Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Den største minoriteten er utelatt hver gang ytringsfrihet er tema
MENINGER: Det er 20 år siden forrige ytringsfrihetskommisjon. Da som nå, er Norges største minoritet satt utenfor når majoriteten skal utrede «sin» ytringsfrihet. Og med majoritet mener vi alle andre enn funksjonshemmede, skriver Berit Vegheim, leder i Stopp Diskrimineringen.
I svarbrev til Uloba og Stopp Diskrimineringen – og i Handikapnytt 6. mars – påstås det at det ikke er lagt opp til: direkte representasjon av befolkningsgrupper, interessegrupper, religioner osv. Et moderne samfunn er så mangfoldig at det alltid vil være andre grupper og interesser som gjerne også skulle ha vært representert.
Urolig drøyt. Dette kunne vært akseptabelt dersom det ikke var Norges største minoritet gjennom alle moderne og ikke moderne tider; funksjonshemmede, som ble utelatt hver gang ytringsfrihet er tema.
For sannheten er at ved hver utredning av spørsmål knyttet til sivile og politiske rettigheter – makt og demokrati, politisk deltakelse og ytringsfrihet – er det nettopp funksjonshemmede som verken er representert blant utrederne, i analysene eller debattene.
Vi er heller ikke representert blant medienes faste spaltister og slipper stort sett bare til i kommentarfeltene med vår kritikk av utelatelsen.
Stopp Diskrimineringen har påtalt i høringer og innspill den systematiske utelatelsen på feltet ved alle anledninger de siste 20 år. Det har fullstendig prellet av på majoritetens utvalgte eksperter, partier og regjeringer.
Når likestillingsministeren påstår at kommisjonen speiler befolkningen, er det en hån mot oss.
Når likestillingsministeren påstår at kommisjonen speiler befolkningen, er det en hån mot oss. Det er også en hån mot oss som systematisk er holdt utenfor dagsorden og debatt om ytringsfrihet, når det så påstås at man i stedet for grupperepresentasjon har utvalgt medlemmer som har et sterkt engasjement for ytringsfriheten og har markert seg i samfunnsdebatten fra ulike ståsteder.
Ganske riktig speiler kommisjonen stemmer fra dem, også minoritetsståsteder, som slipper til i den offentlige debatt. Men det er en hån når majoriteten synes å mene at sterkt engasjement for ytringsfrihet samsvarer med mulighet for å ytre seg.
Da forstår man ikke hva som utgjør den virkelige trusselen mot demokrati og ytringsfrihet.
Det handler om at grupper systematisk blir nektet en stemme i «åpen og opplyst samtale», samtidig som majoriteten ikke bryr seg om eller erkjenner fraværet. En regjering som mener at det er de som er mest synlige, har høy kjendisfaktor og støyer mest, som vet best hvordan ytringsfrihet bør forvaltes og ivaretas, er ikke vår regjering.
Vi tror derfor ikke et sekund på statssekretæren når han svarer Handikapnytt at «alle grupper i samfunnet kan være trygge på at deres erfaringer og utfordringer vil bli hørt og ivaretatt i arbeidet».
Like hul er påstanden om at kommisjonen i tråd med mandatet skal «[l]egge til rette for en bred offentlig debatt om temaet for utredningen og herunder innhente og inkludere ulike gruppers erfaringer og synspunkter i arbeidet».
En regjering som mener at det er de som er mest synlige, har høy kjendisfaktor og støyer mest, som vet best hvordan ytringsfrihet bør forvaltes og ivaretas, er ikke vår regjering.
Jo da, Raja og Bråten. Dette ville helt klart gått fint hvis vi snakket om andre minoriteter enn funksjonshemmede. De ville allerede ha skapt mediestorm om de var utelatt.
Men for oss som har jobbet i motvind i dette feltet i noen tiår, bekrefter slike påstander bare hvor fullstendig kunnskapsløs politisk ledelse er, om hvilke utfordringer funksjonshemmede faktisk står overfor her.
Dette kan best illustreres ved å sitere hva den forrige Ytringsfrihetskommisjonen (hvor likestillingsminister Raja var med) uttaler i NOU 1999:27 Ytringsfrihed bør finde sted:
«Minoritetenes forutsetninger og mulighet for å delta i en «åpen og opplyst samtale» kan sies å være en virkelig «test case» på ytringsfrihetens vilkår i samfunnet.»
Meget kloke ord. Men det var altså ikke oss kommisjonen hadde i tankene.
Vi har ikke oppnådd annet i de 20 årene som har gått, enn at majoriteten fortsatt finner det legitimt å ekskludere oss, og heller ikke savner oss som deltakere i «åpen og opplyst samtale».
Vi har ikke oppnådd annet i de 20 årene som har gått, enn at majoriteten fortsatt finner det legitimt å ekskludere oss, og heller ikke savner oss som deltakere i «åpen og opplyst samtale».
Raja: En virkelig «test case» på ytringsfrihetens vilkår, om den gjenkjennes.
Berit Vegheim er leder i Stopp Diskrimineringen
