Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Store forskjeller for kronisk syke
Bosted kan ha stor betydning for hvilken behandling kronisk syke pasienter får. Det kalles alvorlig.
Det nye helseatlaset for utvalgte kroniske sykdommer viser at det er store geografiske forskjeller.
Det viser for eksempel at 17 prosent av migrenepasientene fikk botoxbehandling i Førde, mens bare 2 prosent fikk det samme i Stavanger.
Totalt sett tyder resultatene på at kroniske pasienter blir godt ivaretatt i Norge, opplyser Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering. De kaller imidlertid de store variasjonene for uberettiget.
Mange med store plager
For migrenepasienter viser kartleggingen at de får ulik oppfølging og sykmeldes ofte.
Rundt 58.000 pasienter er årlig i kontakt med helsetjenestene på grunn av migrene. Det er rundt 12 prosent av det estimerte antallet som har migrene i Norge.
– Vi finner at 20 prosent av utvalget var sykmeldt minst en gang per år. I gjennomsnitt var de sykmeldt tre ganger per år på grunn av migrene. Dette betydelige antallet sykemeldinger tyder på at mange unge voksne med alvorlig migrene, hovedsakelig kvinner, lever med store plager som følge av sykdommen, sier prosjektleder for helseatlaset Kristel Guldhaugen.
– Alvorlig
– Ettersom antallet pasienter som følges opp med gjentatte kontakter i helsetjenesten er relativt lav, og bruken av spesialisthelsetjenester er svært begrenset, kan det se ut til at denne pasientgruppen ikke ivaretas på en tilstrekkelig god måte, sier hun.
Tallene viser også at MS-pasienter får ulik tilgang til høyaktive legemidler avhengig av hvor de bor.
– De fleste av pasientene med multippel sklerose hadde kontakter både hos fastlegen og i spesialisthelsetjenesten i perioden 2019–2021. Det var likevel store forskjeller rundt om i landet når det gjaldt hvem som mottok behandling med såkalte høyaktive legemidler, sier Guldhaugen.
De høyaktive legemidlene kan bremse sykdomsutviklingen, og Guldhaugen mener derfor det er alvorlig at det er ulik bruk av legemidlene. Det kan gjøre at pasienter bosatt noen steder har større risiko for funksjonstap enn pasienter andre steder.
Flere med parkinson enn antatt
I utviklingen av helseatlaset har det også kommet fram at det er flere parkinson-pasienter i Norge enn tidligere antatt. Det er rundt 11.600 som behandles for dette årlig, mens det før ble antatt at tallet var cirka 7.000. Også for parkinson-pasienter er det geografiske forskjeller i behandlingen.
Det samme gjelder for eldre epilepsipasienter. I området til Lovisenberg sykehus fikk epilepsipasienter 1,1 kontakter med spesialist per år i gjennomsnitt, mens det kun var 0,5 kontakter i områdene til Sykehuset i Vestfold, Fonna, UNN og St. Olavs.
Målet med helseatlaset er å kartlegge om kronisk syke pasienter får likeverdige helsetjenester rundt om i Norge. Analysene, tolkningene og presentasjonen er gjort av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse nord.
(©NTB)
