Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Snart kan du få erstatning for å bli diskriminert
Barne- og likestillingsminister Solveig Horne vil gjøre det lettere å få erstatning dersom du er blitt diskriminert. Men interesseorganisasjoner klager på hastverk i saksbehandlingen.
Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) ønsker skille ut rollen som håndhever av diskrimineringslovene fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og samle det på ett sted, i en nemnd.
– I dag har LDO en todelt rolle og er både pådriver og lovhåndhever. Det er en sammenblanding av roller som er prinsipielt uheldig, sier likestillingsminister Solveig Horne (Frp) i en pressemelding.
LDO er instansen du henvender deg til hvis du opplever å bli utestengt eller forskjellsbehandlet på grunn av nedsatt funksjonsevne, eller andre diskrimineringsgrunnlag.
Men ombudet har også som oppgave å påvirke samfunnet i retning av mer likestilling og mindre diskriminering.
Friere pådriverstilling
– Jeg vil at ombudet gis en friere stilling i samfunnsdebatten slik at det ikke lenger må balansere mellom hensynet til nøytralitet i lovhåndheverrollen og rollen som samfunnskritisk pådriver, sier barne- og likestillingsministeren.
Horne vil at LDO blir en rendyrket, uavhengig pådriver, som skal følge utviklingen i samfunnet med sikte på å avdekke og påpeke forhold som motvirker likestilling og likebehandling.
Det vil innebære at Likestillings- og diskrimineringsombudet får en organisasjonsmodell som tilsvarer den Barneombudet har i dag.
LES OGSÅ: DYPT SKUFFET OVER LIKESTILLINGSOMBUDET
Departementet foreslår at et nytt håndhevingsapparat bygges opp rundt en nemnd – der alle saker behandles i én instans.
Denne modellen vil etter BLDs syn gi en rask og effektiv saksbehandling fordi en bare må forholde seg til én instans.
I dag behandles diskrimineringssaker først hos LDO, før de eventuelt tas videre til Likestillings- og diskrimineringsnemdna.
Oppreisning og erstatning
Samtidig ønsker barne- og likestillingsministeren at det skal koste å diskriminere – og at de som er utsatt for diskriminering lettere skal kunne få oppreisning og erstatning.
– Vi har et solid rettslig vern mot diskriminering i Norge, men det er ikke alltid nok. Vi må også sørge for at det får konsekvenser å diskriminere, sier Horne.
Derfor foreslår hun at en ny nemnd skal kunne fastsette økonomisk kompensasjon i form av oppreisning i saker innenfor arbeidslivet. Det skal koste å diskriminere, sier Horne.
Oppreisingsbeløpene vil som hovedregel ligge mellom 20 000 kroner og 80 000 kroner.
Dagens håndhevingsapparat, både i LDO og i nemnda, har bare myndighet til å fastslå om diskriminering har funnet sted. Den som har vært utsatt for diskriminering må selv reise sak for domstolene for å få økonomisk kompensasjon.
Det er en tidkrevende og dyr prosess, påpeker Solveig Horne.
For kort frist
Den første reaksjonen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet på forslaget fra departementet er en pressemelding som sterkt kritiserer den korte fristen for å komme med innspill. Det er LDOs brukerutvalg som fronter kritikken i pressemeldingen fra ombudet.
De som vil gi høringsuttalelser til Hornes forslag om endringer i LDOs rolle og ny nemndbehandling av klager, hadde nemlig bare seks uker på seg fra forslaget ble sendt på høring.
Brukerutvalget LDO protesterer mot stadig kortere høringsfrister, både i denne og i flere andre saker og forslag der regjeringen ber om innspill.
– Korte høringsfrister før til for dårlig gjennomarbeide høringsuttalelser og stress-svar, uttaler leder for Menneskerettsalliansen, Jeanette J. Solstad Remø i en pressemelding fra LDO.
For bare noen uker siden, 6. september, hadde brukerutvalget et felles initiativ overfor Barne- og likestillingsdepartementet om korte høringsfrister i saker av betydning for dem, etter å ha diskutert dette i flere møter siste året.
Ombudets brukerutvalg består av en rekke organisasjoner og instanser som representerer grupper og miljøer ombudet samarbeider med, og samtlige er enige i at rammene for å bli hørt og involvert ikke er gode nok.
Økt fare for feil
En av organisasjonene i utvalget er Norges Handikapforbund, som har lang tradisjon for å gi kommentarer og merknader til ulike utredninger og meldinger fra regjering og direktorat. Forbundsleder Arne Lein reagerer på at fristene blir kortere:
– Når frister blir kortere enn det som er vedtatt i utredningsinstruksen fører det til at vi ikke får gjort tilstrekkelige analyser, sier Lein.
Han mener det svekker kvaliteten og faren for feil og uheldige forslag ikke blir kommentert øker.
– Korte frister er en trussel mot god demokratisk medvirkning. Det kan i verste fall føre til feil i viktige og avgjørende forslag som kan berøre mange innbyggere, sier NHF-lederen.
LES OGSÅ: GROVE BRUDD PÅ MENNESKERETTIGHETENE