Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
6800 barnefamilier får rett til BPA
Barnefamilier er vinneren i rettIghetskampen, mens eldre funksjonshemmede over 67 år ikke får del i retten til brukerstyrt personlig assistanse.
Da den rødgrønne regjeringen sendte sitt forslag til rettighetsfestet brukerstyrt personlig assistanse (BPA) på høring, var det beregnet at 7500 personer i landet ville bli omfattet av den nye rettigheten. Så mange – i aldersgruppen under 67 år – mottar nemlig mer enn 25 timer praktisk bistand i uken i dag.
Med lovforslaget som helse- og omsorgsminister Bent Høie nå har sendt til Stortinget, er gruppa som beregnes omfattet av rettigheten, økt til 14 500 personer, altså nesten en dobling. Dette henger sammmen med at timer til støttekontakt og avlastning nå skal regnes med når man teller hvor mange timer hver bruker mottar.
Og brukerne av støttekontakt og avlastning er i stor grad familier med hjemmeboende, funksjonshemmede barn.
Blar opp en halv milliard
Ifølge lovforslaget er det mangelfull informasjon om hvor mange foreldre dette vil omfatte. Et øvre anslag er hvor mange foreldre med hjemmeboende barn under 18 år som vil kunne få rett til BPA, er antallet barn med forhøyet hjelpestønad som følge av særlig stor pleietyngde, i de to høyeste satskategoriene. Ifølge statistikk fra Nav utgjør dette 6800 barn i 2012.
LES OGSÅ: STYRKER BPA FOR 300 MILLIONER
Denne utvidelsen kommer til å koste penger. Regjeringen anslår at en utvidelse av rettigheten til å omfatte støttekontakt og avlastning vil øke kommunenes kostnader det første året med 300 millioner kroner. Det neste året, altså i 2016, vil kostandene øke med ytterligere 200 millioner kroner, altså en halv milliard per år.
Det aller meste av denne kostnadsøkningen vil ifølge beregningene komme som følge av at etterspørselen etter kommunale tjenester – i form av BPA – fra barnefamilier vil øke.
Departementet tar også høde for at BPA-assistenter lønnes høyere enn støttekontakter, og at det vil oppstå «smådriftsulemper».
Ifølge en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet vil kommunene bli kompensert for de økte kostandene gjennom budsjettrammen.
Eldre står utenfor
Mens barnefamilier med behov for avlastning og støttekontakt kommer ut som vinnere av regjeringens lovforslag om rettighestfesting av BPA, står eldre over 67 år igjen som tapere. De vil nemlig ikke få del i den individuelle rettigheten, uansett hvor mange timer praktisk bistand de har behov for.
Årsaken som oppgis, er rett og slett frykten for at det skal bli for mange eldre som får rett til BPA, noe som blir en kostnadsbombe for kommunene.
«Dette vil kunne medføre at en stadig større del av kommunenes tjenestebudsjett blir bundet opp til BPA og dermed unndratt kommunenes mulighet til fleksibel forvaltning i takt med løpende eller raskt skiftende omsorgsbehov hos andre brukere», heter det i proposisjonen.
Skal fortsatt vurderes
Dette betyr ikke at ingen over 67 vil få BPA heretter. For det første tar du med deg rettigheten over aldersgrensa dersom du er 66 år og får et vedtak om BPA med to års varighet. For det andre vil kommunene fortsatt ha plikt til å vurdere om tjenesten bør organiseres som BPA. Dette gjelder for alle brukere som ikke kommer inn under den nye rettigheten, også de som er over 67.
LES OGSÅ: – DISKRIMINERENDE ALDERSGRENSE
«Vi ser også at kommunenes tilbud om BPA til brukere over 67 år øker. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor tillit til at kommunene også vil tilby brukerstyrt personlig assistanse til brukere over 67 år, særlig i de tilfellende er brukeren tidligere har hatt denne typen organisering av praktisk bistand, og ordningen fremdeles vurderes som forsvarlig», skriver departementet.
