Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Maner til mer samarbeid i rehabilitering, idrett og aktivitet
Aktivitetshjelperne er for få, jobber for spredt og blir for opptatt av seg selv. – Det er målgruppen vår som må lykkes. Så er det underordnet hvem av oss som er nøkkelen, sier Beitostølen-sjef Astrid Nyquist.
– Idretten skal lykkes. Helsesportsenteret skal lykkes. Noen får mer enn nok tjenester, så er det andre som ikke finner oss relevante fordi vi ikke er viktige nok. Vi er opptatt av å bli målt på å lykkes. Det må snu. Det er målgruppen som må lykkes, og så er det underordnet hvem av oss som er den nøkkelen som gjør at akkurat du lykkes, sier direktør for Beitostølen Helsesportsenter, Astrid Nyquist.
Derfor mener hun at alle som hjelper til med aktivitet og deltagelse, blir sterkere hvis de gjør det sammen med flere.
– Vi skal ikke løpe etter de samme kundene til samme tid. Vi må ha et mye mer tydelig definert oppdrag, og så tror jeg vi må være villige til å dele enda mer, sier hun.
Det mest virkningsfulle er å få delta sammen med andre. Det fastslo Beitostølen Helsesportsenter, Foreningen Ridderrennet, Stiftelsen Vi og Sunnaasstiftelsen i overskriften da de inviterte til inkluderingsdebatt på Arendalsuka nylig.
Beitostølen-direktør Astrid Nyquist drar overskriften videre ikke bare til dem som får et tilbud, men også til dem som gir tilbudet:
– Vi er for få, og vi jobber for fragmentert. Jeg tror vi blir litt for opptatt av oss selv, sier hun.
Vi er for få, og vi jobber for fragmentert. Jeg tror vi blir litt for opptatt av oss selv.
Speider’n og idretten
Daglig leder Bjørnar Erikstad i Stiftelsen Vi vil gjerne fremsnakke speiderbevegelsen og idretten. Der får du et fellesskap. Bare det å kunne være med på noe, utgjør en forskjell.
– Det var først da jeg begynte i Stiftelsen Vi at jeg skjønte at jeg har hatt utrolig flaks. Jeg har aldri møtt et menneske som har sagt at «det er ikke mulig». De har sagt «hvordan vil du løse det?». Vi må ha ledere som tør å gjøre det de får betalt for, nemlig å lede, ifølge Erikstad.
TILRETTELEGGER: I Norge er ingen bedre enn toppidretten til å tilrettelegge: Den tilrettelegger hele tiden for noen få utøvere, sier Bjørnar Erikstad i Stiftelsen Vi til idrettsstyremedlem Mia Larsen Sveberg og de andre på inkluderingsmøte på Arendalsuka. (Foto: Ivar Kvistum)
Måtte slutte å være aktiv
Idrettsstyremedlem Mia Larsen Sveberg slår også fast at hun har vært heldig med oppveksten og hvem hun hadde rundt seg.
– Men da jeg skulle begynne med rullestol, fikk jeg høre på skolen at gym skulle jeg ha fritak fra. Jeg måtte slutte å være aktiv. Det var først da jeg var på «aktiv i rullestol»-kurs på Beitostølen at jeg fikk igjen gnisten. Beitostølen var plassen som hadde kunnskap til å gi meg mestringsfølelsen, sier Sveberg.
Nå håper hun at paraidrettssenteret i Trøndelag får den samme rollen for mange.
Daglig leder Marianne Holth Dybwad i Sunnaasstiftelsen mener at det må til en holdningsendring:
– Du blir testet og testet på alt du ikke kan. Identifiser heller «OK, hva kan jeg nå? Hvordan kan jeg bruke de erfaringene jeg har, til noe positivt?», sier hun.
– Vi må vise frem de gode eksemplene, vi må vise at rehabilitering lønner seg og at det er samfunnsøkonomisk viktig og lønnsomt.
Finner frem i jungelen
Handikapforbundsleder Tove Linnea Brandvik ønsker seg at det skal bli enklere å finne frem i tilgangen til kunnskap og hjelpemidler.
– Noen er kjempegode eller har flaks og finner frem i denne jungelen. Men mange aner ikke hva som finnes i Norge. De aner ikke hva mulighetene er, og de finner ikke ut av den mengden informasjon, sier hun.
– Det handler om å få tak på hva som betyr noe for den enkelte, som er i ulike prosesser til ulike tider, ifølge Astrid Nyquist på Beitostølen Helsesportsenter.
Igjen:
– Det er ikke oss det handler om. Det er stort mangfold i hva den enkelte trenger, ønsker og vil. Hva vi vil, er uvesentlig – vi ønsker bare å bidra til at det skal være en mulighet til å lykkes, til å delta!
Advarer mot hjemmesjokket
Marianne Holth Dybwad i Sunnaasstiftelsen advarer mot rehabiliteringens hjemmesjokk.
– Rehabilitering holder god kvalitet når du er på primærrehabilitering. Når disse personene kommer hjem, ser vi at de møter det som de selv kaller «hjemmesjokket». Livet er under omorganisering, og det er krevende å stå i alene, sier hun.
– Mange blir deprimerte og inaktive og kommer ikke ut i arbeid, slår Dybwad fast.
Sunnaasstiftelsen har bygd opp en modell for aktiv rehabilitering for å se på hvordan disse overgangene kan gjøres bedre.
– Likepersoner og mentorer har tips og triks om å leve livet der hjemme som leger og fysioterapeuter ikke har, sier hun.
– Personer som trenger rehabilitering, trenger et bedre helhetlig tilbud enn i dag, ifølge Marianne Holth Dybwad.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
