Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Mødre ofrer lønn og arbeidsliv for funksjonshemmede barn
Mødre til barn med nedsatt funksjonsevne tjener mindre enn fedre, viser ny rapport.
(NTB og Handikapnytt:) En forskergruppe har sett på hvordan inntekt og sysselsetting påvirker foreldrene til barn med nedsatt funksjonsevne. Resultatet viser at mødre tjener mindre.
– Desto mer alvorlig barnets tilstand var, jo mer sannsynlig var det at moren jobbet mindre og hadde nedsatt inntekt, heter det i en forskningsartikkel fra Folkehelseinstituttet (FHI).
Forskningsartikkelen er utarbeidet i samarbeid mellom Oslo Met og FHI.
Fedrene fortsetter i fulltid
– Dette tyder på at fedre i større grad fortsatte å jobbe fulltid. Det er også i tråd med tidligere funn på området, heter det i artikkelen.
Les mer: – MØDRENE DROPPER HELTIDSARBEID, MEN DET ER IKKE FOR Å SLAPPE AV
Mødre til barn med alvorlige funksjonsnedsettelser hadde en tendens til å skifte fra fulltid til deltidsstillinger etter fødsel.
Forskerne ble overrasket over at forskjellene økte da barna nådde skolealder.
Generelt sett ble det ikke funnet noen tilsvarende nedsatt arbeidskapasitet for fedre til barn med alvorlig nedsatt funksjonsevne som for mødrene.
Forskerne har sett på data fra over 273.000 foreldre til barn født mellom 2004 og 2011. Her har også opplysninger om foreldrenes arbeidssituasjon og inntekt fra fire år før fødsel til ti år etter fødsel blitt hentet inn. Det er blitt sett på familier som har barn både med og uten nedsatt funksjonsevne.
«Meromsorg»
– Ingen overraskelse, men fint å få det dokumentert, sier leder Annette Jensen i Handikappede Barns Foreldreforening (HBF) til Handikapnytt.
HBF er en landsforening tilsluttet Norges Handikapforbund som arbeider for å ivareta interessene til barn med funksjonsnedsettelse, deres foreldre og pårørende for å bedre barnas oppvekstvilkår og hele familiens livsvilkår.
– Vi i HBF kaller det «meromsorg». Det handler om at forskjellen mellom våre barn og andre barn øker med alderen, uten at tjenestene fra kommunene øker tilsvarende. Når barna forlater det trygge fellesskapet i barnehagen og begynner på skolen, må vi foreldre hele tiden passe på: får de spesialundervisning som de skal? Blir de inkludert? forklarer Annette Jensen.
Vi i HBF kaller det «meromsorg». Det handler om at forskjellen mellom våre barn og andre barn øker med alderen, uten at tjenestene fra kommunene øker tilsvarende.
Forsterker samfunnets holdninger
Når det i størst grad er mødrene som utøver denne meromsorgen, handler det mye om at tradisjonelle familie- og kjønnsrollemønstre går igjen og forsterkes.
– Det er fortsatt slik at mange ser det som mest naturlig at mor tar de omsorgsoppgavene. Her er vi helt vanlige familier og gjenspeiler holdningene som finnes i resten av samfunnet. Vi ser det også i arbeidslivet at det er større aksept for at mødre tar fri på grunn av omsorgsoppgaver hjemme, sier hun.
Så dersom samfunnet og myndighetene vil legge til rette for større likestilling mellom foreldre som har barn med funksjonsnedsettelser, er nøkkelen å sikre gode støtteordninger.
Og dessuten:
– Oftest er det slik at hjelpeapparatet ringer til mor. Mor blir sett. Far blir oversett. Da er det ikke helt unaturlig at han trekker seg mer unna.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!