Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
På leting etter ord som ikke handler om feilene med folk
Funksjonshemmet? Funksjonshindret? Funksjonsvariert? Jakten på nye ord og begreper er i full gang – igjen.
Hvilket ord bruker du om deg selv? Funksjonshemmet?
– Det er det beste ordet, men alle ordene vi har i dag, handler om feilene til meg som menneske, sier Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund.
Hun vil gjerne tenke nytt om språket, men også tenke slik at det er presist samtidig den som hun snakker til, forstår hva hun mener. Derfor er hun ikke særlig begeistret for begrepet «funksjonsvariasjon».
– Alle mennesker har en funksjonsvariasjon, sier hun.
Dermed blir «funksjonsvariasjon» et dårlig ord å bruke hvis det handler om å avgrense en gruppe mennesker som har noe til felles.
– Hvis vi skal bruke det begrepet – hva er innenfor og hva er utenfor? Vi må bruke mange beskrivelser av hvorfor og hvordan, slår hun fast.
Arkivet freds- og menneskerettighetssenter spør om barrierene som hindrer likeverd, først og fremst sitter inne i våre egne hoder, og temaet ble drøftet på et møte under Arendalsuka nylig.
Brandvik svarte med å snakke om selve betegnelsen på menneskene som hun representerer.
Vi bør tenke nytt. Alle ordene i dag handler om feilene til meg som menneske.
Alle ord handler om feil
Og apropos ord: Norges Vanførelag skiftet navn til Norges Handikapforbund i 1974. «Begrepet handikap er nå foreldet», skriver Store Norske Leksikon, mens både Bokmålsordboka og Nynorskordboka slår fast at det er en «eldre betegnelse» på funksjonshemning – eller på nynorsk: funksjonshemming.
– Vi bør tenke nytt. Alle ordene i dag handler om feilene til meg som menneske. Det beste vi har i dag, er funksjonshemmet. Funksjonsvariasjon gir ingen ramme, ifølge Brandvik.
Hun spør seg om «funksjonshindret» kan gi et bedre begrep.
– Det handler om hindringene vi møter i et samfunn, sier hun.
Folk forstår ikke
Én ting er hva organisasjonsmennesker og eksperter skal kalle det. En annen er hva folk flest faktisk kommer til å forstå.
– Vi opplever at selv om vi nerdene vet mye om hva det betyr, så er det ikke alle rundt oss som vet det. Kanskje må vi forenkle språket. Det er greit at vi vet hva vi snakker om. Men hvis ingen av dem jeg formidler det til, skjønner hva jeg prøver å formidle, er det dårlig språk likevel, ifølge Tove Linnea Brandvik.
HISTORIKERE: Begreper betyr ikke det samme til ulike tider. Mari Jonassen og Thomas V.H. Hagen er historikere, skriver hver sin bok og ser blant annet hvordan «vanfør» var et veldig godt og viktig begrep for 125 år siden. (Foto: Georg Mathisen)
– «Hemmet» er negativt
Mari Jonassen skriver Norges Blindeforbunds historie. Som historiker må hun også tenke på hvilke ord hun bør bruke:
– Noe av arbeidet med å skrive en sånn historie er nettopp bevisstheten rundt begreper jeg kan bruke som gjør at målgruppen kjenner seg igjen og at dette blir en relevant historie som også handler om meg, sier hun.
I historien om Blindeforbundet har hun stort sett landet på «synshemmet», eventuelt «blind». – Jeg skulle gjerne hatt flere ord eller mer presise ord, sier hun og drar en parallell til «funksjonshemmet»:
– Jeg liker heller ikke «synshemmet». Det ligger negative konnotasjoner i ordet «hemmet», sier Jonassen.
Konnotasjon, det vil si hvilke assosiasjoner et ord vekker når du bruker det.
«Vanfør» var progressivt
– Begreper betyr ikke det samme til ulike tider, sier Thomas V.H. Hagen. Han er også historiker og i gang med å skrive historiebok – i hans tilfelle er det snakk om historien til Sophies Minde.
– Når vi driver med historie, er det viktig å kartlegge begreper. Vanfør, for eksempel, som mange grøsser av i dag, ble sett på som et veldig progressivt begrep rundt 1900. Det var til og med et viktig begrep for å synliggjøre en gruppe som til da hadde vært helt usynlig, sier han.
– Mange av pionerene på feltet hadde tro på at det skulle være et frigjørende begrep. Så ser vi nå at det er blitt et historisk begrep som man må sette i anførselstegn, ifølge Thomas V. H. Hagen.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
