Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Bilde av Salvanes ved en hest.
SELVSTENDIG: Monica Salvanes, som lever et aktivt liv og blant annet er svært hesteinteressert, vil ha en slutt på mistenkeliggjøring på valgdagen. Hennes personlige assistent påvirker ikke hva hun skal stemme, fastslår hun. (Foto: Privat)

Krever å få stemme uten å bli overvåket

Da Monica Salvanes skulle stemme ved kommunevalget, krevde en valgfunksjonær å få være med inn i avlukket for at hun ikke skulle være alene med sin egen assistent. Nå har hun klaget til staten på det hun opplever som diskriminerende overvåkning.

Ivar Kvistum
Publisert 19.09.2019 09:45

– Jeg har stemmerett. Om staten dermed mener jeg er i stand til å stemme ved valg, skal jeg også klare det uten å bli overvåket, konstaterer Monica Salvanes (46) fra Karmøy i Rogaland.

Hun bruker elektrisk rullestol etter at hun ble ryggmargsskadd for 30 år siden.

På valgdagen møtte hun opp for å avgi stemme ved kommune- og fylkestingsvalget, slik hun gjør hver gang det er valg.

Hun hadde med seg sin brukerstyrte personlige assistent, som bistår henne med praktiske gjøremål som hun på grunn av skaden ikke kan utføre selv.

I valgavlukket bistår assistenten med å finne fram de listene Monica Salvanes ønsker, og å sette kryss og strykninger ved de kandidatene som hun ønsker å kumulere. Assistenten bretter også listen sammen, men Salvanes legger den selv i urnen.

Ingenting foregår uten at Salvanes selv har full oversikt over.

Ikke lettpåvirket

Men en valgfunksjonær krevde likevel å få være med inn i avlukket sammen med Salvanes og assistenten.

– Hun sa det var for å se til at jeg ikke skulle bli påvirket, forteller hun.

Det hjalp ikke at Monica Salvanes protesterte og forklarte hva som er assistentens rolle og funksjon.

– Assistenten er mine hender, ikke min støttekontakt. Jeg har intervjuet og ansatt henne selv, og det er jeg som er arbeidsleder for assistentene. Ikke er jeg spesielt lettpåvirket heller, etter å ha kjempet for mine egne rettigheter i over 30 år, sier hun til Handikapnytt.

Assistenten er mine hender, ikke min støttekontakt.

Hun opplevde situasjonen som diskriminering av både seg selv og assistenten, ikke minst fordi valgfunksjonæren avslo hennes oppfordring om å bli med også samboeren hennes og døtrene inn i avlukket da de skulle stemme.

Monica Salvanes fotografert ute i rullestolen.

DISKRIMINERENDE: – Assistenten er mine hender, ikke min støttekontakt, fastslår Monica Salvanes. (Foto: Privat)

Ved tidligere valg har hun også opplevd andre varianter av krav. En gang ble også assistenten nektet å være med inn. Dermed måtte valgfunksjonæren bistå alene, enda hun overhodet ikke kjente Monicas assistansebehov. Det fungerte ikke særlig godt.

– Mange kan bli så usikre i slike situasjoner at de ender med ikke å stemme i det hele tatt, tror hun.

Regine Elvevold fra Tromsø opplevde det samme som Monica Salvanes. Les hennes innlegg i Handikapnytt her: JEG FIKK IKKE VÆRE ALENE MED ASSISTENTEN I VALGAVLUKKET

Klager til departement og ombud

Nå har Monica Salvanes skrevet klagebrev til både Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Norges Handikapforbund, der hun ber om at hun selv og andre i samme situasjon kan ha med assistenten i valgavlukket uten å måtte ha med en vakt.

– Jeg ber myndighetene anerkjenne at en BPA-assistent er godt nok i en slik sammenheng. Det er mitt valg og mitt privatliv, så hvorfor skal jeg bli overvåket når andre ikke blir det. Jeg vil bli likestilt med andre, sier hun.

Jeg ber myndighetene anerkjenne at en BPA-assistent er godt nok i en slik sammenheng.

«Utidig press»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte et svarbrev etter en drøy uke, der de skriver at valgfunksjonæren fulgte de bestemmelsene som står i valgloven. Velgere med «alvorlig psykisk eller funksjonshemning», kan ha med en ekstra hjelper blant personene som er til stede i valglokalet. Men en valgfunksjonær, som har taushetsplikt, må uansett være til stede «for å beskytte velgeren mot utidig press».

«Etter dagens valglov er det ikke anledning for en velger til å avgi stemme ved hjelp av sin assistent alene, uten at en valgfunksjonær er med i tillegg. Bestemmelsene i valgloven er generelle og gjelder et stort antall velgere, og skal sikre at velgeren får uttrykt sin vilje uten noen form for press fra andre», skriver departementet, men legger til:

«Vi har forståelse for at det i enkelte tilfeller kan virke uforholdsmessig inngripende for enkelte velgere.»

Vi har forståelse for at det i enkelte tilfeller kan virke uforholdsmessig inngripende for enkelte velgere.

Valgloven
  • Bestemmelsen om at en valgfunksjonær må være med inn i avlukket, er regulert i Valglovens paragraf 8–4, åttende ledd, som lyder slik:
  • «Velger som har behov for det, kan selv be stemmemottaker om å få hjelp ved stemmegivningen. Velger med alvorlig psykisk eller fysisk funksjonshemning kan selv peke ut en ekstra hjelper blant de personer som er til stede i valglokalet. Stemmemottaker skal gjøre hjelperen oppmerksom på at vedkommende har taushetsplikt (...)»

Lager ny lov

Departementet peker også på at det er nedsatt et valglovutvalg som skal se på alle sider ved valgordningen og -gjennomføringen. Utvalget skal blant annet se på bestemmelser for tilgjengelighet og assistanse i valglokalet og har hatt møter med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Norges Blindeforbund for å få innspill.

Forslag til ny valglov skal etter planen sendes på høring desember neste år.

Nye løsninger

Monica Salvanes kommer til å benytte klageadgangen som departementet opplyser om. Og hun håper både Likestillings- og diskrimineringsombudet og Norges Handikapforbund kan være med på kravet om endringer.

Selv ser hun flere konkrete løsningsmuligheter:

– De kunne begynne med selve valgavlukket. De sier det er universelt utformet, men jeg lurer på hvem det er utformet for. Om det hadde vært 100 prosent tilrettelagt, kunne langt flere enn i dag klart å stemme uten noen form for assistanse. Digitalisering av valgsystemene kan også være en løsning, sier hun.

En annen utfordring er hvordan valgfunksjonærer skal kunne skille mellom dem som står i fare for å bli manipulert av ledsagere og dem som ikke gjør det. Her har ikke Salvanes noe entydig svar.

– Dette er departementets oppgave å løse. Jeg skjønner at valgsystemet må beskytte dem som kan bli påvirket av andre. Men myndighetene må også skjønne at funksjonshemmede er ulike, og jeg snakker først og fremst min sak. Det virker som de behandler alle likt fordi det er den enkleste løsningen for dem.  sier Monica Salvanes.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.