Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Rullestol-Barbie
Barn som leker med dukker, grer og duller med håret, stryker dem på kinnet og har en egen lekestemme. Slik opplever også innleggsforfatteren å bli behandlet.
Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Jeg har CP og sitter i rullestol. Jeg er som en helt vanlig 26 åring utenfor dette. Jeg elsker rosa, sminke, hår, klær og sosiale medier.
Men fordi jeg sitter i rullestol og har CP, så er det flere som behandler meg som en barbiedukke og som et barn som ikke har noen meninger i det hele tatt. Dette har jeg nå valgt å ta eierskap over, og kaller meg selv for Rullestolbarbie.
Det er ikke alle som forstår at jeg kan bestemme over livet mitt selv. For noen er det et sjokk at jeg tar avgjørelser og bestemmer over mitt eget liv, mens andre tenker ikke så mye over det. Mange mennesker misforstår, nettopp fordi de ikke har nok kunnskap om tilstanden min. Jeg snakker utydelig, fordi min type CP påvirker muskelfunksjonen og dermed taleevnen. Og fordi jeg snakker utydelig, tror mange at jeg ikke forstår hva de sier. I tillegg har jeg spasmer, altså ufrivillige bevegelser, som forsterkes når jeg føler sterkt – alt fra glede, sinne, redsel og frustrasjon til tristhet. Dessverre tror mange at jeg da utagerer, fordi de ikke vet hva spasmer er og hvordan de påvirkes.
Mange mennesker tror ofte jeg har en psykisk funksjonsnedsettelse bare fordi jeg har en fysisk funksjonsnedsettelse. Disse misforståelsene gjelder ofte de som er litt eldre, men jeg ser et generasjonsskifte og tenker at det er bra.
Barn leker med barbiedukker. De grer og duller med håret, stryker de på kinnet og har en egen lekestemme. Det er også slik noen mennesker behandler meg. De klapper meg på hodet, stryker meg på kinnet, duller med håret mitt og bruker en helt annen stemme når de snakker til meg. De sier ting som: «Så søt du er». Spesielt er det flere gutter som sier dette, men de gjør aldri noe med det. De ser at jeg er intelligent og smart, og de behandler meg som enhver 26-åring. Likevel er det ingen som ber meg ut på date eller ser på meg som en potensiell kjæreste.
Det var litt mer hyggelig å bli behandlet på denne måten som barn, da man gjerne ville ha litt mer oppmerksomhet. Men som voksen føles det mer nedlatende og slitsomt, da jeg hele tiden må motbevise og vise til at jeg er en veldig intelligent og smart dame. Likevel har jeg blitt vant til å bli behandlet på denne måten, som en barbiedukke. Det synes jeg er skummelt å måtte bli vant til. De som bor i nærsamfunnet og kjenner meg, forstår at det er slitsomt og føles nedlatende, men de som kommer utenfra, forstår gjerne ikke dette.
Som alle andre, har jeg mål og drømmer i livet. Disse strekker jeg meg etter og jobber for å oppnå. Jeg har min egen nettbutikk, og jeg formidler livet med CP via Tik Tok og Snapchat. Barbie kan være et symbol på nettopp dette. Men vi er vel alle også enig om at Barbie er en dukke.
Jeg er ikke en dukke, selv om flere behandler meg slik. Jeg vil også ut på date og finne meg en kjæreste. Jeg har nå valgt å eie det, navnet Rullestolbarbie, slik som jeg gjør med alt annet.
Av: Rebecca Jeanette Sivertsen Lie
***
Enig eller uenig i det du leser? Skriv gjerne et debattinnlegg og send det til post@handikapnytt.no.
