Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Utfordrende mandat for nytt BPA-utvalg!
Det ligger både en utfordring og en mulighet i at mandatet til BPA-ekspertutvalget gir stor frihet til å vurdere og definere innholdet i BPA, skriver Vibeke Marøy Melstrøm i dette innlegget.
Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Fire år etter det regjeringsoppnevnte BPA-utvalget leverte sin utredning følger regjeringen opp, ikke med ny politikk, men med et ekspertutvalg som skal levere enda en utredning.
LES OGSÅ: Ber om ekspertutredning om BPA (lenke).
Nye runder om definering av BPA-ordningen
Mandatet helsestatsråden har gitt ekspertutvalget viser at mobiliseringen de siste årene har virket. Holdningen til BPA-ordningen er endret. Det er nå full enighet blant alle partiene på Stortinget om at BPA skal være et verktøy for likestilling, likeverd og samfunnsdeltakelse, slik det også står i mandatet for utredningen.
Likevel åpnes det nok en gang for nye diskusjoner om BPA-ordningen. Mandatet gir utvalget stor frihet til å vurdere og definere innholdet i BPA. Denne friheten er en mulighet og en utfordring: Om BPA ikke tydelig defineres som et likestillingsverktøy, er det en risiko for at BPA smelter sammen med tradisjonelle helse- og omsorgstjenester. Det vil svekke ordningens formål og gi mindre likestilling og mindre samfunnsdeltakelse for de som har behov for BPA.
BPA til staten – nok en gang
Bare siden 1. august har det vært mer enn 30 nyhetsoppslag som handler om at staten bør overta BPA-ordningen fordi kommunenes forvaltning ikke er forenlig med at BPA skal være et likestillingsverktøy. Etter mer enn 30 års erfaring har vi solid kunnskap om utfordringene som følger når vi ønsker å reise ut av egen kommune, studere eller arbeide utenfor hjemkommunen. Vedtaket om BPA må følge personen, ikke hjemkommunen. Flere bykommuner har bare siden sommeren sett det samme og vedtatt at BPA bør flyttes til staten:
I mandatet for utredningen sies det tydelig at dagens forskjellsbehandling i kommune-Norge er uakseptabel. Så forsvinner tydeligheten, med at de som nå skal utrede endringer skal ta utgangspunkt i «retningslinjer for oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene» utformet i en annen utredning og i en annen virkelighet for 25 år siden. Det skal også tas hensyn til Kommunelovens paragraf 2.2, som peker på verdien av nærhet til innbyggerne, og at kommunene selv skal kunne finne ut hvordan de skal gjøre ting. Kanskje er det riktig når det gjelder bruk av areal og skolebygg og strengt regulerte helse- og omsorgstjenester i kommunene? Men BPA-ordningen er en egen modell for samfunnsdeltakelse og likestilling, ikke enda en ny helse og omsorgstjeneste. Det var flertall for å flytte BPA til staten i det utvalget jeg var en del av for fire år siden og i utvalget som leverte På høy tid i NOU 2023:13. Jeg er sikker på at politikerne nok en gang vil få samme svar. Da får vi tro de handler.
BPA er verktøy for likestilling – ikke en helsetjeneste, styrt av helsefagprofesjonene
Utvalget skal «vurdere hvordan BPA brukes og organiseres i dag, inkludert hvilke oppgaver som inngår, og hvordan dette påvirker likestilling, selvbestemmelse og deltakelse». Her må ekspertutvalget selv tydeliggjøre hvordan BPA var ment å være – et redskap for likestilling, ikke en del av tradisjonelle helse- og omsorgstjenester.
Utvalget pålegges å «vurdere krav til forsvarlighet og kompetanse, og hvordan utfordringer knyttet til mangel på personell kan løses». Begrepene forsvarlighet og personellmangel diskuteres tradisjonelt innen helse- og omsorgstjenester. BPA-ordningen har et annet utgangspunkt og formål. Forsvarlighet i en BPA-ordning handler om ordningen er forsvarlig i henhold til konvensjonen for funksjonshemmedes menneskerettigheter, CRPD. Personell handler ikke om helsefagarbeidere, men om at assistentyrket er mest attraktivt og riktig for ufaglærte. Personen med assistansebehovet (eller pårørende til barn) er selv ansvarlig for god opplæring av assistenter og tar selv ansvar for kvaliteten og, eventuell om nødvendig forsvarlighet i oppgavene som utføres.
Utvalget skal så vurdere personkretsen og målgruppen for ordningen på nytt. Som BPA-koalisjonen har vist, koster likestilling, men mye mindre enn det politikere tror. De samfunnsøkonomiske gevinstene er også store, og større enn det de fleste tror. Det er full enighet om at personkretsen må utvides, ikke innsnevres. Det burde også statsråden ha vist tydeligere i sin bestilling til utvalget.
Utvalget bes om og se på «tilstøtende» ordninger og hva som skal inn under BPA ordningen. For at man skal få BPA-ordningen til å fungere i hverdagen, til å planlegge og ha forutsigbarhet, og ikke minst i forbindelse med rekruttering av assistenter er det viktig at BPA sees på som en helhetlig assistanseordning. En del av intensjonen bak ordningen er nettopp dette å samle alt assistansebehov, på alle livets arenaer, innunder en ordning.
Egen lov for BPA
Mandatet for utvalget peker eksplisitt på muligheten for en egen lov om BPA. Dette er et viktig skritt mot å styrke BPA som et selvstendig likestillingsverktøy, og det gir større forutsigbarhet og rettssikkerhet for funksjonshemmede som benytter ordningen. Vi forventer at statsråden følger opp Aps partiprogram, hvor de har vært tydelige på at BPA skal sikres gjennom en egen lov. Det vil være avgjørende for at BPA ikke reduseres til en del av helse- og omsorgstjenestene, men beholder sin intensjon om å gi reell frihet og likestilling.
En sentral oppgave blir å gjenopprette og tydeliggjøre BPA som det det var ment å være: Et verktøy for likestilling, deltakelse og selvstendighet. BPA handler om retten til å ta ansvar for egen helse og eget liv – retten til selvbestemmelse.
Av: Vibeke Marøy Melstrøm,
spesialrådgiver, gründer og tidligere generalsekretær i Uloba – Independent Living i Norge SA
***
Enig eller uenig i det du leser? Skriv gjerne et debattinnlegg og send det til post@handikapnytt.no.
