Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

De tre sammen i en sykehuskorridor. I taket over dem er det et skilt med teksten «Sengeområde slagsykdommer».
BEDRE LIVSKVALITET: Det er spennende å være med å utvikle kunnskap i et fagfelt man fremdeles vet for lite om, mener prosjektleder Ingvild Saltvedt, her i midten sammen med Hanne Ellekjær (t.v.) og Torunn Askim. (Foto: Geir Otto Johansen, St. Olavs hospital)

Forskere mener helsevesenet overser kognitiv svikt etter hjerneslag

Et nytt, omfattende forskningsprosjekt skal føre til bedre behandling og oppfølging av mennesker som rammes av hjerneslag.

Av Handikapnytt
Publisert 03.06.2021 22:36

De samme risikoene som gir fysiske funksjonsnedsettelser etter et hjerneslag, kan også gi kognitiv svikt.

– Dette går hånd i hånd, men kognitiv svikt får for lite oppmerksomhet fastslår Ingvild Saltvedt i en pressemelding fra Helse Midt-Norge.

Saltvedt er professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, og avdelingssjef ved Avdeling for geriatri, St. Olavs hospital.

Hun er også prosjektleder for Nor-Coast-studien, et omfattende forskningsprosjekt som studerer kognitiv svikt etter hjerneslag.

Kognitiv svikt handler om at evnen til tenkning, intellektuelle og mentale prosesser i hjernen er redusert.

Har fulgt 815 personer

Siden starten i 2015 har 815 pasienter innlagt med akutt hjerneslag fra fem ulike sykehus vært inkludert i studien.

Pasientene er fulgt opp etter tre, 18 og 36 måneder, før datainnsamlingen ble avsluttet i mars i fjor.

– Det er viktig å unngå lammelser og fysiske plager etter et slag. Men det er også viktig hvordan pasientens liv blir etterpå, sier Saltvedt.

Det er viktig å unngå lammelser og fysiske plager etter et slag. Men det er også viktig hvordan pasientens liv blir etterpå.

Omfanget av studien gjør den til en av de største i verden med følgetilstander etter hjerneslag som tema.

– Vi har utviklet en forskningsplattform der vi har samlet veldig mange typer forskere med dette interessefeltet. Det gjør at kunnskapen raskt føres tilbake til klinikken og kommer pasienten til gode, sier Saltvedt.

Bedre liv etter hjerneslaget

Ifølge prosjektlederen har det vært lite forskning på kliniske symptomer på kognitiv svikt etter hjerneslag.

Nor-Coast-studien tar for seg ulike aspekter, som årsakssammenhenger, metoder for å identifisere risikopasienter, betydningen av fysisk funksjon og fysisk aktivitet og hvordan utviklingen er over tid.

– Jeg jobber på en geriatrisk avdeling og ser at man er for dårlig til å finne pasientene som sliter med dette. Kanskje var ikke selve hjerneslaget så ille, men livet etterpå blir likevel ikke slik de hadde håpet; verken pasienten eller de pårørende forstår hva problemet er. Da er det viktig å få kartlagt hva som er galt og bedre mestringsstrategiene, så livet blir bedre, sier Saltvedt.

Undersøke hjernen

Mona K. Beyer – overlege ved Avdeling for radiologi og nukleærmedisin, Oslo universitetssykehus og professor ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo – mener det er viktig å ta gode CT- og MR-bilder av hjernen når folk får hjerneslag.

Beyer er spesielt opptatt av årsakssammenhenger og har sett spesielt på hva som karakteriserer hjernen til de pasientene som får problemer etter hjerneslag.

– Vi kan se etter symptomer og forandringer, både over kort og lang tid, og se det i sammenheng med de andre undersøkelsene av hjernen. Vi ser at mange av dem som er med i studien har forandringer i hjernen allerede før de kommer inn. Hva betyr det, og hva har det å si for hvordan det går med pasienten videre? Her har vi mer arbeid å gjøre, sier Beyer.

12 000 rammes årlig

Hvert år får cirka 12 000 mennesker her i landet av hjerneslag. Selv om alder er den viktigste risikofaktoren, rammes både unge og gamle.

Gjennomsnittsalderen for slagpasienter i Norge i dag er 72 år for menn og 77 år for kvinner.

Samtidig har prognosene for pasienter med hjerneslag bedret seg dramatisk de siste årene i takt med utvikling av nye og effektive behandlingsmetoder, forteller Hege Ihle-Hansen, phd. og seksjonsoverlege ved Seksjon for hjerneslag, Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus.

– Vi er blitt mye bedre på forebyggende og akuttbehandling, så hjerneslagene er mildere enn for noen år tilbake. Folk overlever med mindre skader. Samtidig lever de lengre enn før og må leve i flere år med følgene av hjerneslaget. Vi ser at en del har kognitive følger som har stor innvirkning på livet. I tillegg til å sikre at de ikke får enda et hjerneslag, er det viktig med systematisk kartlegging og oppfølging for at livet skal bli best mulig, sier Ihle-Hansen i den samme pressemeldingen fra Helse Midt-Norge.

Folk overlever med mindre skader. Samtidig lever de lengre enn før og må leve i flere år med følgene av hjerneslaget. Vi ser at en del har kognitive følger som har stor innvirkning på livet.

Kroppsbåren sensor 24/7

En del av prosjektet har vært å kartlegge fysisk aktivitet og funksjon hos pasientene ved hjelp av en kroppsbåren sensor. Sensoren ble festet på låret til deltakerne som gikk med den i sju dager, 24 timer i døgnet, mens den registrerte all form for aktivitet og inaktivitet, intensitet i aktiviteten og energibruk.

– Å ha aktivitetsmåling på så mange pasienter med hjerneslag er unikt i nasjonal og internasjonal sammenheng, sier Torunn Askim, fysioterapeut og professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU.

– Vi ser på de ulike aktivitetsmønstrene og om det er aktivitetsmønstre som er gunstig med tanke på funksjon eller kognisjon, i tillegg til at vi ser nærmere på sammenhengen mellom et gunstig aktivitetsmønster og bakenforliggende forklaringsmekanismer. Vi kobler oss opp mot biomarkører fra blodprøvedata og MR-data som blir samlet inn i andre arbeidspakker i studien, sier Askim.

Hun tror ikke de viktigste problemstillingene knyttet til målerne er belyst ennå.

Grensesprengende studie

– Kanskje kan et spesielt mønster av inaktivitet vise seg å være assosiert med en uheldig type av kognitiv svikt. Sammen med de andre dataene kan det være med på å gi indikasjoner på hva slags tiltak man kan sette inn i neste runde, sier Askim.

Forskningsgruppa har så langt publisert åtte artikler, og flere ligger til vurdering hos medisinske tidsskrift. Men egentlig har de ikke kommet ordentlig i gang med det de tror vil bli de viktigste resultatene.

– Når vi har publisert enda flere artikler vil vi kunne gi veldig praktiske og konkrete råd både til nevroradiologier, slagmedisinere og andre om hvilke pasienter som står i fare for å få kognitiv svikt, og bidra til å tilrettelegge behandlingen etterpå. Kognitiv svikt etter hjerneslag blir ofte oversett, og dermed faller pasientene lett ut av de oppleggene som finnes i dag, sier Saltvedt.

Kjære leser 🙂
Handikapnytt.no er Norges eneste uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling. Vi mottar ingen pressestøtte, og vi har ingen betalingsmur.
Vil du støtte journalistikken vår, kan du sende oss 25 kroner eller et annet beløp på Vipps, nummer:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».
Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.
Hilsen oss i redaksjonen

Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.