Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

De to sammen på en scene.
FREMMER YTRINGSFRIHET: Marianne Knudsen (til venstre) og Nikita Abbas har fått plass i Ungdommens ytringsfrihetsråd. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

Unge stemmer skal fremme funksjonshemmedes ytringsfrihet

Marianne Knudsen (21) og Nikita Amber Abbas (19) er begge aktive i Norges Handikapforbunds Ungdom. Nå skal de representere funksjonshemmede i Ungdommens ytringsfrihetsråd, nedsatt av Norsk Pen og Fritt Ord.

Av Stine Slettås Machlar
Publisert 10.09.2020 21:35

– Dette er en veldig viktig mulighet både for meg og Nikita og alle vi representerer.  Det at vi kan jobbe for at alle skal få være en viktig del av demokratiet og få brukt ytringsfriheten sin er utrolig viktig, sier Marianne Knudsen.

– Samtidig får vi jobbet med hvordan samfunnet kan legge opp til at ungdommen skal føle at det er naturlig og trygt å heve sin stemme. Det blir spennende og er noe jeg gleder meg til, legger hun til

Rustet til å delta i samfunnsdebatten

Ungdommens ytringsfrihetsråd er etablert av Norsk Pen og Fritt Ord.

Norsk Pen er en uavhengig medlemsorganisasjon, og den norske avdelingen av Pen International, verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon.

Fritt Ord er en allmennyttig privat stiftelse som arbeider for å fremme ytringsfrihet, offentlig debatt, kunst og kultur.

I en nyhetssak publisert på Norsk Pen sine nettsider forklarer Fritt Ord hvorfor de mener det er viktig med et slikt råd. 

– Fra undersøkelser vet vi at unge mennesker er storforbrukere av sosiale medier, og samtidig at denne gruppen vegrer seg mest for å ytre seg offentlig. Fritt Ord ønsker at ungdomsrådet kan være med på å peke på utfordringer unge mennesker møter i dag, og vise alternative veier å gå. Å kunne gi ungdom og unge voksne en arena til å utvikle løsninger for hvordan de kan bli bedre rustet til å delta i samfunnsdebatten, er noe vi gjerne vil bidra til, uttaler prosjektlederne Anne-Lise Sognnes og Joakim M. Lie.

En plass ved bordet

Etter 119 søknader ble 16 plukket ut til å være med. Deltakerne i rådet skal diskutere og vurdere ungdom sine utfordringer og muligheter i dagens ytringsfrihetsklima.

Marianne Knudsen mener det er nok å ta tak i.

– Jeg søkte om å få være med fordi jeg syns et slikt råd er viktig. Selv er jeg funksjonshemmet, og det er viktig at vi er med fordi det ofte er slik at vi funksjonshemmede ikke får en plass ved bordet når det gjelder ytringsfrihet, sier Knudsen.

Selv er jeg funksjonshemmet, og det er viktig at vi er med fordi det ofte er slik at vi funksjonshemmede ikke får en plass ved bordet når det gjelder ytringsfrihet.

Hun viser til debatten om sammensetningen Ytringsfrihetskommisjonen, der regjeringen fikk kritikk for at ingen funksjonshemmede er representert, til tross for et uttalt mangfoldsperspektiv.

Les også: INGEN FUNKSJONSHEMMEDE FÅR VÆRE MED OG UTREDE YTRINGSFRIHETEN

– Med tanke på at funksjonshemmede er Norges største minoritet tenker jeg det er ekstra viktig at vi er enn tydelig stemme i dette rådet for å være tydelig på at funksjonshemmede opplever en systematisk diskriminering på å få delta i demokratiet og brukt ytringsfriheten sin, legger hun til.

– Du sier at funksjonshemmede ofte ikke får plass i den offentlige debatten, men du uttaler deg jo ofte både med kronikker og i artikler. Handler det ikke også om at funksjonshemmede må ta ansvar for å få plass?

 – Jo, selvsagt bør man ta ansvar. Samtidig er det et samfunnsansvar at alle grupper er representert.  Man bør stille spørsmål om hvorfor funksjonshemmede sjelden er representert.  Jeg mener at det er et systematisk samfunnsproblem med en ytringsfrihetskommisjon som ikke inkluderer funksjonshemmede.

– Men nå har dere altså fått to av 16 plasser i Ungdommenes ytringsfrihetsråd. Hvordan skal dere bruke denne?

–  Først og fremst tenker jeg det er viktig å fremme menneskerettighetsperspektivet, og at man bør se på mennesker med funksjonshemminger som borgere med rettigheter som skal få sin stemme hørt i offentligheten.

Ulik bakgrunn

Norsk Pen skriver på sine nettsider at deltakerne er valgt for å sikre bred representasjon på kjønn, alder, funksjonsvariasjon, geografi, bakgrunn og erfaring. Marianne Knudsen syns det er viktig at funksjonshemmede blir representert.

– Det er noe med dette ordtaket «Nothing about us, without us» som gjør at den rollen jeg og Nikita har fått i ytringsfrihetsrådet nå er ekstra viktig, fordi vi får hevet stemmene våre på vegne av mange flere enn oss selv.

Rådet skal møtes fire helger gjennom skoleåret 2020-2021. Til slutt skal rådet komme med konkrete forslag til hvordan flere unge kan bli engasjert i den offentlige debatten.

– Nå gleder meg til å møte de andre å komme i gang med arbeidet. Det virker som en veldig reflektert og flink gjeng. Jeg tror dette blir både spennende og lærerikt, sier Knudsen.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.