Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Personene samlet rundt et bord med erklæringen. Hakim Ismail bøyer seg ned og signerer.
ERKLÆRING: Forstander Hakim Ismail fra Tawfiiq islamsk senter signerer erklæringen, sammen med flere ledere fra ulike tros- og livssynssamfunn. Biskop Bernt Eidsvig i Oslo katolske bispedømme helt til høyre. (Foto: Ivar Kvistum)

Signerte felles erklæring mot forestillinger om «Guds straff»

Ledere fra en rekke trossamfunn i flere religioner skrev under på den samme erklæringen: Funksjonsnedsettelse er ikke en guddommelig straff.

Av Ivar Kvistum
Publisert 11.04.2019 11:17

Det var den frivillige organisasjon Abloom som sto bak signeringsseremonien som fant sted onsdag 10. april på Tøyen i Oslo.

Abloom arbeider særlig med minoritetsspråklige barn og ungdommer med nedsatt funksjonsevne og er mest kjent for sitt årlige hovedarrangement: Abloom filmfestival.

Som opptakt til sitt eget tiårsjubileum ønsket Abloom å ta et kraftfullt oppgjør med et tabu som bidrar til at barn med funksjonsnedsettelser gjemmes bort, og at foreldre lever med skam, ifølge grunnlegger og leder Faridah S. Nabaggala.

Derfor var en rekke religiøse ledere invitert til å signere oppropet «Funksjonsnedsettelse – ikke en guddommelig straff», i nærvær av både kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V) og Oslos ordfører Marianne Borgen (SV).

Bryte isolasjonen

– Hva vil dere i Abloom oppnå med denne markeringen?

– Det er å få alle barn og unge som lever i isolasjon, ut i det samfunnet de er født til å være en del av. Erklæringen er ikke bare av stor betydning her og nå; den vil bidra til å hjelpe funksjonshemmede barn og foreldrene deres i flere generasjoner framover, svarer Faridah S. Nabaggala.

Vårt budskap er at alle barn er like mye verdt, og at alle barn er en gave fra Gud.

Hun forklarer at forestillingen om at funksjonsnedsettelse er en guddommelig straff, bidrar til å påføre foreldrene skam – og dermed holder de barna sine hjemme.

– Vårt budskap er at alle barn er like mye verdt, og at alle barn er en gave fra Gud, sa Abloom-grunnleggeren fra scenen før signeringen.

Likeverd er grunnleggende

En av de første til å signere oppropet var forstander Hakim Ismail fra Tawfiiq islamsk senter på Tøyen, som er den største somaliske moskeen i Oslo.

– Jeg ville signere dette oppropet for å avkrefte forestillingene om guddommelig straff og understreke det motsatte, sier han til Handikapnytt.

Han har ikke selv inntrykk av at dette er et veldig utbredt problem i det somaliske miljøet, men han kjenner til at det finnes noen som holder barna sine hjemme. Hakim Ismail mener dette i så fall bryter grunnleggende med selve fundamentet i islam, så vel som i kristendom og jødedom.

– Våre religioner springer ut av den samme kilden, der det er grunnleggende at alle mennesker er likeverdige, sier han.

Hakim Ismail mener det heller kan være en styrke og hjelp å ha en religiøs tro dersom man lever med nedsatt funksjonsevne eller har funksjonshemmede barn.

Gi et tydelig signal

Det samme sier Bernt Eidsvig, biskop i Oslo katolske bispedømme.

– Ja, jeg har sett på nært hold at tro kan være en styrke for mennesker i en slik situasjon, sier han til Handikapnytt.

Menighetene i Eidsvigs bispedømme er en smeltedigel der mennesker fra hele verden samles. Men han har ikke selv møtt de holdningene som erklæringen adresserer.

– De finnes muligens, men de har aldri vært uttrykt så jeg har hørt det. Likevel mener jeg det er viktig at vi øker bevisstheten om disse spørsmålene og gir et tydelig signal, sier biskopen.

De tre samlet foran et en plakat med Abloom-logoen.

PÅDRIVERE: Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (til venstre), Abloom-leder Faridah S. Nabaggala og Oslos ordfører Marianne Borgen gleder seg over at så mange ledere i tros- og livssynssamfunn sluttet opp om erklæringen. (Foto: Ivar Kvistum)

Minoritet i minoriteten

Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande roste Abloom for å løfte problemene som minoritetsspråklige med nedsatt funksjonsevne står overfor.

– De blir ofte en minoritet i minoriteten, og det gjør dem ekstra sårbare, sa hun.

Grande viste til at minoritetsfamilier mottar færre velferdsytelser enn andre i tilsvarende situasjoner. Det må bekjempes, erklærte hun.

– Signeringsseremonien er et viktig bidrag til å bygge ned fordommer og endre holdninger, sa hun.

Vår egen historie

Oslos ordfører Marianne Borgen minnet om at forestillinger om at det finnes koblinger mellom funksjonsnedsettelser, skam og guddommelig straff ikke er forbeholdt minoriteter med innvandrerbakgrunn.

– Vi må ikke glemme vår egen historie. Det er ikke så lenge siden dette var noe vi hadde med oss også i familiene også i Norge. At religiøse ledere nå bidrar til å endre holdningene, er klokt, sa Borgen.

Ikke en guddommelig straff

Her er Felleserklæringen i sin helhet:

Funksjonsnedsettelse er ikke en guddommelig straff.

Troen på at funksjonshemmede er en guddommelig straff eller forbannelse er utbredt i mange deler av verden. Den har ført til at både personer med funksjonshemninger og familiene deres opplever å bli utstøtt, diskriminert og mishandlet.

Vi mener at alle mennesker er like verdifulle, og vi avviser derfor disse forestillingene., Vi oppfordrer regjeringer og sivilsamfunn i alle land til å jobbe for å bekjempe dem. Norge må følge opp FN-konvensjonen, som forplikter landene til å sikre funksjonshemmede de samme frihetene og mulighetene som andre når det gjelder skolegang, helse og å delta i samfunnet. De religiøse samfunnene sier med dette seg villig til å:

  • Bygge gode relasjoner på tvers av trossamfunn gjennom dialog og debatt.
  • Ivareta forskjeller og bevare felles verdier som samfunnet bygger på.
  • Utarbeide og signere en endelig erklæring i samarbeid med andre trossamfunn og Abloom.
  • Få oppmerksomhet /PR rundt erklæringen.
  • Bedrive aktivt informasjon- og holdningsarbeid innad i menighetene (preken, diskusjon osv.)
  • Dele erfaringer fra arbeidet med Abloom.
  • Jobbe videre med trossamfunnene i oppfølging av innholdet i erklæringen og skape en reell atferdsendring.
  • Delta på Abloom filmfestival i 2021 (10-årsjubileum)
  • Legge inn Ablooms aktiviteter og festivaler i menighetens kalendere.
Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Husk å velge kategorien «Kjøp og betal» i Vipps.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.