Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Synne Lerhol har ordet i debattpanelet.
TOK POLITIKERE I SKOLE: Synne Lerhol (til høyre) i Unge Funksjonshemmede understreket betydningen av utdanning. AUFs Ina Libak og Unge Høyres Mehmet Kaan Inan lyttet. (Foto: Ivar Kvistum)

Utdanning! Utdanning! Utdanning!

Skal vi lykkes med å få flere funksjonshemmede ut i arbeid, må vi starte med skolen – fra barnehage til universitet, erklærte ungdomsledere og -politikere.

Av Ivar Kvistum
Publisert 08.05.2017 14:31

85 000 funksjonshemmede i Norge ønsker å jobbe, men det er ingen plass til dem i arbeidslivet.

Dette er det offisielle tallet, og verken den nåværende eller tidligere regjeringer har lykkes med å få det nedover, tross satsinger som Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne.

Fredag 5. mai markerte organisasjonen Uloba – Independent Living Norge – den europeiske Independent Living-dagen med å sette søkelyset på det stengte arbeidsmarkedet.

I en paneldebatt på Litteraturhuset i Oslo var ungdomspolitikere – både fra partiene og funksjonshemmedes organisasjoner – invitert til å drøfte hva som skal til.

Utdanning først!

Og både Henriette Nielsen, leder i Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) og Synne Lerhol, generalsekretær i Unge Funksjonshemmede, var ga helt klar beskjed fra sine plasser i panelet:

Uten at utdanningssystemet fungerer bedre enn i dag, er det knapt noe poeng med andre tiltak.

Synne Lerhol viste til at 80 prosent av norske skolebygg har for dårlig tilgjengelighet, at spesialundervisning i stor grad utføres av ufaglærte, at elever med funksjonsnedsettelser blir segregert ut av klassemiljøet gjennom hele utdanningsløpet og at pensumlitteratur ofte ikke er tilgjengelig for alle.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Bilde av salen under debatten.

FULLT HUS: Det var stor interesse for paneldebatten til Uloba i Litteraturhuset. Debattleder var Hilde Sofie Nilsson. (Foto: Ivar Kvistum)

Hun viste til undersøkelser som viser at høyere utdanning mangedobler mulighetene for jobb. Samtidig er det bare en av tre elever med nedsatt funksjonsevne som fullfører videregående skole.

Avhengig av flaks

– Det er ikke ofte jeg svartmaler. Men som funksjonshemmet trenger du både flaks og de rette ildsjelene rundt deg om du skal komme deg gjennom skolegangen med de karakterene du har potensial for å få. Og det blir verre desto lenger opp i utdanningssystemet du kommer, sa Synne Lerhol.

Du blir sinnssykt god på problemløsning når du er skolelev eller student med funksjonsnedsettelse. Det er en kompetanse som arbeidsgiverne virkelig burde se nytten av.

I tillegg sliter mange studenter med høye bokostnader fordi det er mangel på tilgjengelige hybler, samtidig som de har store tilleggsutgifter til medisiner og i stor grad er avskåret fra å jobbe ved siden av.

– Du blir sinnssykt god på problemløsning når du er skolelev eller student med funksjonsnedsettelse. Det er en kompetanse som arbeidsgiverne virkelig burde se nytten av, bemerket Lerhol.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Henriette Nielsen har ordet i debatten.

ASSISTANSE: Henriette Nielsen i NHFU (til venstre) mener ordningen med funksjonsassistanse bør innføres også for utdanning og ikke bare lønnet arbeid. Til høyre: Ina Libak i AUF. (Foto: Ivar Kvistum)

Utvidet funksjonsassistanse

NHFU-leder Henriette Nielsen sa seg helt enig med sin kollega i Unge Funksjonshemmede og la til at grunnlaget for fremtidig utenforskap legges allerede i barnehagen.

– Relasjonene du trenger for å være inkludert, legges allerede der, sa Nielsen.

Hun foreslo at ordningen med funksjonsassistanse bør utvides til å omfatte utdanning og praksisplasser, ikke bare i lønnet arbeid. Funksjonsassistanse er en Nav-finansiert

– I dag er det mange som må bruke mange av timene med brukerstyrt personlig assistanse for å komme gjennom skoledagen. Dette er timer som egentlig skal brukes til noe annet, sa Nielsen.

A4-elever

Panelets to partipolitikere – nestleder Ina Libak i AUF og Mehmet Kaan Inan i Unge Høyres arbeidsutvalg og mangfoldsutvalg – innså også at utdanningssystemet har avgjørende betydning for å få flere funksjonshemmede i arbeid.

– Problemet er at skolen er lagd for A4-elevene. Dette er elever som ikke finnes, sa Mehmet Kaan Inan.

– Dere forteller meg mye jeg ikke har hørt om før, innrømmet Ina Libak.

– Men jeg mener også vi må fortsette å stille arbeidsgiverne til ansvar for hva de gjør og ikke gjør, og belønne dem som gjør det bra på dette området, la hun til.

Mehmet Kaan Inan sa:

– Jeg savner egentlig NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon) i dette panelet. På mange måter er de viktigere enn Nav.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.