Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Bilde i klasserommet med elever på gulvet mens Faridah snakker. I forgrunnen rekker en gutt opp armen.
I AKSJON: Forfatter og Abloom-grunder Faridah Shakoor Nebaggala på Tøyen skole. (Foto: Britt Knutsdatter Arnhøy)

De usynlige jentene skal fram i lyset

Faridah Shakoor Nabaggala har skrevet barneboken om Halima, en norsk-somalisk jente fra Tøyen som har autisme. For mange i miljøet hun vokser opp i, «finnes ikke» hennes funksjonsnedsettelse.

Av Britt Knutsdatter Arnhøy
Publisert 06.09.2021 08:56

I musikkrommet på Tøyen skole i Oslo rekker mange av elevene på fjerde trinn hendene i været, proppfulle av spørsmål.

Foran dem står Faridah Shakoor Nabaggala, som er kommet for å fortelle elevene om «Halima fra Tøyen», barneboka hun akkurat er ute med.

– Er Halima en ekte person? ivrer en på første rad.

Det er hun ikke, men hun kunne vært hvem som helst av elevene.

Autisme ukjent

«Halima fra Tøyen» handler om ei åtte år gammel jente, født i Oslo, med somalisk opprinnelse – som lever med autisme. Boka forklarer enkelt hva autisme er.

Den forteller om Halimas historie og hverdagsliv, hva hun synes er vanskelig og hva hun er god på. Den viser hvor vondt det er å bli mobbet og ledd av på skolen, og hvor viktig det er med vennskap og å si fine ting til hverandre.

– I somalisk virkelighet og i flere minoritetsmiljøer «finnes ikke» autisme. Halima representerer et mangfold, og det er mye mangfold på Tøyen. Alle små jenter skal kunne se Halima i seg selv, sier Faridah Shakoor Nabaggala til Handikapnytt.

Mange kjenner henne fra før som grunnlegger av Abloom, en frivillig og ideell organisasjon som jobber for å synliggjøre og styrke barn og unge med nedsatt funksjonsevne.

I somalisk virkelighet og i flere minoritetsmiljøer «finnes ikke» autisme. Halima representerer et mangfold, og det er mye mangfold på Tøyen. Alle små jenter skal kunne se Halima i seg selv.

Trenger kunnskap

Faridah Nabaggala vil løfte fram og skape gjenkjennelse i alle jenter som vokser opp i miljøer der man lever som om en slik diagnose ikke fantes.

– Det mangler ofte kunnskap om ulike diagnoser og funksjonsnedsettelser, påpeker forfatteren, som ønsker å inspirere til diskusjoner om vanskelige temaer, skape dialog og bryte tabuer.

Og formidle tydelig at barn og unge med funksjonsnedsettelser eller behov for tilrettelegging skal bli verdsatt, sett og hørt på lik linje med alle andre.

– Kunne du like gjerne skrevet om en gutt?

– Disse temaene er like aktuelle for gutter og for alle familier. Men i mange miljøer er det vanlig at jenter med autisme skjermes fra andre. Gutta får løpe rundt. De støyer og ståker, og det er akseptert. Men jentene sliter og blir usynliggjort – og de kan bli giftet bort, sier forfatteren.

Portrett av Faridah som holder opp boka

KUNNSKAP OG HOLDNINGER: Faridah Nabaggala vil skape dialog og bryte tabuer – også når hun skriver barnebok. (Foto: Britt Knutsdatter Arnhøy)

Stolthet og tilhørighet   

Faridah Nabaggala vil også oppnå noe annet med «Halima fra Tøyen». Hun vil styrke tilhørigheten og stoltheten over å komme fra Tøyen. Forfatteren har selv bodd mange år på Tøyen og har hatt tre barn på Tøyen skole.

Dette området i hovedstadens indre østkant er kjent for sitt rike mangfold. Men også for fattigdom, utenforskap og sosiale utfordringer.

– Mange som vokser opp på Tøyen føler at de ikke tilhører og representerer det norske samfunnet. Mange vil ikke si at de er herfra. Derfor er jeg tydelig på at Halima er stolt over hvordan det er på Tøyen og av det å vokse opp her, påpeker Nabaggala.  

Det flommer ikke akkurat over av litteratur for barn der karakterer eller personer har funksjonsnedsettelse.

– Så jeg vil gjerne være med på å berike bransjen, sier forfatteren og ler.

Faridah Shakoor Nabaggala
  • Faridah Shakoor Nabaggala debuterte med boken «Historien om Koronaviruset» i 2020. Våren 2021 fulgte hun opp med «På eventyr med Koronaviruset», og nå er hun ute med boka om «Halima fra Tøyen» som har autisme.
  • Nebagalla er grunnlegger av Abloom, og har viet store deler av sitt liv til kampen for rettighetene til barn og unge med funksjonsnedsettelse.
  • Boken «Halima fra Tøyen» er tilgjengelig på flere språk og i følgende formater: E-bok PDF, trykt innbundet og 3D-video.

Maskot-dans

I musikkrommet har hun vist en filmsnutt fra Bufdir som handler om hva alle barn har rett til og hvilke muligheter som finnes hvis barna og familier trenger hjelp for å kunne få oppfylt disse rettighetene.

Så ser de en filmsnutt om Ablooms Awarenessweek, der man setter søkelys på barn og unge med funksjonsnedsettelse og det å skape et mer tilrettelagt og inkluderende samfunn.

Så ser de en filmsnutt om «Halima fra Tøyen», før det blir quiz med spørsmål som «Hva er funksjonsnedsettelse?» og «Hvor kommer Halima fra?»

Deretter et det et høydepunkt når selveste Abloom  –  maskot og venn – kommer i egen person for å danse med elevene.

– Hva synes dere om boka? spør Faridah Nabaggala.

– Jeg synes den er kjempefin! For den handler om hvordan vi må lære å respektere hverandre, sier ei jente, og en annen fortsetter:

– Hvis noen hadde mobba meg eller noen av vennene mine, ville jeg sagt «Stopp!». Og så kan man si det til en lærer. 

Hvis noen hadde mobba meg eller noen av vennene mine, ville jeg sagt «Stopp!». Og så kan man si det til en lærer.

De to jentene poserer sammen.

FORNØYDE: 4. klassingene Kanutte (t.v.) og Iimaan likte godt både boka og forfatter Faridah som kom til Tøyen skole. (Foto: Britt Knutsdatter Arnhøy)

Plass til alle

Elevene Kanutte og Iimaan likte timen med Faridah og boka hennes godt.

– Boka var bra. Men filmen kunne kanskje vært litt lenger! er de enig om.

Temaene som tas opp er langt fra fremmed for verken dem eller resten av klassen. Dette er noe de har snakket mye om, forteller kontaktlærer Valle Mamhassan.

I klassen vet de veldig godt at de alle er ulike. Noen har behov for pause raskere enn mange andre. Noen trenger å gjøre noe helt annet av og til.

– Ja, hvordan det er å være stuck, sier Kanutte.

Det er plass til alle, og man må respektere hverandre og ta hensyn til hverandre.

Assisterende rektor Maria Lihaug er takknemlig og begeistret over at Faridah Nabaggala kommer og bidrar inn i skolen.

– Det er så mange som kommer hit og vil bidra. Så mange som brenner for elevene. Det nyter elevene og hele skolen godt av, sier hun.

Kjære leser 🙂
Vil du hjelpe Handikapnytt med å lage flere saker som den du leser nå? Da kan du sende oss 25 kroner eller et annet beløp på Vipps, nummer:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling. Vi mottar ingen pressestøtte, og vi har ingen betalingsmur. Din støtte gjør det mulig for oss å fortsette arbeidet. Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt.
Tusen takk for ditt bidrag.
Hilsen oss i redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.