdatter Arnhøy
Publisert 29.11.2019 14:32

Prisen deles ut av Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) og går til den som i løpet av året har gjort mest for å bremse likestillingen av funksjonshemmede i Norge. «Årets likestillingsbrems» deles ut for første gang i år og vil bli en årlig affære.

Oppdatering, 04. desember 2019: TRINE SKEI GRANDE BLE «ÅRETS LIKESTILLINGSBREMS»

Marianne Knudsen, 1. nestleder i NHFU, sier til Handikapnytt at prisen først og fremst er stiftet for å løfte fokuset på den systematiske diskrimineringen funksjonshemmede møter i dag – og som det sjelden snakkes om.

– Ofte blir likestillingskampen skjult i velferdsprosjekter og i «å ta en for laget». Vi vil at funksjonshemmede skal bli anerkjent som en diskriminert gruppe, og at det skal anerkjennes at man er en del av en svært viktig likestillingskamp. Det store målet er å ha like menneskerettigheter. Prisen setter også søkelys på ansvarliggjøring, sier Marianne Knudsen.

Hvem som tildeles den lite flatterende prisen, offentliggjøres på FN-dagen for funksjonshemmede 3. desember. I teksten som følger kan du lese NHFUs begrunnelse for nominasjonene samt de nominertes kommentarer til dette. De nominerte har alle blitt forelagt begrunnelsen via Handikapnytt.

Les også Handikapnytts redaktør kommentar om nominasjonen: STIFTELSEN VI – DEN FOLKEKJÆRE VERSTINGEN

Stiftelsen VI
  • Skal jobbe for at funksjonshemmede får en bedre livssituasjon, helse, økt mestringstro og bli bedre integrert. Det skal gjøres gjennom idrett på alle nivåer.
  • Formelt etablert 2018 etter samtaler mellom Kjell Inge Røkke og Akers konsernsjef Øyvind Eriksen.
  • Består av 13 medlemmer fra næringsliv og idrett.

Stiftelsen VI

Om Stiftelsen VI skriver NHFU følgende: «Stiftelsen VI er nominert fordi de gjennom kampanjer er med på å underbygge stereotypien av funksjonshemmede som ensomme og som veldedighetsprosjekter. Stiftelsen VI har i 2019 synliggjort seg med en kampanje med teksten «Jeg er funksjonshemmet, vil du være min venn?». Man er ikke ensom fordi man er funksjonshemmet.

Vi mener det er feil måte å løfte den systematiske diskrimeringen av funksjonshemmede. Vi forventer mer av Stiftelsen VI. Stiftelsen VI snakker om hvordan de vil at «de» funksjonshemmede skal få bedre og meningsfylte liv, og ytrer setninger som «hjelp oss å hjelpe dem». Dette bidrar til å opprettholde holdningene i samfunnet om at mennesker med nedsatt funksjonsevne er en homogen gruppe mennesker som trenger bistand og veldedighet.

Stiftelsen VI må ta inn over seg at funksjonshemmede ikke er veldedighetsprosjekter eller til inspirasjon.

De snakker aldri om den systematiske diskrimineringen funksjonshemmede opplever, noe vi mener de burde ha med seg i sitt arbeid. Måten de snakker om funksjonshemmede på opprettholder at feilen ligger hos «de funksjonshemmede», i stedet for å rette fokuset mot den systematiske diskrimeringeringen og de samfunnsskapte barrierene. Stiftelsen VI må ta inn over seg at funksjonshemmede ikke er veldedighetsprosjekter eller til inspirasjon.»

Portrett av Knut Nystad

BREMS? Stiftelsen Vi – her representert ved daglig leder Knut Nystad – er nominert av NHFU til prisen Årets likestillingsbrems. (Foto: NTB Scanpix)

Stiftelsen VI ved leder Knut Nystad svarer slik, stilet til NHFU, i en e-post til Handikapnytt:

«Stiftelsen VI arbeider for at alle med funksjonsutfordringer skal ha like muligheter og rettigheter som funksjonsfriske. Vi bruker virkemidler i kampanjer for å vekke oppmerksomhet og engasjement, og gjerne skape debatt. Det er svært beklagelig at juryen mener at en kampanje underbygger stereotypien. I så fall har vi bommet på det groveste på målet.

Kampanjen som dere refererer til forteller en historie om en ung funksjonshemmet mann som har følt på ensomheten. Han kom på besøk til stiftelsen VI og ønsket fokus på dette temaet. Dette fritar oss ikke fra debatt om kampanjen var effektiv i å oppnå sin hensikt. Målet og intensjonen bak kampanjen var god, og vi er takknemlige for at dere gir oss kritiske tilbakemeldinger. Det gjør oss enda bedre rustet i å bidra til å skape like muligheter til å prestere for flere. Vi håper vår innsats motiverer og inspirerer flere i samfunnet til å delta i denne viktige saken.»

Nystad legger til at de gjerne deltar på et møte hvis Norges Handikapforbundets Ungdom er interessert i å lære mer om Stiftelsen VI.

Sanna Sarromaa
  • Lektor, forfatter og samfunnsdebattant.
  • Fra Finland, bosatt på Lillehammer.

Sanna Sarromaa

Om Sanna Sarromaa skriver NHFU følgende:

«Sanna Sarromaa er nominert fordi hun i teksten «Den norske skolens forfall», publisert i VG 16. november 2019, skriver om det hun mener er den norske skolens forfall. Her kommer hun med grove karakteristikker knyttet til elever med såkalte spesielle behov. Utdrag fra teksten:

«Elever med veldig spesielle behov og vansker skal på død og liv integreres og inkluderes, selv om de ikke har utbytte av undervisningen. De oppbevares. Noen av dem synes kanskje det er kult å være i en studieforberedende klasse, men uten intellektuelle evner ender man bare opp som en maskot. Det har jo alltid vært målet med norsk integreringspolitikk: Elever med funksjonshemminger og diagnoser er utstillingsdokker som viser at jøss, verden er mangfoldig. Det er mindre viktig hva eleven lærer – eller hva andre elevene lærer, utover denne altoverskyggende mangfoldigheten. Jeg har aldri forstått at en enkeltelevs rett til å bli integrert er en rett som slår andre elevers rett til læring og arbeidsro, men jeg er jo ikke norsk.»

Les Sarromaas kronikk i VG her (ekstern lenke).

Sarromaa argumenterer for et samfunn med mer segregering og utestengelse av en hel gruppe, utelukkende basert på en egenskap ved individene, deres funksjonsnedsettelse.

Ved å behandle mennesker med nedsatt funksjonsevne som en homogen gruppe, bidrar Sarromaa til å opprettholde de diskriminerende holdningene vi opplever mot funksjonshemmede i Norge i dag. Sarromaa argumenterer for et samfunn med mer segregering og utestengelse av en hel gruppe, utelukkende basert på en egenskap ved individene, deres funksjonsnedsettelse.»

Sanna Sarromaa kommenter nominasjonen slik i en e-post til Handikapnytt:

Portrett av Sanna Sarromaa.

BREMS? Sanna Sarromaa er nominert av NHFU til prisen Årets likestillingsbrems. (Foto: NTB Scanpix)

«Jeg takker for denne litt tvilsomme nomineringen, men jeg synes det er fint at jeg kan komme med en oppklaring. Jeg har i hele mitt liv jobbet for likestilling. Likestilling for meg betyr imidlertid ikke at alle skal behandles likt. Det betyr at alle skal gis like muligheter til fullverdig deltakelse i samfunnet.

Jeg tror jeg og NHFU er enige om målet, vi er bare uenige om veien til dette målet. Jeg mener at veien ikke alltid er integrering, slik den praktiseres ved norske skoler, i dag. Det er ikke slik at mennesker med nedsatt funksjonsevne eller spesielle behov og diagnoser automatisk blir lykkeligere og klokere av å bli integrert i vanlig undervisning. Som NHFU garantert vet: Det finnes både mer og mindre vellykket integrering.

Jeg mener at integrering er vellykket først når vi kan snakke om inkludering: At elever med nedsatt funksjonsevne eller spesielle behov hører til det samme pedagogiske fellesskapet, læringsfellesskapet, med resten av elevene. Får man ikke til denne inkluderingen, mener jeg at integrering ikke har noen annen verdi enn den instrumentelle: Å vise for de såkalte normalelevene at verden er mangfoldig. Da blir elever med nedsatt funksjonsevne redusert til utstillingsdokker for dette mangfoldet. Dette er ikke opplæringens primære oppgave og det reduserer folk med funksjonsnedsettelser til redskaper.

Opplæringens mål er kunnskap for alle elevene, både for funksjonsfriske elever og for de med nedsatt funksjonsevne. Ingen skal gå på skole for å være et redskap for en politisk målsetning eller en ideologi. Alle skal gå på skole for å lære. Jeg er klar over at dette er et kjempetabu å si, men jeg mener at funksjonsnedsettelser ikke kan være av slik karakter i klasserommet at de går utover andre elevers arbeidsro. Da mislykkes man med inkludering. Det kan aldri være slik at en elev, funksjonsfrisk eller ikke, får lov til å ødelegge for andre elevers læring.»

Trine Skei Grande
  • Kultur- og likestillingsminister (V)
  • Har ledet partiet Venstre siden 2010.

Likestillingsminister Trine Skei Grande

NHFU begrunner kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grandes nominasjon slik:
«Som kultur- og likestillingsminister har Trine Skei Grande det overordnede ansvaret for likestillingspolitikken i Norge. Hun har gjentatte ganger sagt at regjeringen hun er en del av skal gjennomføre en hardcore likestillingspolitikk. Grande har vært likestillingsminister i elleve måneder. Politikken hun har ført, har vært alt annet enn hardcore.

I løpet av denne perioden har hun vært til stede ved en rekke arrangementer i regi av funksjonshemmedes organisasjoner, der hun stadig gjentar to budskap:

1) Regjeringen skal føre en hardcore rettighetspolitikk.
2) Det er så fint å si funksjonsvariasjon i stedet for funksjonshemning.

Her stopper det, og det blir det få hardcore resultater av.

For få uker siden kunne vi se Brennpunkt-dokumentaren «Fallet», der vi følger Bergljot Gjelsvik og hennes kamp mot systemet. Dokumentaren avdekker grove svik i funksjonshemmedes rettsvern. Vi vet at dette ikke er et enkelt tilfelle, og det vet også Trine Skei Grande.

I debatten i etterkant har hun vært helt taus. Ministeren for likestilling må reagere når det avdekkes grove menneskerettighetsbrudd mot en gruppe hun skal kjempe for. 

I mars i år fikk regjeringen kraftig kritikk av FN for manglende verdsetting av funksjonshemmedes rettigheter. Grandes stortingsgruppe stemte også mot å få funksjonshemmedes menneskerettigheter inn i norsk lov, slik både barnekonvensjonen, rasismekonvensjonen og kvinnekonvensjonen er. Dette fikk vi også sterk kritikk av FN for.

Én av tre funksjonshemmede blir utsatt for hatkriminalitet. 80 prosent av alle barneskoler er ikke tilgjengelig. 90 prosent av alle boligene i Norge kommer vi oss ikke inn i. Skal vi som samfunn lykkes med å komme diskrimineringen til livs, er det avgjørende at dette anerkjennes som menneskerettighetsbrudd. Det burde Grande forstå og bry seg om. Dette er likestillingsministerens ansvar.

I april i år la Grande fram den årlige likestillingspolitiske redegjørelsen for 2019 for Stortinget. Hvordan en kultur- og likestillingsminister fremmer likestillingskampen i Norge, er viktig. Funksjonshemmedes likestillingskamp blir knapt nevnt. Det er kun den høytsvevende «inkluderingsdugnaden» som får tildelt taletid.

Portrett av Trine Skei Grande

BREMS? Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande er nominert av NHFU til prisen Årets likestillingsbrems. (Foto: Ivar Kvistum)

Når funksjonshemmede utestenges fra arbeidslivet, handler dette om diskriminering. Dette løser man ikke ved å underbygge stereotypiene av funksjonshemmede som «byrder», som arbeidsgivere skal ansette på dugnad. Det er ikke slik man driver seriøs arbeidsliv- og likestillingspolitikk.

Grande har til det kjedsommelige gjentatt for oss at det er bra at vi sier i fra, og at det er dette som skal føre til endring. Og ja, vi vet at vi må si i fra, og det gjør vi 24/7, hver uke, hele året. Vi blir spyttet på, utestengt, diskriminert, krenket og undervurdert. Dette står vi i, og dette sier vi i fra om.

Vi trenger ikke mer klapping på hodet og taler om at det er fint at vi engasjerer oss. Vi krever handling.

Når vi sier ifra, burde det det være Grandes jobb å komme med de politiske virkemidlene og tiltakene som skal føre til endring. Vi sier ifra. Kanskje blir vi lyttet til, men ingenting blir tatt til følge. Vi trenger ikke mer klapping på hodet og taler om at det er fint at vi engasjerer oss. Vi krever handling. En hardcore rettighetspolitikk er ikke det samme som hardcore likestillingspolitikk. Og vi bryr oss ikke om hva du kaller oss, så lenge du leverer på politikken.»

Departementet er forelagt begrunnelsen, og formidler følgende kommentar fra kultur- og likestillingsministeren til Handikapnytt:

«Jeg forstår at Norges Handikapforbunds Ungdom er utålmodige. Det er mange utfordringer som vi må ta tak i – og NHFU har rett i at ord må følges med handling. Åtte departementer har jobbet sammen for å lage en omfattende handlingsplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Den lanserer vi 3. desember og tiltakene dere etterlyser er underveis. Vi oppnår ikke likestilling med å fokusere på et enkelt område, og vi presenterer en samling av virkemidler for å oppnå endring. Jeg håper at dere ser at vi med denne handlingsplanen prøver å forandre ting som ikke fungerer og at vi gjør en innsats for å hindre at folk med funksjonsnedsettelse blir utestengt eller diskriminert.»

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Husk å velge kategorien «Kjøp og betal» i Vipps.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.