Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Samstemt høringsstøtte til å ta CRPD inn i menneskerettsloven
En rekke organisasjoner gir sin støtte til Rødts forslag om at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne skal inkorporeres i menneskerettsloven.
Mens regjeringen nedsetter et ekspertutvalg for å vurdere konsekvensene av å ta FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) inn i menneskerettsloven, har Rødt fremmet et forslag om det samme i Stortinget.
Forslaget fra Rødts stortingsrepresentanter Marie Sneve Martinussen, Seher Aydar og Tobias Drevland Lund ber også regjeringen fremme en sak om å ratifisere tilleggsprotokollene til konvensjonen.
Troverdig og effektiv
Rødt-forslaget ligger nå til behandling i Stortingets justiskomite, og i en høringsrunde har Norges Handikapforbund og en rekke andre organisasjoner gitt sine skriftlige innspill.
Samtlige som har skrevet til komiteen, støtter og argumenterer for at menneskerettsloven er rett adresse for CRPD i norsk lovverk.
Norges Handikapforbund peker i sin uttalelse på den dokumenterte og systematiske diskrimineringen og menneskrettsbruddene som funksjonshemmede utsettes for i Norge og skriver:
«NHF mener at den eneste troverdige og mest effektive måten Stortinget kan erkjenne det politiske og juridiske behovet for å styrke funksjonshemmedes menneskerettigheter gjennom økt likestilling og rettsvern, innebærer inkorporering av CRPD i «Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett».»
- Å gjøre CRPD til norsk lov har lenge vært et krav fra funksjonshemmedes organisasjoner og en sak som i prinsippet støttes av et stort politisk flertall på Stortinget.
- Inkorporering av CRPD er tatt inn i regjeringsplattformen. Nå presser funksjonshemmedes organisasjoner på, både for å få framdrift i saken og å sørge for at konvensjonen havner i menneskerettsloven på linje med andre konvensjoner som er gjort til norsk rett, og ikke et annet sted i lovverket.
- I forrige stortingsperiode fremmet SV forslag om det samme som Rødt nå har tatt opp. Den gangen falt forslaget fordi det daværende flertallet av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti stemte imot.
Udelelig og umistelig
NHF peker også på forskjellsbehandlingen som det vil innebære dersom CRPD havner et annet sted.
«Å ikke inkorporere CRPD i samme lov som allerede har inkorporert Kvinnekonvensjonen og Barnekonvensjonen vil etter NHFs syn bidra sterkt til å underkjenne de alvorlige menneskerettighetsbruddene funksjonshemmede blir utsatt for», skriver forbundet.
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) argumenterer langs liknende spor:
«Det er svært vanskelig å se gode grunner for at CRPD skal inkorporeres på en annen måte enn barnekonvensjonen, kvinnekonvensjonen og øvrige menneskerettighetskonvensjoner. Ulike løsninger for ulike konvensjoner bryter med prinsippet om at menneskerettighetene som et udelelig og umistelig hele», skriver FFO i sin uttalelse.
Det eneste alternativet
Unge funksjonshemmede understreker det samme:
«For Unge funksjonshemmede er en inkorporering i menneskerettsloven det eneste alternativet for inkorporering.»
Uloba Independent Living Norge stiller seg også bak kravet, og er glad for at regjeringen langt på vei har havnet på samme konklusjon.
Men har likevel bekymret for at den varslede utredningen kan dra ut i tid, og at implikasjonene av konvensjonen ikke fullt ut forstås i alle sektorer av samfunnet.
Ikke bare funkisorganisasjoner
Hørselhemmedes Landsforbund (HLF), Løvemammaene og Stopp Diskrimineringen er andre organisasjoner på feltet som i høringsrunden tar til orde for å inkorporere CRPD i menneskerettsloven.
Men også fra andre hold kommer støtten til Rødts forslag: Fellesorganisasjonen – fagforening for sosialarbeidere – gir sin uforbeholdne støtte. Det samme gjør Nasjonalforeningen for folkehelsen og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).
Justiskomiteen skal avgi sin innstilling om Rødts representantforslag innen 30. november.
