Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Martine Eliasson holder opp et skilt med Redd Barnas logo og teksten: Alle barn og unge har rett til lek og fritid.
PROSJEKTLEDER: Martine Eliasson har ledet prosjektet med rapporten «Fritid for alle – uten fordommer», et samarbeid mellom Redd Barna og Norges Handikapforbund. (Foto: Redd Barna)

«På aktivitetsdager fikk jeg tilbud om å dra på shopping med mamma»

Barn og unge med funksjonsnedsettelse opplever ofte at de ikke får være med på fritidsaktiviteter, i gymtimer eller klasseturer. En ny rapport fra Redd Barna forteller deres historier.

Av Britt Knutsdatter Arnhøy
Publisert 03.05.2021 05:00

Tenk deg at hele klassen din er på utflukt, men at du sitter hjemme og følger klasseturen på Snapchat.

Tenk deg at korpset prøver å tilrettelegge ved å invitere foreldrene dine – og ikke deg – til et møte det året du fyller 16.

Tenk deg at du ikke får være med på ballspill i gymtimen, og må være alene og gjøre noe annet.

Kampanje og rapport

I dag sparker Redd Barna i gang kampanjen «Fritid uten fordommer». Samtidig lanserer de en rapport i samarbeid med Norges Handikapforbund.

Prosjektleder Martine Eliasson har blant annet dybdeintervjuet 30 ungdommer og unge voksne med funksjonsnedsettelser om deres erfaringer med ulike fritidsaktiviteter i barndommen. Eksemplene ovenfor er hentet derfra.

Martine Eliasson er ikke overrasket over det hun har fått høre i arbeidet.

– Jeg kjenner meg veldig igjen i det utenforskapet ungdommene beskriver. De beskriver en hårreisende forskjellbehandling, men det sjokkerer ikke meg. Jeg er så vant til det, sier Eliasson, som selv har en funksjonsnedsettelse.

Stenger barn og unge ute

Hun har bevisst valgt å legge vekt på historier i rapporten.

– Den skulle ikke dreie seg om centimetere og vendesirkler. Jeg ville vise at det handler om at vi stenger en stor gruppe barn og unge ute. Når man innser det, vil jo fagkunnskapen kunne tre inn og ta den tekniske og praktiske delen med hvordan man gjør alt tilgjengelig.

Barnekonvensjonen og norsk lov sier at alle barn har rett til lek, fritid og hvile. Alle barn har rett til å ikke bli forskjellsbehandlet. Alle barn med psykiske og fysiske funksjonsnedsettelser har rett til tilrettelegging, slik at de kan delta, utvikle seg og ha opplæring på lik linje med alle barn.

Fritid for alle
  • Redd Barnas årlige kampanjeuke starter 3. mai. Temaet er retten til lek og fritid, med særlig søkelys på barn og unge med funksjonsnedsettelser.
  • Redd Barnas kampanje «Fritid for alle» har som formål å bevisstgjøre voksne og beslutningstakere om hva slags fordommer unge møter i fritiden, samt å gi kunnskap om hvordan de aktivt kan motvirke fordommer og bedre tilrettelegge for at barn og unge med funksjonsnedsettelse kan delta på fritidsaktiviteter på lik linje med andre.
  • Rapporten «Fritid for alle – uten fordommer» med blant annet dybdeintervjuer av 30 ungdommer og unge voksne om fritidsaktiviteter er en del av kampanjen og er et samarbeid mellom Redd Barna og Norges Handikapforbund. Den er støttet økonomisk av Bufdir.

Vekk med fordommene

– Hva slags diskriminering er det barn og unge med funksjonsnedsettelse utsettes for?

– De utsettes først og fremst for våre fordommer om barn og unge med funksjonsnedsettelse. Mange av oss ser dem ut fra et omsorgsperspektiv og ikke et rettighetsperspektiv. Når barn og unge med funksjonsnedsettelse ikke får være med, legger vi skylden på rullestolen eller mobilitetsstokken i stedet for de samfunnsskapte barrierene. Som bygger på våre fordommer.

Får ikke være med

Historiene er mange fra ungdommene og de unge voksne som har bidratt inn i rapporten. De handler om å bli snakket til med babystemme. Om å ikke bli møtt med de samme forventningene som barn på samme alder.

Om å bli møtt av lærere som tror de ikke kan være med på klasseturer eller andre aktiviteter, eller som gjennomfører aktivitet slik at den blir kjedelig eller at barnet føler seg til bry.

«På aktivitetsdager på skolen fikk jeg tilbud om å dra på shopping med mamma», forteller en informant.

«Jeg var ikke med på aktivitetsdager på skolen. Jeg var hjemme», forteller en annen.

Fritak fra gymtimen

– Noen får høre at «Du trenger ikke være med på denne treningen, for vi har et eget opplegg for «sånne som deg». Mange forteller om at de ikke får være med i gymmen, mens de hører latteren fra de andre, fra et fellesskap de ikke får være en del av. Får man være med i gymtimene, ender man ofte opp som en kjegle som andre får løpe rundt, beskriver Eliasson.

Mange får dessuten fritak fra gym.

– Og det gjør også at de ikke deltar i fritidsaktiviteter, for de har ingen opplevelse av å være med, av å få utfordringer, av å mestre, og da synes mange det er bedre å sitte hjemme, påpeker Eliasson.

De er vant til følelsen av å være avvist og ikke å være velkommen. Når man blir vant til noe, betyr det at det skjer ganske ofte.

Det blir en vane

Barn og ungdom med funksjonsnedsettelse opplever ofte ikke å komme inn på steder som ungdomsklubb, kino, bowling, for foran inngangen er det gjerne en trapp.

– De er vant til følelsen av å være avvist og ikke å være velkommen. Når man blir vant til noe, betyr det at det skjer ganske ofte.

Barn og unge opplever å bli kjørt fra på buss- eller trikkeholdeplassen. Noen må velge bort sosiale aktiviteter som bursdagsselskap og kino fordi de ikke har nok timer med assistanse, og de timene man har må man bruke på for eksempel å spise, kle på seg og andre helt nødvendige gjøremål. Da går det ofte ut over fritidsaktivitet, påpeker Eliasson.

Det som skulle vært en selvfølge, blir til flaks. Dette er en grov diskriminering som skjer foran øyene på oss, men vi ser den ikke fordi den er så vanlig.

Fra selvfølge til flaks

Ungdommene og de unge voksne hun har snakket med, har ulike funksjonsnedsettelser. Noen synlige, andre usynlige. Men samtlige har noe å fortelle om lek og fritid.

– Dette gjelder alle, ikke bare noen få. Og så er det noen som sier de er heldige. «Heldigvis kommer jeg meg inn på skolen». Det som skulle vært en selvfølge, blir til flaks. Dette er en grov diskriminering som skjer foran øyene på oss, men vi ser den ikke fordi den er så vanlig. Vi legger skylden på kroppene barna har eller på usynlige funksjonshemninger, og ikke på barrierene vi som samfunn har skapt og skaper, sier Eliasson.

Følger for livet

– Hva gjør det med barn og unge å bli utestengt og undervurdert?

– Det er et stort spørsmål. Men det man opplever, særlig som barn og ungdom, former deg som menneske. Til slutt slutter du å stille høye forventninger til deg selv. Du slutter å drømme stort, du slutter å sette mål for deg selv, for hva er vitsen? Det verste er man ofte begynner å legge skylden på seg selv – i stedet for å skylde på voksne som har skapt barrierene. Du tenker at du er feil, og du får følelsen av å være en byrde. Du venner deg til å holdes utenfor og til å se på deg selv som mindreverdig. Det er skummelt – det kan få store konsekvenser for livet til mennesker med funksjonshemning.

Du venner deg til å holdes utenfor og til å se på deg selv som mindreverdig.

Politisk handling – og hver og en av oss

– Hva må til nå – helt konkret – for å komme til livs diskrimineringen barn med funksjonsnedsettelse opplever i lek og fritid?

– Jeg har kartlagt mange historier og vi vet hva det gjør med barn og unge. Nå er det behov for politisk handling som sørger for at alle barn og unge får innfridd retten sin. Da trengs det midler for å gjøre tilbudene universelt utformet for alle. Og for å sikre at alle barn får nok assistanse til å være aktive og prøve ut egen selvstendighet, sier prosjektlederen.

Portrett av Birgitte Lange.

KUNNSKAP OG HOLDNINGER. Redd Barnas generalsekretær Birgitte Lange mener det er nødvendig med et kraftig løft både når det gjelder holdninger og kunnskap om utestengelse av barn og unge med funksjonsnedsettelse. (Foto: Nora Lie, Redd Barna)

Holdnings- og kunnskapsløft

Generalsekretær Birgitte Lange i Redd Barna er også tydelig i sitt svar:

– En fritid uten fordommer kommer ikke av seg selv, og dersom vi skal klare å bekjempe fordommene må vi først og fremst få et kraftig holdnings- og kunnskapsløft. Derfor vil vi be kultur- og likestillingsministeren om å sette i gang et større politisk arbeid for å bekjempe diskrimineringen barn og unge med funksjonsnedsettelser utsettes for på fritiden. Staten og kommunene har et ansvar for å sikre at alle barn og unge får innfridd retten til lek og fritid i tråd med FNs barnekonvensjon, svarer hun i en e-post til Handikapnytt.

Gode erfaringer

– Hver og enkelt av oss må dessuten snakke med ungene, og ikke om dem, så vi finner ut hvilke ønsker de har, påpeker Martine Eliasson.

Ofte er det ikke mye som skal til. Rapporten formidler også flere positive opplevelser, som denne:

«I korpset får jeg lydfiler av sangene som vi skal spille, for jeg kan ikke lese noter. Det gjør at jeg føler meg inkludert. Da jeg begynte i korpset, var jeg usikker fordi det var få som visste hvordan de skulle snakke med meg. Nå går jeg i ungdomsgruppa, og der fikk jeg en hyggelig vennegjeng. I korpset er dirigentene åpne, inkluderende og oppmuntrende. Når vi skal spille med bevegelser, viser de meg bevegelsene ved for eksempel å ta tak i armene mine. Det er bra, da føler jeg meg inkludert.»

– Jeg håper at rapporten blir brukt aktivt, og at den kan være et nyttig verktøy for alle som møter og jobber med barn og unge, sier Martine Eliasson.

Kjære leser 🙂
Handikapnytt.no er Norges eneste uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling. Vi mottar ingen pressestøtte, og vi har ingen betalingsmur.
Vil du støtte journalistikken vår, kan du sende oss 25 kroner eller et annet beløp på Vipps, nummer:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».
Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.
Hilsen oss i redaksjonen

Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.