Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Gruppebilde av kommisjonen utenfor Statsministerens kontor. Alle holder smittesikker avstand til hverandre.
GRANSKERE: Koronakommisjonen fotografert utenfor Statsministerens kontor i Oslo. Fra venstre, Astrid Aas-Hansen, Tone Fløten, Rune Jakobsen, Stener Kvinnesland (leder), Geir Sverre Braut, Toril Johanson, Per Arne Olsen, Egil Madsen, Christine Korme, Pål Terje Rørby, Nina Langeland og Knut Egil Dybdal. (Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB)

Skarp kritikk mot besøksforbud hjemme hos funksjonshemmede

Kommunene innførte besøksforbud hos funksjonshemmede i omsorgsboliger og bofellesskap uten lovgrunnlag, uten juridiske vurderinger og uten å spørre dem det gjelder. Og Helsedirektoratet brukte altfor lang tid på å rydde opp.

Av Ivar Kvistum
Publisert 14.04.2021 15:33

Det fastslår koronakommisjonen, som i dag la fram sin uavhengige evaluering av myndighetenes håndtering av koronapandemien.

Da koronapandemien rammet Norge for et drøyt år siden, innførte en av tre kommuner besøksforbud i omsorgsboliger og bofellesskap.

Dette rammet rundt 6000 eldre og funksjonshemmede, og ble gjenstand for sterk kritikk og debatt.

Handikapnytt var blant mediene som tidlig rettet søkelys på besøksforbudet.

Les mer: OMBUDET: – KORONA-TILTAK STRIDER MOT UTVIKLINGSHEMMEDES RETTIGHETER

Svært inngripende tiltak

Bare ti prosent av kommunene som innførte eller vurderte å innføre besøksforbud, involverte personell med juridisk kompetanse.

Dette til tross for at omsorgsboliger og bofellesskap for funksjonshemmede nyter et sterkt grunnlovsmessig og menneskerettslig vern som private hjem.

«Å nekte personer besøk i eget hjem er et svært inngripende tiltak som krever et klart lovgrunnlag, må ivareta et legitimt formål og ikke minst være forholdsmessig. Det er alvorlig at mange norske kommuner ser ut til å ha innførte besøksforbud i omsorgsboliger for eldre og/eller personer med nedsatt funksjonsevne uten å ha hjemmel til det eller å ha foretatt de nødvendige juridiske vurderingene i forkant», skriver kommisjonen i rapporten.

Det er alvorlig at mange norske kommuner ser ut til å ha innførte besøksforbud i omsorgsboliger for eldre og/eller personer med nedsatt funksjonsevne uten å ha hjemmel til det eller å ha foretatt de nødvendige juridiske vurderingene i forkant.

Snakket ikke med beboerne

I rapporten kommer det fram at svært få kommuner konfererte med beboerne selv eller med pårørende i beslutningsprosessen.

81 prosent av kommunene som innførte besøksforbud, oppgir at verken brukere, pårørende eller verge ble involvert.

Hovedgrunnen som kommunene oppgir, er at retningslinjer fra Helsedirektoratet ble forstått som «et nasjonalt pålegg som ikke ga rom for involvering, samt at det var behov for strakstiltak».

Av kommunene som innførte besøksforbud, oppgir mer enn halvparten at retningslinjene fra Helsedirektoratet var det viktigste grunnlaget for beslutningen.

Det er konsulentselskapet Deloitte som har kartlagt kommunenes vurderinger for koronakommisjonen.

Koronakommisjonen
  • Kommisjonen er ledet av professor emeritus Stener Kvinnsland og har vurdert myndighetenes håndtering av koronapandemien.
  • Kommisjonen la fram sin rapport 14. april 2021.

Utydelig fra Helsedirektoratet

1 av 5 kommuner som innførte besøksforbud, gjorde det fordi de selv vurderte det som nødvendig for å ivareta beboernes liv og helse.

Kommunene oppfattet retningslinjene fra sentrale myndigheter som tydelige nok, og som dermed ikke krevde ytterligere vurderinger lokalt.

Men kommisjonen mener Helsedirektoratet formulerte seg på en måte som gjorde at mange kommuner misforsto, ved at det ikke ble gjort tydelig nok at det er forskjell på hvilke tiltak man kan sette inn ved en institusjon – for eksempel et sykehjem – og hva som gjelder for omsorgsboliger og bofellesskap, som er private hjem.

«I ettertid er det lett å se at Helsedirektoratets brev 14. mars 2020 burde uttrykt klarere hvilke anbefalinger som gjaldt for beboeres private hjem», skriver kommisjonen.

Brukte for lang tid

Og selv om dette kan forklares med den hektiske situasjonen som rådet, heter det likevel i rapporten:

«Kommisjonen er imidlertid mer kritisk til hvorfor det tok Helsedirektoratet over fem uker å sende ut pressemelding om at kommunene ikke hadde anledning til å innføre generelle besøksforbud.»

Det manglet ikke påminnelser, blant annet fra Likestillings- og diskrimineringsombudet.

«Med tanke på konsekvensene som den ulovlige praksisen åpenbart medførte for de personene det gjaldt, hadde vi for- ventet at Helsedirektoratet avklar te dette umiddelbart», skriver kommisjonen.

Tar ikke poenget

Nyvalgt leder Tom Tvedt i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) mener koronakommisjonen ikke retter kritikken til riktig adresse. I et innlegg på organisasjonens nettsider skriver han:

«Koronakomisjonen fanget ikke opp årsaken. Den ligger nemlig i Helse- og omsorgsdepartementet som gjennom minst to tiår har forsøkt å viske ut skillet mellom institusjonsomsorg og private hjem.»

Han viser til at man bruker uttrykk som «boliger med heldøgns omsorg» eller «omsorgsboliger».

«Helse- og omsorgsdepartementet har lykkes med å forvirre kommunene såpass mye at de ikke klarer evner å skille mellom helseinstitusjoner og utviklingshemmedes private hjem», skriver Tvedt.

Les hvordan kommunesektorens organisasjon KS og Helsedirektoratet reagerer på kritikken fra kommisjonen: TAR SELVKRITIKK OG BEKLAGER BESØKSFORBUDET I PRIVATE HJEM

***

OPPDATERINGER:
Reaksjonene til Tom Tvedt ble lagt til i saken torsdag 15. april kl. 0845.
Egen sak med KS og Helsedirektoratets svar på kritikken ble publisert 15. april kl. 16.30.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.
Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?

Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Du kan også bruke kontonummer 8200.02.03277. Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.