Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Nå går alle sammen på samme skole

Av: Bengt Sigvardsson Foto: Bengt Sigvardsson
Publisert 13.02.2017 20:36

Endelig får døve Mary Banda (15) gå på vanlige skoler sammen med andre jevnaldrende. Handikapforbundet i Norge er pådriver for prosjektet som skal gjøre skolene i Zambia inkluderende.

Det er lunsjtid på grunnskolen Riverview i Kazungula-distriktet sør i Zambia.

Et tjuetall jenter i lyseblå skoleuniformer sitter ved et langbord i et av klasserommene og snakker sammen. Noen bruker ord. Andre bruker tegnspråk.

– Det var først da jeg begynte på denne skolen at jeg lærte meg tegnspråk og kunne henge med i undervisningen. Jeg kan til og med samtale på tegnspråk med mine hørende klassekamerater, forteller 15-årige Mary Banda, som er døv.

Skolen er en av seks pilotskoler i tre distrikter i Zambia som inngår i Norges Handikapforbunds integrasjonsprogram for barn med funksjonsnedsettelser i vanlige skoler.

Prosjektet startet i januar 2016 og er en del av NHFs program for inkluderende samfunnsutvikling, som har vært drevet i Zambia siden 2009.

Les også hvordan strengere krav fra norske myndigheter setter Handikapforbundet og andre funksjonshemmedes organisasjoner på prøve: NÅ BLIR SOLIDARITETEN DYRERE

Målet er at også andre skoler i Zambia skal bli inkluderende. Så langt er 373 elver med funksjonsnedsettelser blitt integrert i en av de seks pilotskolene.

Lære av hverandre

Mange funksjonshemmede barn går ikke på skolen. Andre går på spesialskoler eller i spesialklasser. Noen er på vanlige skoler, men får ingen særlig støtte.

Mary flyttet til Kazungula fra Chipata i det østlige Zambia i desember 2015.

– Jeg gikk i en vanlig skole i Chipata i fem år, men lærte nesten ingenting. Jeg fikk ingen ekstra hjelp, og det fantes ingen spesiallærere, forteller hun.

LES OGSÅ: SØR-AFRIKANSKE UNGE FILMER SIN EGEN VIRKELIGHET

17 elever med nedsatt funksjonsevne har begynt på Riverview-skolen, som har 1090 elever. Seks er døve, tre er synshemmede og tre har bevegelsesutfordringer. De øvrige har kognitive funksjonsnedsettelser.

11 år gamle Grace Simasiku sier at de nye elevene gjør skolen bedre og rikere:

– Vi har mye å lære av hverandre. Jeg har lært meg litt tegnspråk og kan kommunisere med døve elever. Jeg håper også å kunne lære meg litt punktskrift, sier Grace.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)


ALLE SAMMEN SAMMEN: Elever på Riverview-skolen i Kazungula-distriktet i det sørlige  Zambia. Skolen er en av seks som inngår i Handikapforbundets program for å inkludere barn med funksjonsnedsettelser i vanlige skoler.

Lærere deler kunnskaper

Før programmet startet opp, fikk utvalgte lærere opplæring i integrert undervisning. De delte siden sine kunnskaper til andre kolleger.

Også spesiallærere måtte ha ny kunnskap, ettersom de bare har undervist i spesialklasser eller spesialskoler – ikke i klasser er alle går sammen.

I et av klasserommene sitter grunnskolelærer Mushokabaaji Mike med to av skolens tre spesiallærere: Mumba Thandiwe, som er spesialisert på punktskrift, og Chisanga Doreen, som er døvepedagog.

– Nå blander alle lærerne ulike undervisningsmetoder i timene, forteller Mumba.

Til å begynne med fryktet Mushokabaaji at det skulle være kommunikasjonsproblemer med døve elever.

– Men spesiallærerne har lært oss det grunnleggende i tegnspråk, og vi kommer til å utvikle oss videre, sier han.

Skolen har 24 lærere. I gjennomsnitt er det 75 elever i hver klasse. Det finnes ikke nok benker til alle. Mange elever må sitte på gulvet.

– Jeg så det som en stor utfordring å få flere elever som dessuten ville behøve individuell hjelp. Men vi har lagt om undervisningen og satser mer på gruppearbeid. Elevene er svært hjelpsomme, sier Mushokabaaji.

– Siden dette er en integrerende skole, lærer jeg også de hørende elevene det grunnleggende i tegnspråk, sier Chisanga.

Lærerne synes at integrasjonen fungerer bra, men det finnes fortsatt noen uløste utfordringer. Noen ramper er bygd, men toalettene er fortsatt ikke tilpasset.

– Og vi har ingen lærebøker i punktskrift, bare en braille-skrivemaskin. Før hver time må jeg oversette alt undervisningsmateriell til braille, sier Mumba.

Forandring innenfra

Noen mil sørvest for skolen ligger byen Livingstone, der Handikapforbundet har sitt CBR-senter. Der møter jeg Alick Nyirenda, seniorrrådgiver på CBR-programmet, og programassistent Edward Mupotola.

– Funksjonshemmede barn som får undervisning på spesialskoler, er en liten og privilegert gruppe. Spesialskolene ligger langt hjemmefra, og foreldrene må betale store summer for transport eller om barna skal bo på internat, sier Alick.

Det finnes 129 skoler i Kazungula-distriktet. Bare én av dem har en spesialklasse. De seks pilotskolene i prosjektet ble valgt ut etter bestemte kriterier, for eksempel avstand til byer, tilgjengelighet og menneskelige ressurser.

– De utvalgte skolene behøvde ikke gjennomgå noen større endringer, bare noen små modifiseringer. Vi begynte med utdanning av lærere, ikke med den fysiske infrastrukturen. Den kommer til å bli gradvis tilpasset, sier Edward.

En gruppe observatører, blant annet med myndighetspersoner, lærere og rektorer, driver jevnlig kvalitetskontroll på skolene. Neste skritt er å opprette lokale skoleintegrasjonsteam.

– Gradvis skal de ta over observatørenes ansvar. Forandringene skal komme gjennom landsbyfolket selv, ikke gjennom oss, sier Edward.

Mobiliserer foreldre

– Vi utdanner og engasjerer viktige personer i landsbyene, for eksempel høvdinger, medisinmenn og religiøse ledere. Dernest finner vi nøkkelpersoner som vi trener til å bli CBR-frivillige, sier Alick.

De frivillige oppsøker barn med funksjonsnedsettelser og ser til at de får utdanning, rehabilitering og andre tjenester.

– Og vi oppmuntrer foreldrene til å gå sammen i foreldregrupper som krever at barna deres får rettighetene sine, forklarer Alick.

Gjennom CBR-prosjektene spres kunnskap om funksjonshemmedes rettigheter. Fordommer knuses. Stadig flere funksjonshemmede barn begynner på skolen.

– Foreldre som ikke lar barna sine gå minst sju år på skole, bryter dessuten loven og risikerer straff, påpeker Edward.

 


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.