Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Mann sitter på bakken, holder fram hatten og holder opp en plakat med ordet handikap skrevet på et scrabble-brett.
MYTE: Det stemmer ikke at ordet handikapnytt handler om å stå med lua i hånda og tigge. Ordet stammer fra et engelsk spill på 1600-tallet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Nei, ordet handikap handler ikke om å stå med lua i hånda

Mange tror at ordet «handikap» kommer fra «cap in hand», som gir assosiasjoner til å stå med lua i hånda og måtte be om noe. Men det stemmer ikke.

Britt Knutsdatter Arnhøy
Publisert 23.03.2022 14:52

Faktisk er det motsatt.

Ordet handikap kommer fra engelsk «hand in cap» – hånd i lue – etter et spill der det ytes et handikaplignende vederlag til spilleren med svakest utgangspunkt.

Dette er blant annet forklart i Det Norske Akademis Ordbok, og forklaringen bekreftes av Daniel Gusfre Ims, seksjonsleder i Språkrådet.

– Det viser til et spill fra 1600-tallet, der en får et vederlag for posisjonen sin. En utjevning. Senere ble det overført til idrett, blant annet hesteveddeløp, der favorittene fikk en ulempe ved å bære ekstra vekt. Og det er fra denne typen bruk at ordet er blitt overført til funksjonshemning, sier Ims.

Slik spiller du hand-in-cap

Det uavhengige engelske faktasjekk-nettstedet Snopes.com har gått ordet nærmere etter i sømmene og avliver myten om «lua i hånda»-betydningen.

De forklarer spillet som det finnes nedtegnelser om så langt tilbake som til 1653: For å spille hand-in-cap kreves tre personer, to spillere og en dommer. Spillet begynte med at alle tre la penger i en cap. Deretter ville de to spillerne tilby en «vare» han/hun trodde den andre spilleren kunne ønske seg. Dommeren ville inspisere «varen» og sette en pengeverdi for forskjellen mellom verdien av de to «varene», og dermed mer eller mindre utligne transaksjonen.

Den som tilbød den mindre verdsatte gjenstanden, måtte også punge ut med beløpet bestemt av dommeren. Når vurderingen var ferdig, ville de to spillerne stikke hånda i lomma og ta fram penger fra eller ikke, avhengig av om de var fornøyde med det foreslåtte byttet. (Disse pengene var kun symbolsk; et visuelt bevis på intensjonen om å «kjøpe» den andres gjenstand/vare.)

Hvis begge trakk opp mynter fra lomma, ble utvekslingen fullført og dommeren tok innsatsen. Hvis ingen av dem trakk opp mynter, tok dommeren også innsatsen, selv om utvekslingen ikke ble gjort. Men hvis bare én trakk opp mynter, hadde han rett på innsatsen, selv om utvekslingen ikke ble gjort.

Over tid ble navnet på spillet forkortet fra hand-in-cap til hand i’cap, deretter handicap – på norsk handikap.

Les også: NÅR NAVNET ER ET HANDIKAP

Utjevne forskjeller

Betydningen av ordet utviklet seg, og det ble brukt om innsatsen for å gjøre en konkurranse mer rettferdig. I det originale spillet «hand-in-cap» ble denne utjevningen utført ved at eieren av den mindre verdifulle gjenstanden la fram et kontantbeløp for å bringe verdien av begge varene/sidene i den foreslåtte transaksjonen i balanse.

I idretten ble utjevningen utført den andre veien, med de sterke som kom ned for å møte de svake. I hesteveddeløp, for eksempel, ville utjevningen bli utført ved å legge til en vekt under salen på den raskere hesten for å få ferdighetsnivået ned til de andres.

På samme måte ville favoritten i en løpekonkurranse få en ulempe ved å måtte starte lenger bak enn de andre, eller kanskje fra samme utgangspunkt – når de andre hadde fått et forsprang.

Handikap ble dermed et begrep for å utjevne feltet ved å gi den eller de sterkere deltakerne en ulempe. Fra å være et navn på et spill ble begrepet til en måte å utligne en konkurranse på, og deretter og synonymt med «pålagt hindring» og etter hvert bare «hindring».

Nok en gang ekspanderte bruken av ordet: Fra å være et sportslig begrep gikk det inn i hovedstrømmen av språket. Skilt fra sine spillreferanser, ble betydningen «en fysisk begrensning’, en forlengelse av betydningen ‘hindring’.

Ærbødighet og ydmykhet

«Cap in hand» – lua i hånden – kommer derimot fra skikken med å ta av lua som et tegn på respekt, ærbødighet eller høflighet. Uttrykket er nevnt i nedtegnelser fra 1565 der de refererer til underkastelse for en dommer. Deretter utviklet det seg til å bety «å be en annen om en tjeneste».  I dag har «cap in hand» mistet sin opprinnelige betydning og betyr «å ydmykt søke en tjeneste».

Kilder: Snopes.com, Det Norske Akademis Ordbok og The Compact Oxford English Dictionary

***

Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Handikapnytt 06/21.
Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.
Klikk her for å bli medlem.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.