Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrettfoto av Mari Trommald.
BEKYMRET: Mari Trommald, direktør i Bufdir, er bekymret og overrasket over at det er så ulike holdninger til de ulike gruppene som er omfattet av lovens diskrimineringsvern. (Foto: Tine Poppe, Bufdir)

Undersøkelse: Folk vet lite om diskriminering av funksjonshemmede

Likestilling av funksjonshemmede har stor støtte i befolkningen, men folk vet lite om diskrimineringen som denne minoriteten rammes av.

Av Handikapnytt
Publisert 20.05.2019 12:36

(NTB og Handikapnytt:) Dette kommer fram i en ny undersøkelse som forskningsstiftelsen Fafo har gjennomført for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

– Dette er den første undersøkelsen i sitt slag som ser diskrimineringsgrunnlagene i sammenheng, og vi er overrasket og bekymret over enkelte av funnene, sier direktør Mari Trommald i Bufdir.

Undersøkelsen som ble presentert i dag, mandag 20. mai, viser at folk i større grad støtter opp om arbeidet for å hindre diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, enn de gjør for noen av de andre gruppene som er beskyttet i diskrimineringslovgivningen.

Folk flest vet lite

Det ser samtidig ut til å være lite kunnskap i befolkningen om de erfaringene personer med nedsatt funksjonsevne har med diskriminering og hatprat.

Les også: – POLITIET KLARER IKKE FORESTILLE SEG AT NOEN KAN HATE FUNKSJONSHEMMEDE

Personer med nedsatt funksjonsevne er den gruppen flest oppgir at de ikke vet om blir utsatt for diskriminering.

Overraskende forskjeller

Det er flere som mener at menn og etnisk norske blir utsatt for omfattende hatprat, enn det er som tror at hørselshemmede og blinde utsettes for dette.

– Vi er overrasket over at det er så store variasjoner i holdninger til de ulike gruppene som er beskyttet i lovverket. For enkelte grupper er stereotypiske holdninger utbredt, og det er større aksept for at disse utsettes for diskriminering enn for andre. Vi er bekymret for konsekvensene av dette, sier Trommald.

«Aldri helt norske»

16 prosent av de spurte i undersøkelsen mener personer som er mørke i huden aldri vil kunne bli «helt norske.» Samtidig mener én av fem mener at en innvandrer fra Sverige aldri kan bli helt norsk. 39 prosent oppgir at en innvandrer fra Somalia aldri kan bli helt norsk.

– Det er trist å se at forestillinger om rase og etnisitet kommer i veien for hvem vi anerkjenner som norske, kommenterer Bufdir-direktør Mari Trommald.

Undersøkelsen viser også at det eksisterer stor aksept for å diskriminere kvinner som bruker hijab. 19 prosent oppgir at ingen reaksjon er nødvendig når en kvinne med hijab blir diskriminert i en ansettelsesprosess. 38 prosent oppgir at de helst ikke ville hatt romfolk som naboer.

Forskningsstiftelsen Fafo har gjennomført undersøkelsen på oppdrag fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir). 4443 personer har deltatt i undersøkelsen som kartlegger holdninger om likestilling og diskriminering.

«Intelligente menneskeraser»

25 prosent av de spurte er helt eller delvis enige i påstanden om at «noen menneskeraser er mer intelligente enn andre.»

Mari Trommald, sier til NRK at hun er overrasket over at så mange har stereotypiske holdninger til rase og at rase betyr noe for intelligens. Hun understreker at rase er et begrep som i dag ikke blir brukt om mennesker, men at forskerne bak rapporten har brukt uttrykket bevisst for å finne ut hva folk legger i det, som et forskningsmessig grep.

Det er ingen forskjeller mellom aldersgrupper i holdninger til «rase»-spørsmålet, men ideen om at mennesker kan rangeres etter «raser», er mer utbredt blant personer med lavere utdannelse, viser undersøkelsen.

(©NTB)


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.