Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Roger Amundsen sitter ved et møtebord.
ÅPNERE SAMFUNN: Når kontorene lukker dørene stadig oftere, så er det mange av dem som trenger hjelp, som ikke får det, sier Roger Amundsen i Landsforeningen for slagrammede. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

Mener digitaliseringen av Nav rammer dem med størst behov for hjelp

Nav prøver å få brukerne over på digitale tjenester. Det vil ramme dem som sliter mest med å bruke data, advarer kritikere.

Georg Mathisen
Publisert 01.05.2018 20:34

– Vi mister retten til å få hjelp, mener Roger Amundsen.

Lederen i Landsforeningen for slagrammede snakker for en gruppe der mange sliter med å få kontakt med nettopp dem som skal hjelpe.

Flere hundre tusen nordmenn bruker ikke PC og er ikke på internett.

Samtidig låser Nav kontordørene og prøve å få flest mulig over på digitale tjenester.

Problemet er at de digitale skillene ofte rammer dem som trenger offentlige tjenester mest.

– Problemet er at de digitale skillene ofte rammer dem som trenger offentlige tjenester mest, sier seniorforsker Petter Bae Brandtzæg hos Sintef.

Verst i Norge

– Da er det et paradoks at man designer disse tjenestene primært for dem som i utgangspunktet greier seg best; for dem som allerede er på digitale flater. Det er dem man tenker på når man gjør den store digitaliseringen av Norge, mens man glemmer dem som står utenfor.

Sintef-forskeren mener at problemet er ekstra stort nettopp i Norge. Bare et par land i Europa har innbyggere med bedre digitale ferdigheter.

Portrettfoto av Ole Petter Bae Brandtzæg

SVART-HVITT: Sintef-forsker Ole Petter Bae Brandtzæg vil ha mer fleksibel tenking og mener at de digitale skillene ofte rammer dem som trenger offentlige tjenester mest. (Foto: Privat)

Samfunnet tilpasser seg, og dermed blir det enda vanskeligere for dem som ikke behersker skjerm og tastatur.

– I Hellas kan man fortsatt gå til banken eller til et offentlig kontor og møte et fysisk menneske. I Norge er dette nesten blitt umulig, sier han.

Brandtzæg mener at spesielt Nav bør tilpasse seg dem som ikke har digitale ferdigheter.

– Nav skal jo gi tjenester til folk som faller utenfor i utgangspunktet, sier han.

– Aldri 100 prosent digital

Roger Amundsen ser problemet hos mange slagrammede.

– Vi mener bestemt at det blir feil av Nav å ha alt digitalt. De som ikke klarer å bruke fingrene og hendene, de som har problemer med synet, de som bor alene og ikke har mulighet til å få hjelp av noen – de får ikke hjelp, hevder han.

Amundsen oppfordrer til å tenke mer på faktisk å hjelpe dem som trenger det. Når Nav-kontorene har kortere og kortere åpningstid, får de ikke hjelp.

– For dem som har behov for det, er det viktig å ha bedre åpningstider på kontorene. Vi klarer aldri å få til en helt digital verden med alle de diagnosene som finnes, sier han.

For dem som har behov for det, er det viktig å ha bedre åpningstider på kontorene. Vi klarer aldri å få til en helt digital verden med alle de diagnosene som finnes.

Les også at den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas stadig må bistå mennesker som ikke klarer å bruke Navs selvbetjeningsløsninger: MØTER VEGGEN PÅ NAVS NETTSIDER

– De fleste klarer det

Men ikke alle er enige i at problemene er store. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) mener at digitaliseringen i Nav kan gi mange muligheter og løsninger som er bra for brukerne.

– Vi er også opptatt av at økt digitalisering skal frigjøre ressurser til oppfølging av Nav-brukere med større og sammensatte oppfølgingsbehov, og da fra veiledere og andre som følger opp gjennom personlig kontakt og møter, sier seniorrådgiver Grete Crowo.

Elisabeth Wilhelmsen, som arbeider i Norges Handikapforbund Oslo med «hjelp til selvhjelp», opplever også at de fleste klarer å bruke de digitale tjenestene.

– Jeg har fått tilbakemeldinger på at flere synes det er enklere å benytte tjenesten nå som den har blitt digital. Da er den bedre tilrettelagt for personer med motoriske problemer. Den eneste gruppen jeg har fått tilbakemelding fra at synes at det har blitt verre, er synshemmede, forteller Wilhelmsen.

Data-fakta
  • En av ti nordmenn bruker ikke e-post, og en av tre klarer ikke å bruke et tekstbehandlingsprogram.
  • Ifølge Statistisk sentralbyrå er det over 800 000 nordmenn over 16 år som mangler digitale ferdigheter.
  • 400 000 føler seg utenfor på grunn av teknologiutviklingen.

Nav: – Ring!

Seksjonssjef Ole Morten Pünther i Nav henviser dem som ikke kan bruke de digitale løsningene på nettsidene, til å ringe Navs kontaktsenter.

– Kontaktsentrene har spesialister med gode kunnskaper om Navs tjenester. Hvis dette ikke er tilstrekkelig, så kan man få time hos Nav-kontoret. Det kan kontaktsenteret ordne, sier Pünther.

Han fastslår at det meste av hjelpen skal gis på forhåndsavtalte møter, men at kontorene fortsatt har muligheter for drop-in til bestemte tider.

Fleksibelt

Sintef-forsker Petter Bae Brandtzæg oppfordrer til å ha mer enn én tanke i hodet samtidig:

– Vi har en tendens til å tenke veldig svart-hvitt om digitalisering. Vi tenker ikke på at det også kan innebære fleksibilitet. Det kan utnyttes på en mye bedre måte. Fleksibiliteten gjør at oppgavene kan løses på mange forskjellige måter ut fra hvilket behov hver enkelt har, sier han.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.