Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Langt igjen til målet for brukerstyrt personlig assistanse
Veksten i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse har vært langt lavere enn forventet etter at ordningen ble rettighetsfestet, viser ny rapport.
Det er et gap mellom den politiske intensjonen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og den faktiske tilstanden.
Dette er hovedkonklusjon i Uloba – Independent Living Norges «Tilstandskartlegging 2019», som ble presentert under Likestillingsuka 2020, i regi av organisasjonen.
Tilstandskartleggingen er en dokumentasjonsrapport om personlig assistanse i Norge, slik status er fem og et halvt år etter at den individuelle retten til BPA ble lovfestet.
Den bygger både på en spørreundersøkelse blant 433 personer med assistansebehov og offisielle tall.
Beskjeden vekst
Blant funnene i rapporten er at antallet aktive BPA-vedtak har økt med 624 fra rettigheten ble innført i 2015 og fram til utgangen av 2019, da det var 3605 personer med BPA i Norge.
Dette er en langt mer beskjeden vekst enn det regjeringen la til grunn da rettigheten ble vedtatt. Da var det beregnet at 14 500 personer var i målgruppa for rettigheten, altså at de har et assistansebehov på mer enn 25 timer praktisk bistand per uke.
Få med mindre vedtak
I tillegg kommer alle dem som kan ha BPA uten å være omfattet av rettigheten, altså at de har et assistansebehov på mindre enn 25 timer i uka.
Ulobas rapport viser at det har vært en svak vekst i antallet BPA-vedtak for folk med behov under 25 timer i uka.
Antallet aktive BPA-vedtak for folk i denne gruppen har økt med bare 55 på fem år, fra 1734 ved utgangen av 2014 til 1789 ved utgangen av 2019.
Dette til tross for politiske føringer om at kommunene skal satse på BPA også for søkere med lavt til middels assistansebehov.
I rapporten kommer det også fram at det finnes 74 norske kommuner der ingen funksjonshemmede har BPA.
Ikke likestilling
Videre viser rapporten blant annet:
- I 2019 omgjorde fylkesmennene hele 39 prosent av klagene på kommunenes BPA, vedtak, noe som utgjør 110 av 281 klager.
- 39 prosent av de spurte opplever at kommunenes saksbehandling er i strid med intensjonen om å møte BPA-søkere som innbyggere som trenger assistanse for å bli likestilt.
- 37 prosent opplever at kommunenes saksbehandling er i strid med intensjonen om å innvilge tilstrekkelig assistanse til å sikre likestilling.
- Kun 27 prosent av de spurte i arbeidsfør alder er i lønnet arbeid. Men 86 prosent av dem som står i lønnet arbeid, og som har BPA, mener BPA er avgjørende for at de kan stå i arbeid.
