Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrett av Regine Elvevold.
VIL UT: Regine Elvevold skulle ønske Tromsøs utesteder hadde bedre tilgjengelighet. (Foto: Privat)

«Jeg er lei av å måtte bæres opp trappene»

MENINGER: Skal jeg sitte hjemme en lørdagskveld, fordi utestedene ikke er universelt utformet? spør Regine Elvevold i dette innlegget.

Av Handikapnytt
Publisert 29.06.2018 10:51

Jeg er Regine Elvevold, 19 år fra Tromsø. For meg er det viktig å få være med vennene mine ut på byen.

Hvordan skal jeg ha mulighet til dette når det kun er to utesteder i byen der jeg er sikret å faktisk kunne komme meg på do?

Og i det hele tatt inn inngangsdøren?

Likestillings- og diskrimineringsloven sier at: «Med likestilling menes likeverd, like muligheter og like rettigheter.» (2018, §1).

Dette innebærer at alle bygg skal være tilrettelagt. Disse kravene er det få som oppfyller, da bare to av ca. 30 utesteder tilfredsstiller behovet etter denne loven.

Hvordan skal vi da kunne komme oss inn? Og om jeg det hele tatt kommer inn, kan jeg da gå på do?

Første gang jeg skulle på do på et av utestedene, gikk rullestolen akkurat inn, da jeg har en smal rullestol. Da jeg så toalettene, lurte jeg på: «Hvordan i helvete skal jeg klare dette?».

Like etter så jeg et stort rom, som jeg trodde var toalett for damer. Det viste seg at dette store rommet var brukt som pissoar for menn.

Hvorfor i all verden velger de å utforme toalettene slik?

Om et år er jeg student, og jeg gleder meg som de fleste andre gjør.

Erfaringsmessig snakker de fleste varmt om studentlivet, blant annet å få venner, dra ut og feste. Dette er noe jeg har gledet meg til lenge, helt siden jeg ble 18 år og fikk mitt første møte med Tromsøs utesteder.

Når fadderuka kommer, kan jeg i det hele tatt være med på arrangementene? Dette er det utestedene som avgjør.

Når fadderuka kommer, kan jeg i det hele tatt være med på arrangementene? Dette er det utestedene som avgjør.

Hvor vanskelig er det egentlig å lage en rampe slik av vi kommer oss inn? Det er ikke vanskelig å få tak i mennesker som kan gi råd og tiltak for å bedre situasjonen.

Jeg er lei av å måtte bæres opp alle trappene, og føle meg hjelpeløs som et lite barn.

Dette krever ingen stor investering – det gjelder å se mulighetene.

Regine Elvevold
Tromsø


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.