Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Nye ord hjelper lite uten holdningsendring
MENINGER: Om vi bruker funksjonshemmet eller -hindret er av liten betydning. Tankegodset følger med på lasset selv om vi skifter ut ordene, skriver Berit Vegheim i Stopp Diskrimineringen.
- Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Historie er viktig når man skal diskutere språk. Og ikke minst når man vil endre holdninger. Interessant at vanfør ble sett på som et veldig progressivt begrep rundt 1900. Vanfør og handikap tilhører historien til bevegelseshemmede.
Blinde og døve har vært i bruk «alltid». Men visste alle at blinde, døve og åndssvake, som utviklingshemmede ble kalt, gikk på abnormskolen før? Ingen ting progressivt i det.
Svært mange ble kategorisert som evneveike, sinker og idioter, Og så har vi kategorien sinnssyk som vi ikke helt klarer å gi slipp på. Særlig dette med at de er syke, oppgir vi ikke. Heldigvis ser vi internasjonalt at man nå bruker psykososial funksjonshemning i stadig større grad i seriøs sammenheng som f.eks. FN.
Til slutt, visste dere at både åndssvak og sinnssyk finnes i norsk lovverk i dag?
Utskiftningen av begrepet handikap med begrepet funksjonshemmet skjedde i 1965 da stortingsmeldingen St.meld. nr. 73 (1964-65) Om utviklingen av omsorgen for handikapte ble trukket tilbake, og erstattet av St.meld. nr. 88 (1966-67) Om utviklingen av omsorgen for funksjonshemmede.
Dette skjedde som følge av protester fra bl.a. FFO og formålet med begrepsendringen var at man skulle få frem at det er samfunnet som gjør oss funksjonshemmet.
Fortsatt dominerer det medisinske perspektivet synet på oss, både hos majoritetsbefolkningen, men også blant funksjonshemmede selv.
Nå 60 år senere ser vi at vi ikke har klart å «friskmelde» oss. Fortsatt dominerer det medisinske perspektivet synet på oss, både hos majoritetsbefolkningen, men også blant funksjonshemmede selv. Mest tydelig kommer dette til utrykk ved at kvasibegrepet «funksjonsfrisk» får lov å definere oss og fastholde synet på oss, som syke.
En sidestilling av funksjonshemmet og kronisk syk bidrar også tungt til å bevare et slikt syn. Og unødvendig å si i dette forumet, ordet handikap fortsetter å prege kommunikasjonen utad.
Politisk kommer synet på oss tydelig til uttrykk ved at omsorgs- og likeverdsperspektivet fortsatt stenger for likestillingspolitikk. Forskning og statistikk baserer seg stort sett på at vi blir tillagt å ha et helseproblem. For mange av oss er dette like fjernt som om vi alle skulle blitt tillagt å ha et språkproblem eller rusproblem.
Begrepet funksjonshindret skal ifølge NOU 2023:13 På høy tid altså oppnå det begrepet funksjonshemmet ikke klarte. Men hvorfor tror utvalget det?
Vi finner ikke svar i utredningen. Man har åpenbart ikke undersøkt hva svenskene som har brukt funksjonshindret i mange år, har oppnådd av endring? Nøyaktig like lite som oss. Flere ganger har dette blitt foreslått med henvisning til Sverige, men alltid uten å vise at det virkelig endrer tenkemåten som jo er poenget.
Årsaken er opplagt; tankegodset følger med på lasset. Og dersom vi ikke selv klarer å ta kampen for selve holdningsendringen, slik vi åpenbart ikke gjør, forblir vi «de syke», «de svake» og «de sårbare» i andres øyne.
I NOU 2001:22 Fra bruker til borger forsøkte vi å ta et oppgjør med tenkemåten, både ved å tydeliggjøre skillet mellom funksjonsnedsettelse og funksjonshemning, og ved hjelp av en, for en offentlig utrednings vedkommende, sprengpolitisk analyse. Vi avviser at det er vi som er svake, og slår fast at «gruppen har en for svak posisjon til å gjøre sine premisser gjeldende – til å gjøre dem til selvsagte hensyn og premisser. Den svake posisjonen medfører at det ikke rokker ved myndighetenes legitimitet om gruppen overses, og manglende handling får ingen konsekvenser.» (pdf-versjon s. 425).
Og med NOU 2023:13 På høy tid, viskes skillet bort, ved at man vil ha kun ett begrep, funksjonshindret, som altså ikke har fungert i nabolandet. Vi savner en analyse av nettopp forutsetninger for å lykkes med begreper som krever paradigmeskifte. Det er flere åpenbare grunner til at vi ikke nådde frem som det ikke er plass til å ta her.
Uansett, den pedagogiske utfordringen blir definitivt ikke mindre, den vil bli større.
Hvorvidt man vil bruke -hemmet eller -hindret er av liten betydning.
Hvorvidt man vil bruke -hemmet eller -hindret er av liten betydning.
Det er utfordringen med å få folk til å skjønne at grunnen til at jeg ser dårligere på Gardermoen enn på Schiphol (verdens nest største «én-terminal» flyplass), ikke er funksjonsnedsettelsen; synet endrer seg som kjent ikke over landegrenser, men at Gardermoen hemmer/hindrer meg i å fungere like godt der som på Schiphol.
Jeg er enig med NHFs leder i at funksjonsvariasjon ikke fungerer. Dette er et begrep som i likhet med mangfold, brukes på makronivå, dvs. med referanse til befolkningen. Det fungerer godt når vi snakker om at «det må tas hensyn til befolkningens funksjonsvariasjon», «funksjonsvariasjon er naturlig i enhver befolkning» osv. Men det blir uhyre klønete på mikronivå, og bryter totalt med gjeldende språkbruk.
Vi forstår at det også er noen som vil ha frem at de helt konkret er funksjonsvarierte, (funksjonsnivået varierer fra dag til dag), men det finnes andre måter å få frem det samme på. Fortrinnsvis bruk av entydige begreper som ikke generaliserer på vegne av oss alle.
Ved å bryte så totalt med gjeldende språknorm, oppnår vi at vi blir sett på som virkelig mystiske når vi går rundt og insisterer på at hver av oss er en variasjon.
Ved å bryte så totalt med gjeldende språknorm, oppnår vi at vi blir sett på som virkelig mystiske når vi går rundt og insisterer på at hver av oss er en variasjon.
OK, ja, det gjelder jo alle, vil noen si, og hva blir budskapet da?
Forsøk å forklare omverdenen at du er funksjonsvariert og tilhører en funksjonsvariert minoritet som kjemper for at funksjonsmangfold og funksjonsvariasjon likestilles med alle andre typer mangfold og variasjon på alle samfunnsområder.
Det funksjonshemmede trenger minst av alt, er begrepsbruk som effektivt bidrar til å forvirre og forkludre våre budskap, slik vi ser at f.eks. NRK har fått rotet det kraftig til. Det vil ta et helt innslag å sikre at folk flest faktisk skjønner noe som helst.
Har vi hatt problemer med å få frem budskapet vårt før, blir det bare barnemat om vi også skal utfordre grunnleggende språknorm, både nasjonalt og internasjonalt.
Berit Vegheim
Styreleder i Stopp Diskrimineringen og FFOs representant i utvalget bak NOU 2001:22 Fra bruker til borger
***
Enig eller uenig i det du leser? Skriv gjerne et debattinnlegg og send det til post@handikapnytt.no.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
