Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Ny lovforankring ble ingen mirakelkur for kommunale råd
For fire år siden ble kommunale råd for funksjonshemmede forankret i kommuneloven. Lite tyder på at det har ført til veldig store endringer i hvordan de fungerer i praksis. Nå er nye råd i ferd med å bli oppnevnt.
Etter kommune- og fylkestingsvalget tidligere høst er nye kommunale råd for personer med funksjonsnedsettelse i ferd med å komme på plass i alle norske kommuner.
Dette er rådgivende medvirkningsorganer i kommuner og fylkeskommuner. Alle saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelse, legges fram for rådet. Rådet kan også ta opp saker på eget initiativ.
Formålet med ordningen er å bidra til medvirkning i saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelse.
Les også: ER DU NY I DET KOMMUNALE RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE? DETTE MÅ DU VITE
Inn i kommuneloven
Den forrige fireårsperioden har vært den første der rådene for funksjonshemmede har vært forankret i kommuneloven, sammen med ungdomsråd og eldreråd. De aller fleste kommuner hadde råd tidligere også, men en hensikt med å plassere dem i kommuneloven var å gi dem høyere status og understreke rådsmedlemmenes rolle som folkevalgte.
Men det er ikke nødvendigvis slik at den nye lovforankringen har skapt noen revolusjon i hvordan rådene fungerer.
Finner få endringer
I fjor gjennomførte Høgskolen i Innlandet og Nordlandsforskning en kartlegging av hvordan rådene fungerer.
«Det er vanskelig å påvise noen vesentlige endringer i rådenes aktivitet som følge av forankringen i kommuneloven», heter det i rapporten, som ble skrevet på oppdrag fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir).
Kartleggingen viser at ni av ti rådsledere mener at de ikke har opplevd praktiske endringer som er begrunnet i kommunelovens bestemmelser.
Men i det minste fant forskerne at flere råd nå har ledere som selv representerer funksjonshemmede. Det kan være en konsekvens av at rådene nå konstituerer seg selv.
Forskerne fant også tegn på at rådene i en del kommuner har fått økt status og legitimitet. De framstår med andre ord mer som en del av det kommunale styringssystemet.
Det er helst slik at de kommunene som var flinke før, fortsatt er de som er flinkest til å gi rådene gode arbeidsbetingelser.
Ikke noe sesam-sesam
Inntrykket av at den nye lovforankringen ikke har ført til veldig store endringer i praksis, bekreftes av daglig leder Janne Skei i Safo – Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner.
– Lovforankringen i seg selv har ikke vært noe sesam-sesam, sier Janne Skei til Handikapnytt.
Og hun utdyper:
– Erfaringen så langt er at det har gitt mer bevissthet om rådsarbeidet i noen kommuner. Men det er helst slik at de kommunene som var flinke før, fortsatt er de som er flinkest til å gi rådene gode arbeidsbetingelser.
Janne Skei forklarer at rådene fungerer veldig ulikt fra kommune til kommune.
– Vi ser alle avskygninger, konstaterer hun.
Tidlig og tett involvering
Denne høsten er nye rådsrepresentanter i ferd med å komme på plass for de neste fire årene. Så hva skal til for at et kommunalt råd for funksjonshemmede skal fungere godt?
– Det er utrolig viktig at kommunene vet hva loven sier om hva et råd er og hvordan det skal fungere, understreker Janne Skei.
Det aller viktigste er at rådene blir involvert tidlig og tett i de sakene de skal uttale seg om, på vegne av funksjonshemmede.
– Her er fortsatt en del kommuner ikke flinke nok. Rådene får sakene helt på tampen, etter at de fleste mulighetene for påvirkning er stengt, sier Skei.
Hun mener det er helt sentralt å få til et godt samarbeid mellom politikerne i kommunen, administrasjonen og rådsmedlemmene.
– Rådene bør bruke anledningen tide har til å invitere inn politikere og administrasjonen til å forklare sakene. Be om møter med ordfører og kommunestyre. For at ikke alle skal bli sittende på hver sin tue, er det viktig med gode kommunikasjoner på tvers, sier hun.
Funksjonshemmede bør ha lederen
Hun understreker også hvor viktig sammensetningen av rådene er. Det er kommunestyrene som formelt oppnevner rådene, etter innstilling fra administrasjonen i kommunen. Paraplyene av funksjonshemmedes organisasjoner – Safo, FFO og Unge funksjonshemmede – gir innspill og forslag på aktuelle kandidater fra sine egen rekker og følger opp rådsrepresentantene med opplæring og støtte.
– Det er veldig viktig at det er et flertall av representanter fra organisasjonene i rådene. Og at organisasjonene – og ikke politikerne – har ledervervet, understreker Janne Skei.
Men samtidig må også representantene med bakgrunn fra organisasjonene forstå at de representerer alle funksjonshemmede i kommunen – ikke bare den grupperingen de selv kommer fra.
For eksempel: En rullestolbruker i rådet skal ikke bare tale bevegelseshemmedes sak, men være like bevisst på å løfte problemstillinger som er viktige for utviklingshemmede, synshemmede og så videre.
Janne Skei understreker derfor hvor viktig det er at rådsmedlemmene får god opplæring slik at de er rustet til oppgaven.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
