Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Trettebergstuen om CRPD: – Vi har tatt et stort skritt mot inkorporering
Regjeringen har besluttet at CRPD skal inn i norsk lov. Nå skal en gruppe jurister gjøre en særskilt vurdering av det å inkorporere i menneskerettsloven.
Regjeringen har besluttet veien videre for CRPD – FN-konvensjonen for rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse:
Den skal inkorporeres i norsk lov, og regjeringen går nå i gang med det konkrete og praktiske arbeidet med inkorporering. Og – man skal særskilt vurdere inkorporering i menneskerettsloven.
Det var budskapet fra kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) på et møte med Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (Safo), Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Unge funksjonshemmede onsdag.
Hvilken lov
– Det første vi skal gjøre er å innhente en ekspertvurdering om hvordan inkorporering teknisk og praktisk bør skje. Og vi er tydelig fra vår side på at inkorporering i menneskerettsloven skal vurderes særskilt, understreker kultur- og likestillingsministeren.
Arbeiderpartiet, som straks har sittet et år i regjering, gikk til valg på å inkorporere CRPD i menneskerettsloven. Regjeringspartner Senterpartiet har i sitt program «norsk lov.» I Hurdalsplattformen står det «norsk lov».
Skal sjekke motstrid
Ekspertene i denne sammenhengen er en gruppe jurister. Deres vurdering er nødvendig fordi det er mange år siden Norge ratifiserte CRPD, forklarer Trettebergstuen. Juristene skal gi en oppdatert vurdering av om norsk lov er i overenstemmelse med konvensjonens krav.
– De skal se om det er motstrid mellom CRPD og norsk rett og om det er nødvendig å gjøre endringer i lovgivningen så vi kan oppfylle konvensjonens mål. Det er det som er hele poenget: Konvensjonen skal få praktisk virkning i folks liv, understreker Trettebergstuen.
Rett på høring
Så skal man se på hvilke konsekvenser inkorporeringen har.
– Med dette har vi tatt et stort skritt videre på vei mot inkorporering, sier Trettebergstuen.
Vurderingene og anbefalingene skal leveres så snart som mulig, senest innen utgangen av 2023. Ministeren opplyser at de skal gis i en rapport som skal direkte på høring.
– Vi er også ivrige på å få dette i gang, og skal ikke somle et sekund, sier hun.
MILEPÆL: Noen av deltakerne på møte med kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen: F.v. Ingrid Thunem, Unge funksjonshemmede, Lilly Ann Elvestad og Eva Buschmann, FFO, Anette Trettebergstuen og Safos Tom Tvedt. (Foto: Britt Knutsdatter Arnhøy)
Før neste stortingsvalg
Det er som musikk i organisasjonenes ører.
– Dette er et veldig viktig skritt på veien, og en veldig god nyhet. En historisk dag. Vi er ikke i mål, men signalene er tydelige. Jeg opplever en likestillingsminister som sitter i førersetet for denne prosessen. Det trenger vi, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon til Handikapnytt og understreker at det for FFO aldri er snakk om noe annet enn inkorporering i menneskerettsloven.
Elvestad mener et års tid ikke er mer enn det må ta.
– Det viktigste er å få sluttført dette før neste stortingvalg. Det faktum at rapporten skal direkte på høring, betyr at vi har full mulighet til å få behandlet en stortingsproposisjon før neste stortingsvalg, sier hun.
Tolker «særskilt»
Safos styreleder Tom Tvedt konstaterer: – Nå begynner vi å nærme oss!
Jeg tolker «særskilt» som at regjeringen nå sier at den skal i menneskerettsloven og at de skal ha jurister som skal se på dette.
Han skulle ønske beskjeden var at CRPD skal inn i menneskerettsloven.
– Men jeg registrerer at de opererer med noe som heter «særskilt», og jeg tolker «særskilt» som at regjeringen nå sier at den skal i menneskerettsloven og at de skal ha jurister som skal se på dette for å få det inkorporert i norsk lov og da i menneskerettsloven, sier han.
– Unge funksjonshemmede er positive til at regjeringen endelig har sagt at nå skal den inkorporere. Så er vi opptatt av at den skal inkorporeres i menneskerettsloven og at det skal vurderes særskilt, ser vi på som positivt, sier styreleder Ingrid Thunem til Handikapnytt.
