Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrettbilder av Brandvik, Ødegård og Sæbønes.
BEGERET ER FULLT: Arbeiderpartiets manglende støtte til kravet om at FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) inkorporeres i menneskerettsloven, er dråpen som har fått begeret til å renne over for Ap-medlemmene Tove Linnea Brandvik (til venstre), Lars Ødegård og Ann-Marit Sæbønes. (Foto: Ivar Kvistum)

Ap-medlemmer tar oppgjør med handikap-politikken til sitt eget parti

Arbeiderpartiet burde ledet an, men svikter i stedet i kampen for funksjonshemmedes likestilling. Det mener en gruppe partimedlemmer som er i ferd med å miste tålmodigheten. Ap-nestleder Hadia Tajik vil lytte til signalet.

Av Ivar Kvistum
Publisert 03.06.2019 06:00

Tove Linnea Brandvik har vært ordfører i Lindås og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra Hordaland. 

Ann-Marit Sæbønes har vært ordfører i Oslo.

Lars Ødegård har vært vararepresentant til Stortinget fra Akershus og mangeårig kommunestyremedlem i Nannestad.

Alle tre er i tillegg sterkt engasjert i funksjonshemmedes likestillingskamp. Nå står de sammen om et felles opprop der de uttrykker frustrasjon og utålmodighet med sitt eget parti, som de mener mangler en helhetlig politikk for funksjonshemmedes likestilling.

– Vi ønsker å gi en tydelig tilbakemelding der vi sterkt oppfordrer Arbeiderpartiet til igjen å bli det ledende partiet for funksjonshemmedes likestilling, sier Lars Ødegård.

Vi ønsker å gi en tydelig tilbakemelding der vi sterkt oppfordrer Arbeiderpartiet til igjen å bli det ledende partiet for funksjonshemmedes likestilling.

FN-saken er dråpen

Frustrasjonen over Arbeiderpartiet har bygget seg opp over lang tid, forteller de tre. Men dråpen som fikk begeret til å flyte over, er at Arbeiderpartiet velger å være en del av det politiske flertallet som hindrer at FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) blir inkorporert i norsk menneskerettslovgivning.

Nylig fikk Norge kritikk for dette i FN, omtrent samtidig med at et forslag fra SV om å ta CRPD inn i menneskerettsloven ble stemt ned i Stortinget.

Les mer her: FN: FUNKSJONSHEMMEDE I NORGE HAR LAVERE STATUS ENN ANDRE

– Det er ufattelig for meg at det bare er SV og Rødt blant partiene som ser at funksjonshemmedes FN-konvensjon må inn i norsk menneskerettslov, mens Arbeiderpartiet tilhører flertallet som sier nei. Hvorfor mener de at funksjonshemmede ikke trenger denne konvensjonen som en del av lovverket, mens kvinner og barn trenger den? spør Ann-Marit Sæbønes.

Det er ufattelig for meg at det bare er SV og Rødt blant partiene som ser at funksjonshemmedes FN-konvensjon må inn i norsk menneskerettslov, mens Arbeiderpartiet tilhører flertallet som sier nei.

Hun skulle ønske at Arbeiderpartiet som det ledende opposisjonspartiet kunne gitt funksjonshemmedes organisasjoner mer drahjelp i kravet om å løfte funksjonshemmedes menneskerettslige status i Norge.

Veldedighet og rettighet

At Arbeiderpartiet sitter stille i båten når Norge får kritikk fra FN, er et smertepunkt også for Tove Linnea Brandvik. Hun mener passiviteten avslører at det er en veldedighetstankegang som preger Arbeiderpartiets tilnærming til handikappolitikken og ikke et mål om likestilling, som på andre områder.

– Arbeiderpartiets politiske hovedgrep er rettigheter. Rettigheter og ikke veldedighet. Folk skal ikke stå med lua i hånda. Men på akkurat dette feltet som handler om funksjonshemmede, er det veldedighet som gjelder likevel, hevder hun.

Brandvik viser til at hun som funksjonshemmet opplever større avstand til gjennomsnittsbefolkningen når det gjelder muligheter til deltakelse i Norge enn i andre land.

Og det er nettopp derfor Norge blir kritisert i FN.

Utmelding er uaktuelt

Det manglende engasjementet for CRPD var også en viktig begrunnelse for at tidligere stortingsrepresentant Freddy de Ruiter tidligere i år meldte seg ut av Arbeiderpartiet og inn i SV.

Men for Lars Ødegård, Ann-Marit Sæbønes og Tove Linnea Brandvik er det ikke aktuelt å følge de Ruiters eksempel og melde seg ut av partiet.

Les mer: FREDDY DE RUITER UT AV ARBEIDERPARTIET I PROTEST MOT HANDIKAP-POLITIKKEN

– Jeg har ingen intensjon om å melde meg ut. I stedet ønsker jeg å gi partiet en klar beskjed, sier Brandvik.

Jeg har ingen intensjon om å melde meg ut. I stedet ønsker jeg å gi partiet en klar beskjed.

– Alle partier forsømmer seg når det gjelder funksjonshemmedes rettigheter. Men våre forventninger ligger på Arbeiderpartiet, som gjennom den sosialdemokratiske ideologien har en soleklar forpliktelse til å stille opp for dem som sitter nederst ved bordet. På grunn av denne forventningen blir vi også værende i partiet, sier Lars Ødegård.

Funksjonshemmede ikke tema

Men det er i øyeblikket langt fra selvsagt at funksjonshemmede er med når Arbeiderpartiet snakker om dem som i vårt samfunn «står med lua i hånda», slik Ann-Marit Sæbønes ser det:

– Hvorfor er det slik at Arbeiderpartiet lar være å nevne funksjonshemmede når de snakker om fattigdom? Hvorfor unnlater de å nevne funksjonshemmede når de snakker om vold og overgrep i likestillingsdebatten, enda vi vet at vår gruppe er mer utsatt enn andre? Hvorfor blir funksjonshemmede i liten grad tema for arbeidslivspolitikken? spør Ann-Marit Sæbønes.

Hun understreker også at funksjonshemmede er dårlig representert i politiske partier og beslutningsorganer, derfor er det viktig med aktiv brukermedvirkning fra funksjonshemmede organisasjoner i politikkutviklingen.

Fra velferd til likestilling

Ødegård og Sæbønes understreker at deres kritikk ikke primært handler om Arbeiderpartiets velferdspolitikk. Her har Arbeiderpartiet en god historie, mener de.

– Dette er ikke en kamp mot gode velferdstiltak. Men partiet har ikke evnet å sette de enkeltstående velferdstiltakene inn i en helhetlig politikk for likestilling og menneskerettigheter, sier Ødegård.

Den manglende sammenhengen er også et poeng for Tove Linnea Brandvik. Hun sier:

– Jeg er bekymret for at dette politiske feltet er i ferd med å bli pulverisert til småsaker og enkeltsaker. Det blir ikke sett på som noe som angår samfunnet som helhet, og politikken henger ikke sammen. Jeg mener politikken skal handle om de store strukturene.

Les også: TOVE LINNEA BRANDVIK INNSTILT SOM NY LEDER I HANDIKAPFORBUNDET

Portrettfoto av Hadia Tajik.

LYTTENDE: Arbeiderpartiets nestleder sier hun tar signalet og kritikken på alvor. Men hun forsvarer likevel partiets posisjon i spørsmålet om CRPD. (Foto: Arbeiderpartiet)

Hadia Tajik vil møtes og lytte

Handikapnytt har forelagt kritikken fra de tre Ap-medlemmene for partiets ledelse. I en e-post formidlet gjennom en rådgiver skriver nestleder Hadia Tajik:

«Det er leit at noen tviler på vårt engasjement for funksjonshemmede. Kampen for sterkere fellesskap og et samfunn der alle blir inkludert og får muligheten til å delta og bidra, er selve kjernen i vårt budskap.»

Tajik mener likevel at når Ap-folk selv mener partiet ikke gjør en god nok jobb for å fremme funksjonshemmedes rettigheter, er det et signal partiet må lytte til. Derfor har hun avtalt et møte med de tre for å drøfte innholdet i kritikken nærmere.

Mener rettighetene er ivaretatt

Men Tajik gir likevel ingen innrømmelser når Handikapnytt spør hvorfor Arbeiderpartiet ikke vil støtte kravet om å inkorporere CRPD i norsk menneskerettslov.

Dette er hovedpunktet i kritikken fra Sæbønes, Ødegård og Brandvik. Og for den saks skyld Freddy deRuiter, som tidligere i år meldte seg ut av Arbeiderpartiet med partiets holdning i dette spørsmålet som en viktig begrunnelse.

«De funksjonshemmedes organisasjoner har lenge ytret ønske om at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne skal inkorporeres i menneskerettsloven. Vi lytter til bekymringen som knytter seg til at både politikere og byråkrater kjenner forpliktelsene i konvensjonen for dårlig, og forstår utålmodigheten, men mener at forpliktende politiske vedtak i konkrete saker vil gi raskere resultater enn å gjøre om menneskerettsloven, som vi mener allerede ivaretar de samme rettighetene», skriver Ap-nestlederen til Handikapnytt.

Hadia Tajik er heller ikke med på de fires påstand om at funksjonshemmede ikke er tema for Aps arbeidslivspolitikk:

«Vi kan bli flinkere til å nevne funksjonshemmede når vi snakker om vold og overgrep i likestillingsdebatten, men jeg er ikke enig i at funksjonshemmede i liten grad er tema i arbeidslivspolitikken vår. Det er dypt urettferdig at mennesker med nedsatt funksjonsevne diskrimineres i arbeidslivet og samfunnet generelt, og vi er bekymret for at mange blir stående utenfor arbeidslivet. Derfor handler mye av vår arbeidslivspolitikk om å inkludere flere», skriver Tajik.

Vi kan bli flinkere til å nevne funksjonshemmede når vi snakker om vold og overgrep i likestillingsdebatten, men jeg er ikke enig i at funksjonshemmede i liten grad er tema i arbeidslivspolitikken vår.

Hun viser til partiets alternative statsbudsjett har vi flere satsinger rettet mot mennesker uten arbeid og mennesker med nedsatt arbeidsevne.

«Dette handler ikke om veldedighet, men om at vi ønsker et samfunn der alle får bidra. Av samme grunn er vi opptatt av å ruste opp likestillingssentrene og NGO-ene (interesseorganisasjoner red.anm.) som arbeider for likestilling, fordi disse blant annet jobber for å øke kunnskaps- og bevissthetsnivået hos arbeidsgivere slik at vi unngår diskriminering i ansettelsesprosesser og på arbeidsplassen.»

Like muligheter til alle

Hun understreker også at Arbeiderpartiets likestillingspolitikk handler om at alle skal ha like muligheter uavhengig av kjønn, bakgrunn, funksjonsnivå eller lommebok.

Handikapnytt spør hvorfor partileder Jonas Gahr Støre ikke nevnte funksjonshemmede med ett ord i sin tale på Arbeiderpartiets landsmøte nylig. Hadia Tajik svarer slik:

«Jeg kan forsikre om at når Jonas snakker om sterkere fellesskap, om trygghet og frihet for alle og om kampen mot urettferdighet, så hører kampen mot diskriminering av funksjonshemmede i høyeste grad med selv om det ikke ble nevnt eksplisitt i landsmøtetalen.»

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Husk å velge kategorien «Kjøp og betal» i Vipps.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.