Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Regelendring under radaren: I år ble det lovlig å kjøre rutebåt uten rullestolplass
Det er ikke lenger lovpålagt med universell utforming for alle rutebåter. Kravet forsvant ut av regelverket fra 1. februar, uten at handikaporganisasjonene fikk uttale seg. Dermed har Mjøscharter reglene på sin side når rullestolbrukere nektes om bord.
For en uke siden fortalte Handikapnytt hvordan en ny båtrute på Mjøsa – Mjøscharter – har startet opp uten å ta med rullestolbrukere.
Tre dager senere gikk Skibladner årets første tur, som samtidig ble den vernede hjuldamperens første tur i rute etter at den sa nei til rullestolbrukere.
Les mer: NÅ ER HELE MJØSA RULLESTOLFRI SONE
Nye regler uten tilgjengelighetskrav
Mjøscharter har møtt kritikk, men rutebåten har regelverket på sin side. I hvert fall nå.
Fra og med 1. februar trenger nemlig ikke rutebåter med plass til tolv eller færre passasjerer å tenke på universell utforming lenger. Da kom det nemlig ny «Forskrift om fartøy under 24 m som fører 12 eller færre passasjerer».
Tidligere måtte båter som gikk i rute, følge de samme kravene til universell utforming som andre, større fartøy. Men det kravet ble tatt ut av forskriftene i vinter – uten debatt.
103 fikk uttale seg, men ikke funksjonshemmede
Fartøy med maksimalt tolv passasjerer hadde i utgangspunktet ikke noe krav til universell utforming tidligere, heller. «Fartøy i rutefart» var unntaket. Så lenge båten gikk i rute, gjaldt reglene også om den bare hadde plass til tolv eller færre passasjerer.
En uke før jul 2018 sendte Sjøfartsdirektoratet forskriften på høring. Høringsbrevet var 22 sider langt, men «universell utforming» ble ikke nevnt en eneste gang.
Ingen av de 103 organisasjonene, bedriftene og etatene som fikk brevet med mulighet til å uttale seg, representerer passasjerer med funksjonsnedsettelser. Hurtigbåtforbundet ble alene om å ta opp rullestolbrukernes sak.
«Hurtigbåtforbundet tok i høringsrunden opp spørsmålet om universell utforming. Dette har altså vært en del av vurderingen, selv om høringen dessverre ikke ble sendt direkte til Handikapforbundet.» Det skriver statssekretær Jan-Christian Kolstø (V) i en epost til Handikapnytt, formidlet gjennom kommunikasjonsavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet.
– For dyrt å stille krav
I praksis forteller Kolstø om et valg mellom å gi et tilbud uten å ta med rullestoler og å ikke gi noe tilbud i det hele tatt.
– Tidligere skulle båter med tolv eller færre passasjerer i rutetrafikk sertifiseres etter reglene som gjaldt passasjerskip. Ofte var det hverken økonomi eller passasjergrunnlag til dette, noe som medførte at slike ruter ikke ble opprettet, sier han.
ØKONOMI: At båter med tolv eller færre passasjerer skulle sertifiseres etter de samme reglene som passasjerskip, var det hverken økonomi eller passasjergrunnlag for, sier statssekretær Jan-Christian Kolstø. (Foto: Liv Aarberg, Venstre)
– Da sertifiseringskravet ble fjernet, bortfalt samtidig kravet til universell utforming av båter i rutefart med største lengde 15 meter eller mer med tolv eller færre passasjerer. For båter med største lengde under 15 meter var det heller ikke tidligere krav til universell utforming. Dette fordi det generelt er praktisk vanskelig å tilrettelegge for universell utforming på mindre båter, for eksempel på en åpen rib, melder Jan-Christian Kolstø.
Når «alle» skal feriere i Norge
Leder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund kommenterer hvor ironisk det er at rullestolbrukere stenges ute akkurat det året hvor «hele Norge» skal feriere i hjemlandet.
– Nok en gang blir vi utestengt fra et område som vi hadde tilgang på tidligere. Dette er et skritt tilbake, sier hun.
Nok en gang blir vi utestengt fra et område som vi hadde tilgang på tidligere. Dette er et skritt tilbake.
– Dette er ikke akkurat å tilrettelegge for at alle skal kunne bruke «feriedestinasjon Norge». Det hadde vært greit om funksjonshemmede kunne feriere på samme måte som alle andre.
I en tid der Handikapforbundet egentlig arbeider for bedringer, er ikke dette det første eksemplet på at det går motsatt vei og at rettigheter blir borte, sier hun.
– Det er fremgang for universell utforming i Norge, men vi ser også at den svekkes og at det er tilbakegang på noen områder. Vi vet at vi er nødt til å ha et samfunn der vi gjør at folk klarer seg mer på egen hånd, men så svekker vi tiltakene som er nødvendig for at akkurat det skal skje, sier Brandvik.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
