Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Vil dele polio-historie
En bildebunke og minnefortellinger fremkaller både tårer og smil hos de åtte som sitter rundt kaffebordet til John Røvik i Oslo, over 70 år etter de ble sendt til Danmark som «polio-pasienter».
«På innbydelse av Dansk Røde Kors og som takk for de danske astmabarna i Norge har Dansk Røde Kors gjennom Norges Røde Kors innbudt norske poliomyelittpasienter til Folkekuranstalten Hald på Jylland som drives av Dansk Røde Kors.
I slutten av mai reiser 40 poliomyelitt pasienter i en alder fra 1 1/2 – 50 år. Oppholdets varighet vil avhenge av hvor lang tid behandlingen tar for hver enkelt.»
Dette sto i Norges Røde Kors Månedstidsskrift i januar 1948.
«Polio? Hva er det?»
77 år senere tar John Røvik frem boksen med bilder fra Folkekuranstalten Hald, bilder som han håper blir tatt vare på som en del av polio-historien i Norge.
Han tar imot Handikapnytt hjemme på Mortensrud i Oslo, i stua hvor det allerede er fullt av gjester. Sju kvinner som også har polio, og som har erfaringer fra Hald til felles. Erfaringene vil de også føre videre.
– I dag kan du møte medisinstudenter som sier «Polio? Hva er det?», sier han.
John Røvik jobbet på et gårdsbruk hjemme på Hegra i Trøndelag da han fikk polio i 1950. Det gikk ett år fra han ble innlagt på Levanger sykehus til han klarte å sitte i senga. Da ble han sendt til Danmark og Røde Kors Folkekuranstalt i Hald.
– Vi sier alle at vi «ble sendt» til Hald, bemerker Jorunn Aune, mens de alle presenterer seg etter tur.
Hun er fra Trondheim og fikk kontakt med John Røvik etter han hadde lest boka om hennes oppvekst. De ble etter hvert enige om å forsøke å samle flere som hadde vært på Hald i Danmark. Derfor sitter de nå og sender rundt bilder som vekker 70 år gamle minner.
Søvnige av kakao
Helle Campbell kan understreke opplevelsen av å bli sendt:
– På togstasjonen i Oslo fikk vi kakao før vi skulle reise. Den gjorde oss søvnige, og vi våknet ikke før vi var fremme i Danmark!
Hun var sju år gammel da hun fikk polio.
– Jeg husker at vi ikke fikk lov til å stå opp.
– Jeg ble gipset og lagt i skinner hver kveld for ikke å få spissfot, forteller Kari Kleveland Sletner, som fikk polio fem dager før hun fylte 11 år.
Før hun ble sendt til Danmark, var hun på Sentralsykehuset i Trondheim.
– Der kom jeg på en fantastisk avdeling, hvor jeg husker at legene spilte ludo med oss!
Et sterkt minne hos flere av dem som var på Hald på Jylland, er elektrosjokkbehandlingen. Samtalen går om fuktige kompresser og tilkobling av strøm, om bryteren som ble satt på høyeste strømstyrke og om å bli overlatt til seg selv mens strømmen sto på.
«Gestapist!»
– Jeg kalte henne som satte på strømmen for en gestapist, sier John Røvik.
Med sine 94 år er han den eldste ved bordet. Etter en lekkasje fra sentralvarmeanlegget på rommet hans på Hald, der han klarte å hindre at romkameraten ble skåldet av det varme vannet ved å rykke senga hans bort, ble han flyttet til barneavdelingen. Tenåringen tok seg av barna og fortalte eventyr for dem om kvelden.
Randi Halden Larsen forteller om en helt annen opplevelse av tida i Danmark:
– Jeg husker at vi lekte ute og hadde dukkekopper som vi dekket på med i en lekestue.
Kari Kleveland Sletner glemmer ikke kjernemelksuppen, som ble tatt ut og servert på nytt til neste måltid hvis hun ikke spiste opp.
Helle Campbell husker at Jens Book Jensen kom og sang for dem.
– I dag er det grusomt å tenke på at vi ble sendt bort, sier Jorunn Aune, når Handikapnytt ringer henne etter treffet.
Hun er på et rehabiliteringsopphold på Steffensrud.
– Men den gangen tenkte man annerledes. Familiene trodde det var det beste, at vi fikk god helsehjelp. Mange funksjonshemmede ble sendt bort den tida, men jeg tror mange har fortrengt det.
På det danske nettstedet polio.dk finner vi en artikkel om Hald, med tittelen «Dengang Hald reddede Jylland». Der står det blant annet at dr. Holger Jacobsen regnet med at to tredjedeler av barna som hadde vært på Hald, ville ha gode sjanser til å bli helt friske. Han berømmer barnas vilje og pågangsmot, og legger til at han selv er av den oppfatning at polio fortrinnsvis rammer vakre barn.
Annen tid
Jorunn Aune beskriver hvordan livet går videre og gir andre ting å tenke på.
– Men minnene kommer tilbake. De reaktiveres for eksempel når jeg er på rehabilitering. Jeg tror mange synes det er godt å kjenne at man ikke er alene. Her på Steffensrud er vi åtte med polio nå. Vi har det fint sammen, ser på skinnene til hverandre, interesserer oss for hverandre. Praten går!
John Røvik ser også tilbake på et innholdsrikt liv etter ungdomsåret på Hald. Han ble først urmaker, brukte senere sine finmekaniske evner til å reparere kamerautstyr og ble leder for serviceavdelingen til en kameraimportør.
Også han peker på hvordan forholdene for funksjonshemmede har endret seg, men på en annen måte:
– Alle jeg har snakket med som hadde polio, kom i arbeid. Den gangen var tanken at alle skulle ut i jobb. Det blir ikke det samme å havne på trygd!
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
