Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

UNDERSØKELSE OM DELTAKELSE: Styreleder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Eva Buschmann, la fram en rapporten "Det viktigste er å delta" på FN-dagen for funksjonshemmede 3. desember. (Foto: Britt Knutsdatter Arnhøy)

Det viktigste er å delta, men for mange er det umulig

– Tenk deg at du skal på et julearrangement og ikke får sitte sammen med familien din.

Av Britt Knutsdatter Arnhøy
Publisert 03.12.2019 18:43

Slik innledet Eva Buschmann, styreleder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) sin presentasjon av FFOs rapport om deltakelse blant unge med nedsatt funksjonsevne. Den heter «Det viktigste er å delta».

I anledning FN-dagen for mennesker med nedsatt funksjonsevne 3. desember, som i år har kultur og fritid som tema, ønsket FFO og Unge funksjonshemmede å finne ut hvilke hindringer medlemmene i deres medlemsorganisasjoner møter i forbindelse med deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter. De ønsket også å få synspunkter på hvordan tilgjengeligheten kan bli bedre.

Deltar ikke, men har lyst

Respondentene er rekruttert via FFOs og Unge funksjonshemmedes medlemsorganisasjoner og sosiale mediekanaler, og FFO peker på at det dermed er grunn til å anta at respondentene i stor grad er engasjert i organisasjonsarbeid. Undersøkelsen er ikke forskning, men betraktes som en temperaturmåler blant medlemmene på tilgjengelighet på kultur- og fritidsarenaer. 

Dette er noe av det de fant:

17,5 prosent av de som svarte deltar ikke i fritidsaktiviteter, men har lyst til å gjøre det. Dette stemmer relativt godt med forskning gjort i 2013 (Ram og Otnes), som viste at 22 prosent av funksjonshemmede ikke hadde deltatt i noen kulturelle aktiviteter det siste året. 

«Konserter, kino og teater» er den mest utbredte uorganiserte aktiviteten. Hele 66 prosent av de spurte oppgir at de har gått på konserter, kino eller teater.

Det viktigste er å delta
  • En undersøkelse gjennomført av FFO, sendt ut via FFOs medlemsorganisasjoner i oktober 2019.
  • Totalt har 315 personer svart, henholdsvis 71 prosent kvinner og 29 prosent menn. Hoveddelen (81 prosent) er mellom 18 og 67 år, mens 12 prosent er under 18 og 9 prosent er 68 år eller eldre.
  • Undersøkelsen er å betrakte som en temperaturmåler blant våre medlemmer på tilgjengelighet på kultur- og fritidsarenaer.   

Informasjon en versting

Men hindringene er mange, og mangel på informasjon er den desidert største hindringen for deltakelse. Mer enn 30 prosent svarer at manglende informasjon hindrer dem i å delta i organiserte aktiviteter. Det er først og fremst informasjon om tilgjengelighet som etterlyses.

«Når jeg ikke vet om det er mulighet til å sitte, hvor langt jeg må gå, rekkverk/hvordan underlaget er, skipper jeg konsert/teater/aktivitet (…)», siteres det fra en respondent i rapporten.

–Dette med info koster ikke så veldig mye, så det er kanskje det aller viktigste å gå i gang med. Her må politikere og myndigheter verre oppmerksomme. Her må de være med, sier Buschmann under presentasjonen.

Her er merket som viser at konserter og arrangementer er tilgjengelige også for mennesker med funksjonsnedsettelser – helt fra informasjon og bestilling på nett til opplevd arrangement.

Holdninger og negative erfaringer

Negative holdninger påvirker også negativt. Mange har dårlige erfaringer og lar heller være å gå ut.

– Det er trist, fortsetter Buschmann.

Her er to eksempler fra rapporten:

«Opplever så mye mobbing og misforståelser omkring funksjonshemningenes natur at psykisk helse er helt knekt. Det er det største hinderet.»

 «Har sluttet i Speideren etter ti år i 2019, men etter manglende tilrettelegging og fordommer når sykdommen blei verre, orket jeg ikke mer der.

Å komme seg dit…

Transport er også en stor hindring. 18 prosent (21 prosent når det gjelder uorganiserte aktiviteter) oppgir at transport i «stor grad» eller «svært stor grad» er til hinder for at deltakelse.

De som bor i bygd opplever større utfordringer med transport enn de som bor i by eller på et tettsted: 26 prosent (31 prosent for uorganiserte aktiviteter) av de som bor i bygd svarer at transport i «stor» eller i «svært stor» grad er et hinder, mens 18 prosent (18 prosent) de som bor i by og 15 prosent (20 prosent) av de som bor på et tettsted svarer det samme. 

I tillegg viser mangelfull assistentordning (17 prosent, 18 prosent for uorganiserte aktiviteter) og tilgjengelighet (17 prosent, 18 prosent for uorganiserte aktiviteter) å være de største hindringene. 

Flere respondenter uttrykker frustrasjon over at lovverket for universell utforming ikke blir håndhevet strengere, og mener det må en holdningsendring til.

Kan løses!

Men FFO stopper ikke der. De peker klart og tydelig på hva som kan gjøres.

Rapporten minner om sivilsamfunnets anbefalinger til myndighetene for oppfyllelse av CRPD (FN-konvensjonen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne som ble gitt i forbindelse med Norges høring for menneskerettskomiteen i Genève, blant annet at strategier for deltakelse i idrett og fritidsarenaer må fokusere på inkludering av funksjonshemmede og at det må etableres tydelige retningslinjer for hvordan kulturinstitusjoner kan bli mer tilgjengelige.

Man må lovfeste og utvide den kommunale ordningen med ledsagerbevis og øke tilgjengeligheten til TV-programmer, filmer og ulike kultur- og idrettsarrangementer.

Med tanke på at det er cirka 600 000 mennesker (17 prosent av befolkningen) i Norge som har nedsatt funksjonsevne (Bufdir), og at antall eldre kommer til å øke i årene fremover, burde universell utforming/ tilgjengelighet være «bra for business», mener FFO.

Forslagene florerer

Undersøkelsen har også spurt etter forslag til hva som kan gjøre deltakelsen større, og forslagene florerer:

Felles transportmidler, flere HC-p-plasser og p-bevis flere steder, landsdekkende TT-ordning. Mulighet for elektronisk kjøp av billetter for ledsagere, flere plasser for rullestolbrukere på konserter, teater og på kino – og muligheter for å sitte sammen.

Obligatorisk teksting av alle tv-programmer og kinofilmer, også de med norsk tale. Infotavler/skjermer der beskjeder som gis over høyttaleranlegg også kommer som tekst. Tilgjengelige prøverom. Flere skrivetolker, tegnspråktolker og teleslynger.  

Strengere håndheving av lovverket om universell utforming, færre dispensasjoner fra kravet om universell utforming. Bedre informasjon om tilgjengelighet og tilrettelegging.

En felles nettside med informasjon om tilgjengelighet, detaljerte beskrivelser og gjerne bilder/video av området, etter modell fra TripAdvisor er også blant de mange konstruktive forslagene i rapporten.

Til slutt minner Buschmann om at mange får til mye, og at det ikke alltid er så mye som skal til gjennom følgende sitat fra undersøkelsen:

«Spiller horn, har ei venninne som sydde og konstruerte ei stor pute jeg bruker for å holde hornet. Dette for å kunne spille med svake armer. Det har gjort at jeg kan fortsette å spille»

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Husk å velge kategorien «Kjøp og betal» i Vipps.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.