Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Detaljbilde av beina til et barn som sitter i en rullestol.
ADSKILT: – Det føles som om vi er fratatt omsorgen, selv om vi ikke er det. Jeg kan ikke forstå at dette er god omsorg av et barn i en sårbar situasjon eller at de i hele tatt er lov, sier den fortvilte moren til 8-åringen. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Foreldre føler seg tvunget av kommunen til å sende fra seg sønnen

Multifunksjonshemmet 8-åring får ikke lov å være hjemme, og foreldrene får bare se ham én time om dagen. Kommunenes håndtering av koronakrisen skaper fortvilte situasjoner for familier med funksjonshemmede barn.

Stine Slettås Machlar
Publisert 27.03.2020 06:00

– I forrige uke fikk vi beskjed om at vi måtte levere ham på den kommunale avlastningsboligen om vi skal få noe som helst hjelp, sier moren til den åtte år gamle, multifunksjonshemmede gutten.

Moren og familien ønsker å være anonyme, siden de opplever samarbeidet med kommunen som vanskelig. Hun frykter at det skal bli enda mer anstrengt om hun står åpent fram.

Overvåkes hele døgnet

Til vanlig har sønnen til enhver tid to voksne til å passe på seg hjemme, hele døgnet.

8-åringen har trakeostomi, en åpning på halsen rett inn i luftrøret, som hjelper han å puste. Derfor er han ekstra sårbar for bakterier, og han må overvåkes hele døgnet.

Til sammen 12 personer bemanner turnusen rundt gutten. Dette er fagutdannet personell som er levert via et firma kommunen leier inn.

De fleste av dem pendler fra Sverige og Finland. På grunn av karanteneregler under koronakrisen får ikke disse jobbe hos familien nå.

– Mannen min og jeg har forståelse for at dette er spesielle tider. Vi forsøkte derfor å gå i dialog med kommunen om at vi kunne være person nummer to, slik at de kunne halvere personalet. Eller så kunne vi ta omsorgen deler av døgnet selv, så lenge vi fikk personale på natt. Søvn er kritisk for oss, men vi vil også gjøre alt for å holde ham hjemme i disse virustider, sier moren.

– Ikke et reelt valg

– Det ble avvist. Vi fikk beskjed at om vi skulle ha noe hjelp, måtte han til den kommunale avlastningsboligen hvor han ikke har vært på fire og et halvt år, forteller hun.

Vi fikk beskjed at om vi skulle ha noe hjelp, måtte han til den kommunale avlastningsboligen hvor han ikke har vært på fire og et halvt år.

Moren opplever at hun og guttens far ikke har noe annet valg enn å gå med på kommunes løsning. Selv om de mener det er en svært dårlig løsning for 8-åringen.

– Kommunen sier det som om det er et valg, men det er jo ikke det. Vi kan ikke begge to være på hele døgnet i mange døgn. Det sier seg selv at ville gått veldig galt, forteller hun.

Denne familien er ikke alene om å være i en slik situasjon. Barneombudet har mottatt flere henvendelser fra fortvilte familier med funksjonshemmede barn. Les mer her: BARNEOMBUDET: KORONA-TILTAK FÅR STORE FØLGER FOR FUNKSJONSHENMMEDE BARN

Sønnen hennes kommuniserer med lyder og blikk, så de som jobber rundt ham må kjenne ham godt.

– En vanlig forkjølelse kan fort utvikle seg til at sønnen min får lungebetennelse og må inn på sykehus, forteller hun.

Selv det å bytte miljø kan i noen tilfeller være farlig for ham, fordi han da vil bli utsatt for andre bakterier enn dem som er hjemme.

– Hos ham kan bakteriene gå rett i halsen og øke slimmengden. Det kan skape slimpropper som er livsfarlige. Folk må derfor kjenne ham og reagere med det samme, forklarer moren.

Mange ukjente

På grunn av virusfaren har familien levd i karantene helt siden korona ble kjent.

– Vi kjenner folkene som jobber hos oss og kan lett kontrollere smittefaren eller hvor en eventuell smitte kommer fra. I boligen er det derimot andre barn og mange flere voksne. Nå trenger han å ha så få mennesker som mulig rundt seg. Likevel vil kommunen nå gi opplæring til mange nye i et stort miljø. Det føles riv ruskende galt.

Jeg lovte ham, siste gang vi kjørte derfra, at han aldri skulle dit mer. Nå måtte jeg bryte det løftet fordi vi ikke kan velge annen hjelp.

Sønnen er svært knyttet til foreldrene og forstår når han skal bort fra dem. Tilbake til avlastningsboligen vil han ikke.

– Jeg lovte ham, siste gang vi kjørte derfra, at han aldri skulle dit mer. Nå måtte jeg bryte det løftet fordi vi ikke kan velge annen hjelp. Han gråt da jeg sa han skulle dit igjen, så han forstår. Det knuser mammahjertet mitt å svikte ham, men jeg har ikke noe valg.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!

Sammen én time om dagen

Beslutningen om å sende sønnen vekk i denne perioden var tøff, og i tillegg får hun ikke vært sammen med ham.

– Kommunen har sagt at jeg bare får besøke ham én time per dag. De begrunner det med smittevern, men barn på sykehus har krav på å ha foreldrene sine tilstede, så hvorfor skal ikke han få det? spør moren.

Familien kan heller ikke ha kontakt på annen måte, fordi sønnen ikke har glede av videosamtaler eller telefon.
– Det føles som om vi er fratatt omsorgen, selv om vi ikke er det. Jeg kan ikke forstå at dette er god omsorg av et barn i en sårbar situasjon eller at de i hele tatt er lov, sier den fortvilte moren.

Les hvordan SVs storingsrepresentant Karin Andersen reagerer på familiens historie: – SVÆRT ALVORLIG AT FUNKSJONSHEMMET 8-ÅRING IKKE FÅR VÆRE HOS FORELDRENE

Portrett av Elin J. Langdahl.

KRITISK: Elin J. Langdahl i Handikappede Barns Foreldreforening mener kommunens løsning minner om en omsorgsovertakelse. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

– Minner om en omsorgsovertakelse

Både Handikappede Barns Foreldreforening (HBF) og organisasjonen Løvemammaene reagerer sterkt på behandlingen familien har fått og spesielt at de ikke får treffe barnet så mye de vil.

– Dette er ikke i tråd med regelverket. Det minner mer om en omsorgsovertakelse, for da har du mistet retten til å være sammen med ditt eget barn. Om barnet blir smittet mens det er på avlastning, er kommunen pliktig til å finne et egnet sted der barnet kan isoleres og hvor foreldrene samtidig har rett til å være.

Det sier leder i Handikappede Barns Foreldreforening, Elin J. Langdahl.

Også rettighetsansvarlig i Løvemammaene, Nina Bakkefjord reagerer på at foreldre og barn ikke får være sammen.

– Vanligvis i Norge er det slik at det er strenge regler for å skille barn og foreldre. Da må barnevernstjenesten inn å overta omsorgen, som igjen må bestemmes av fylkesnemnda. Og til og med da får man samvær. Dette er grusomt og bryter med menneskerettighetene, sier hun.

Ikke alene

Likevel forteller de to at situasjonen til denne familien ikke er enestående.

– Slike situasjoner hører vi nå om daglig. Kommunene viser til brevet som har gått ut til alle landets kommuner om at de skal begrense besøk på helseinstitusjoner. Men avlastning for barn må være noe annet fordi det er hjemmet til barna når de er der. Selv barn på sykehus får ha med foreldrene sine nå, sier Nina Bakkefjord.

Portrett av Nina Bakkefjord.

GRUSOMT: Adskillelsen bryter med menneskerettighetene, mener Nina Bakkefjord i Løvemammaene. (Foto: Privat)

– Vi får daglige telefoner fra foreldre som lurer på hva de skal gjøre nå. Alle kommuner virker å håndtere situasjonen ulikt. Noen har en god dialog mens andre igjen ikke tilbyr noe eller tilbyr tjenester familiene er utrygge med, sier Elin J. Langdahl.

Begge er enige om at det må komme tydeligere retningslinjer.

– Problemet i denne situasjonen er som med all annen saksbehandling at det ikke er konsekvent i alle landets kommuner. Når det ikke finnes noen retningslinjer på hva kommunene skal gjøre, men bare anbefalinger blir hver familie overlatt til kommunens tolkninger, sier Langdahl.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.