Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrettfoto av Berit Therese Larsen.
BER OM TILTAKSPLAN: Berit Therese Larsen er interessepolitisk leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. (Foto: Lars Opstad, FFO)

Pandemien har rammet skjevt

MENINGER: Koronakommisjonens rapport viser at det er stort behov for en tiltaksplan for funksjonshemmede og kronisk syke i kjølvannet av pandemien, skriver interessepolitisk leder Berit Therese Larsen i FFO.

Ivar Kvistum
Publisert 16.04.2021 09:04

Koronakommisjonens rapport peker på mange forhold og utfordringer Norge har stått i det siste året – også utfordringer for personer med nedsatt funksjonsevne.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) har fulgt situasjonen tett og hatt løpende dialog med myndighetene og våre medlemsorganisasjoner gjennom pandemien.

Vi har også gitt innspill til kommisjonen, og er tilfreds med at rapporten reflekterer våre tilbakemeldinger og undersøkelser.

FFO mener kommisjonens beskrivelser og funn bekrefter at det er stort behov for en tiltaksplan for funksjonshemmede og kronisk syke i kjølvannet av pandemien.

I likhet med FFO, mener også koronakommisjonen at redusert tjenesteomfang kan ha gitt svekket helse og redusert funksjonsevne for grupper av befolkningen.

Kommisjonen oppsummerer at strenge smitteverntiltak og reduksjon i tilgang på kommunale helse- og omsorgstjenester har rammet personer med funksjonsnedsettelse som har store og sammensatte behov, og som trenger tjenester både fra spesialisthelsetjenesten og kommunen.

Bortfall og reduksjon av tjenester som fysioterapi, rehabilitering og trening, har ført til forverret helsetilstand for mange, flere helseplager og dårligere funksjonsnivå. Forhold som økte psykiske helseplager, redusert tilbud om BPA, hjemmetjenester og helsetjenester fra kommuner og sykehus trekkes frem.

Kommisjonen peker spesielt på at habiliteringstilbudet til barn ved sykehusene har vært rammet, og at langtidskonsekvensene av pandemien for den psykiske og fysiske helsen til denne gruppen bør følges opp videre.

MENINGER
  • Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.

Kommisjonen gjengir også Helsetilsynets forventning om at sykehus og kommuner må sikre at personer med funksjonsnedsettelser får nødvendig og forsvarlig helsehjelp framover, og at kommunene utarbeider beredskapsplaner for hvordan situasjonen skal håndteres ved et nytt smitteutbrudd og en eventuell mangel på personell.

Helsetilsynet mener det må gjøres vurderinger av hvilke konsekvenser eventuelle endringer får for den enkelte, og at brukeren må få nødvendig informasjon og mulighet til å medvirke. Dette er i tråd med anbefalinger FFO har kommet med.

Når det gjelder kommunikasjon med befolkningen, mener kommisjonen at myndighetene samlet sett har lykkes godt. Likevel tyder undersøkelser på at informasjonsbehovet til personer med nedsatt funksjonsevne ikke er dekket i samme grad som for den øvrige befolkningen.

De viser også til FFOs undersøkelse, der 60 prosent svarte «ja», 19 prosent svarte «i noen grad» og 14 prosent svarte «nei» på spørsmål om de opplevde å ha fått god informasjon om forebygging av covid-19 og aktuelle smitteverntiltak. Kommisjonen anbefaler at myndighetene bør ha en plan for å nå fram til spesifikke grupper i en krisesituasjon.

Ifølge kommisjonen forsikret ikke myndighetene seg om at smitteverntiltakene var i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene i begynnelsen av pandemien.

Den viser til artikkelserien i VG i september 2020, der det kom det fram at minst 133 av Norges kommuner i perioden fra mars til mai 2020 innførte besøksstans for personer med psykisk utviklingshemning som bor i en omsorgsbolig eller bofellesskap, og at dette berørte minst 2 430 beboere.

Dette bryter blant annet med FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). I artikkel 5 slås det blant annet fast at alle har rett til den samme beskyttelse og den samme fordel av loven, uten noen form for diskriminering.

Myndighetene må unngå at tiltakene rammer personer med funksjonsnedsettelser uforholdsmessig hardt sammenliknet med andre, ved utforming av regelverk for håndtering av denne og eventuelt kommende pandemier.

Det betyr at myndighetene må unngå at tiltakene rammer personer med funksjonsnedsettelser uforholdsmessig hardt sammenliknet med andre, ved utforming av regelverk for håndtering av denne og eventuelt kommende pandemier.

Barn og unge har båret en stor byrde under pandemien, noe kommisjonen slår fast. Konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag. Hjemmeskole og digital undervisning kan gi mindre motivasjon og dårligere vilkår for læring, med påfølgende frafall fra skolen og negative konsekvenser for jobbmuligheter senere i livet.

Sårbare barn og unge (herunder funksjonshemmede og kronisk syke) har vært særlig utsatt under pandemien. Flere viktige tjenester falt helt eller delvis bort våren 2020.

Kommisjonen trekker også frem det alvorlige forholdet at ungdom med funksjonsnedsettelser har vært spesielt utsatt for seksuelle overgrep og fysisk vold i nedstengningsperioden.

FFO mener vi ikke har noen tid å miste, og raskt må få oversikt over hva barn og unge med funksjonsnedsettelser har tapt under pandemien, og sette inn tiltak for å bøte på dette.

FFO mener vi ikke har noen tid å miste, og raskt må få oversikt over hva barn og unge med funksjonsnedsettelser har tapt under pandemien, og sette inn tiltak for å bøte på dette.

Det er for tidlig å konkludere om de langsiktige konsekvensene av pandemien, men kommisjonen trekker frem noen bekymringer som FFO mener vil ramme mennesker med funksjonsnedsettelse særlig hardt om de slår til:

Arbeidsledighet har en tendens til å feste seg. Selv om mange ledige vil komme tilbake i jobb når aktiviteten normaliseres, er det risiko for at noen støtes varig ut av arbeidsmarkedet.

Dårligere utdanningstilbud under pandemien kan svekke jobbmulighetene.

Redusert sosial kontakt og mindre fysisk aktivitet kan gi varige, negative helseeffekter.

Ulik smitterisiko, alvorlighetsgrad av sykdom og økonomiske og sosiale konsekvenser av pandemien kan forsterke hverandre og gi økte helseforskjeller i befolkningen.

Vi vet foreløpig lite om hvor sterke slike negative effekter vil bli.

FFO mener en tiltaksplan som reduserer disse, og andre, konsekvenser av covid-19 for mennesker med funksjonsnedsettelse, må på plass raskest mulig.

En slik plan for helse- og omsorgstjenestene er oversendt nylig fra Helsedirektoratet til Helse- og omsorgsdepartementet. FFO har vært delaktig i utviklingen av planen, og det er vår forventning at tiltakene i denne realiseres. Lignende planer og tiltak må på plass innen arbeid og skole.

Berit Therese Larsen
Interessepolitisk leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.