Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Kampen om språket
Hva er vanlige årsaker til at organisasjoner ønsker å endre navn?
Seksjonssjef Daniel Gusfre Ims hos Språkrådet gir eksempler:
– Man kan mene at navnet ikke er dekkende, at organisasjonen har fått andre oppgaver eller skal omfatte andre grupper. Det kan også være at man oppfatter ord som belastende. En del oppfatter «handikap» og «handikappet» som foreldet og uheldig. En språkdebatt av den typen handler mye om hvordan ordet blir brukt i ulike sammenhenger – og til dels er det en maktkamp om språket, sier Ims.
Begreper og meningskategorier former oppfatningen av virkeligheten og vekker følelser og assosiasjoner. Da er ordvalg en del av maktkampen i samfunnet. Men det dreier seg også om at en oppfatning kan endre seg, forklarer seksjonslederen.
I spørsmål som gjelder en majoritet og en minoritet, kan kampen om ordbruken utvikle seg til at ordet oppfattes forskjellig blant majoriteten og minoriteten. Da vil en minoritet gjerne ta eierskap til hvilke ord man bruker om seg selv, sier Ims.
Oppfattes som foreldet
NRKs reviderte ordliste for funksjonsmangfold har utstyrt «handikappet» med varseltrekant og skriver at ordet ikke bør brukes om personer fordi det kan oppfattes som nedsettende. Språkrådet er på linje med NRK.
– Vi ville nok ikke utstyrt ordet med varseltrekant, men sagt at det kan oppfattes som foreldet. Det er også noe ordbøker kan opplyse om, forteller Ims.
Vi ville nok ikke utstyrt ordet med varseltrekant, men sagt at det kan oppfattes som foreldet.
– «Handikap» og «handikappet» kan ha negative konnotasjoner, men kan «handikap» brukes som del av et annet ord uten å gi de samme assosiasjonene, for eksempel som i navnet Norges Handikapforbund?
– Den slags forskjeller kan absolutt oppstå, og det er nettopp det NRK har pekt på i ordlista for funksjonsmangfold – at ordet «handikappet» er mer problematisk når det er brukt om personer enn som forledd i et sammensatt ord og i navn. Norges Handikapforbund er et historisk navn, og er sånn sett et navn i seg selv som til dels kan være skilt fra bruken av ordet handikap eller handikappet alene, sier Daniel Gusfre Ims.
I språkbruk og språkutvikling er det ikke uvanlig at man kan ha et navn som er fra et eldre forhold og at navnet har festet seg som det det er, forklarer Ims og gir et eksempel fra politikken, der vi har partiet Venstre og Høyre.
– Etter de skillelinjene vi ellers opererer med i Norge vil vi si at Høyre er på høyresiden, men ikke at Venstre er på venstresiden. Med organisasjonsnavn og institusjonsnavn kan det ofte være begge deler. At navnet er et eldre ord – og at navnet kun dekker deler av virksomheten.
Selvforklarende og presist
– Hva er viktig å ta hensyn til når en organisasjon skal velge nytt navn?
– Språkrådet gir ingen føringer for NHF, presiserer Ims, men forteller om generelle råd de gir når statsorgan skal fastsette navn.
Kontinuitet er viktig stikkord: Det kan ha en verdi å fortsette med et godt innarbeidet navn, og det skal være god grunn til å endre. Skal man endre, gjelder prinsippet om at navnet skal være mest mulig gjenkjennende, selvforklarende og presist så man skjønner hva slags type organisasjon det er. Navnet skal også stå seg over lengre tid. Da kan man også vurdere om et navn som kan virke uvant vil kunne modne.
– Navnet skal ha normal oppbygging, for eksempel Skatteetaten og ikke Etat skatt. Den slags type oppbygning forekommer, men anbefales ikke, sier Ims.
Språkrådet gir også råd til ikke-statlige virksomheter. De er nøye med å anbefale at man følger vanlig rettskrivningsregler. Hvis man ikke gjør det, blir følgene at navnet skrives ulikt i ulike fora.
***
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Handikapnytt 06/21.
Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.
Klikk her for å bli medlem.
