Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Ordet i sin makt
Da Caspar Eric ga ut diktsamlingen «Nye balancer», satte han selv undertittelen «Handicapdigte» for å ta kontroll over språket. Han visste at ellers ville andre uansett ta i bruk begrepet.
Dette er en redigert versjon av intervjuet med Caspar Eric fra Handikapnytt nr 3 – 2024.
På Norsk Litteraturfestival på Lillehammer i slutten av mai 2024 kunne publikum høre ham snakke om hvordan han som synlig funksjonshindret blir forhåndsdefinert av folk han møter.
Som han skriver i en av tekstene sine: «Jeg vet ikke lenger hvor mitt handicap stopper og min personlighet begynner».
Onsdag 16. september 2026 kommer han til Litteraturhuset i Oslo, for å snakke med Olaug Nilssen om normalitet, omsorgsarbeid og litteraturens makt og avmakt. Handikapnytt intervjuet Caspar Erik da han mottok Bjørnsonprisen i 2024. Dette var før han kunngjorde at han ville gi seg som poet og før han ifølge NRK (ekstern lenke, åpnes i ny fane) hadde begynt å skrive romaner.
– Det personlige rom er ikke et rom som har vært tilgjengelig for meg, sier han, og forklarer det med at det fantes et språk om kroppen hans før han hadde en kropp.
Uttalelsen kommer i en scenesamtale med forfatteren Sumaya Jirde Ali, som på sin side sier at hun har en kropp som stadig blir politisert.
Begge bruker de sine synlige identitetsmarkører til å formidle et budskap gjennom litteraturen, og Caspar Eric har slik fått en scene å formidle funksjonshindredes rett til likestilling. Til latter fra salen refererer han det stadig tilbakevendende spørsmålet om han ikke kan skrive om noe annet enn funksjonshindring og sier:
– Ja, men jeg har skrevet om annet også, men dere gir meg bare en pris når jeg skriver om min funksjonsnedsettelse!
Mennesker vi ikke har råd til
Forsker Jan Grue sier at å bruke en litteraturpris til å formidle funksjonshindredes rettigheter ikke kunne skjedd for ti år siden. Da er vi over i en ny av Caspar Erics mange programposter denne festival-onsdagen: samtale med Jan Grue og Kjersti Skarstad om funksjonshindring og inkludering.
De snakker om forråelsen funksjonshindrede opplever når velferdstilbudet strammer inn og debatten oppstår om hvilke mennesker samfunnet har råd til. De snakker om hvordan lokalt selvstyre blir brukt som argument mot å lovfeste menneskerettigheter, selv om lokaldemokratiet også skal gi minoritetene mulighet til å bli hørt.
– Det er viktig for meg at vi prøver å snakke på tvers av de nordiske grensene om dette som foregår. Vi kan lære mye av hverandre, sier Caspar Eric når Handikapnytt intervjuer ham.
Styrken i et «vi»
Handikapnytt vil høre Caspar Erik si mer om forholdet mellom å finne styrke og identitet i et funksjonshindredefellesskap, og å skulle være en samfunnsborger som alle andre.
– Det er et stort spørsmål. Det er jo dette jeg kan bruke en hel diktsamling på å snakke om, begynner han.
– Men det er klart at mennesker som har vanskelig for å få den hjelpen de har rett til og som har nok med å klare seg i hverdagen, vil også ha mindre overskudd til å kjempe for politiske saker. Og så er vi mange som har fått den tanken innebygd i oss at vi funksjonshindrede ikke skal klage. Vi skal være glade for bare å være her og står i en takknemlighetsgjeld til samfunnet. Mange av oss har lært at vi ikke skal rope for høyt, sier han.
– Samtidig har mange av oss lært at det beste er når andre ikke legger merke til at vi er funksjonshindret. Men da blir veien lang frem til å sette ord på den diskrimineringen og urettferdigheten som skjer i samfunnet. Der har vi politisk sett manglet et «vi», men jeg synes det er på vei.
Caspar Eric beskriver hvordan vi-et tvinger seg frem på grunn av tilbakegangen i velferdsordninger.
– Det blir vanskeligere å få den hjelpen man har bruk for, Danmark diskuterer aktiv dødshjelp istedenfor aktiv livshjelp, og det gjør at vi blir sinte. Der er det en styrke i å ha et fellesskap blant funksjonshindrede, hvor vi kan se at det vi opplever ikke handler bare om deg, det er strukturelle problemer.
Utvide rommet hvor vi er oss selv
– Kan dette engasjementet komme i veien for det å bare være Caspar Eric, en mann i byen?
– Jeg opplever at når jeg sier at vi skal være politiske, synes mange det er forstyrrende, og de tenker: «Kan vi ikke bare få slappe av litt?» Også jeg er mer enn bare funksjonshindret, men poenget er nettopp det å kunne utvide det rommet hvor jeg bare kan være Caspar Eric, en mann i byen, svarer han.
– Men det krever en innsats. Jeg jobber for at vi en dag kan få en forfatter som bare tilfeldigvis også er funksjonshindret, men det er langt frem dit.
For Caspar Eric selv er ikke det viktigste å bli den forfatteren.
– Det er viktig å lage god kunst, men så må også den gode kunsten si noe om noe som er viktig. Det er et opplysningsprosjekt hvor jeg prøver å åpne øynene til dem som ikke er en del av funksjonshindredemiljøet, så vi får en demokratisk samtale der flere snakker om funksjonshindredes situasjon. Da slipper folk også å få et sjokk når de selv blir funksjonshindrede for en periode, eller foreldrene deres blir demente.
– Når du sier så tydelig at du vil noe med det å være forfatter, bryter det med inntrykket av at forfattere sier det er opp til leserne selv å tolke det de skriver?
– Ja, det er et klart oppgjør med dem som sier at kunst ikke skal være politisk og ikke skal ha et budskap. Men da kan man tenke over hvem det er som har råd til at kunsten bare skal være fri og hvem som har behov for at det skjer noe!
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
