Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Magnhild Sørbotten i rullestol med Oslo rådhus i bakgrunnen.
KREVER AVKLARINGER: Magnhild Sørbotten leder Handikapforbundet i Oslo. Hun er kritisk til flere sider ved hovedstadens BPA-utlysning. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

Frykter svekket assistanse i Oslo

Oslo kommunes nye anbudskonkurranse for brukerstyrt personlig assistanse (BPA) får kritikk for å undergrave funksjonshemmedes frihet, selvbestemmelse og valgmuligheter.

Av Ivar Kvistum
Publisert 26.08.2021 17:56

Oppdatering, 10. september: Anbudskonkurransen er stoppet.

Les mer: STOPPER OMSTRIDT BPA-ANBUD: – OSLO SKAL FORTSATT HA GULLSTANDARDEN

***

«30 års likestillingsarbeid for funksjonshemmede fjernet med et pennestrøk. Nå haster det å redde Oslos BPA!»

Dette er teksten på en invitasjon til et nettmøte på Facebook torsdag klokka 19.00 i regi av Uloba – Independent Living Norge.

Organisasjonen – som selv er landets største leverandør av BPA- tjenester – protesterer mot innholdet i anbudskonkurransen som er lyst ut av Oslo kommunes velferdsetat.

Klikk her for å se dokumentene i Oslo kommunes BPA-utlysning (ekstern lenke).

I 2020 var det 531 personer i Oslo som hadde vedtak om å brukerstyrt personlig assistanse.

Helsetjeneste foran likestilling

Hensikten med konkurransen er å inngå rammeavtaler med private leverandører av BPA-tjenester til innbyggere som er omfattet av ordningen.

Men vilkårene for tjenesten som er beskrevet i konkurransegrunnlaget, får Uloba til å reagere kraftig. Organisasjonen mener konkurransegrunnlaget oser av en tenkning om BPA som en helsetjeneste og ikke et likestillingsverktøy.

– Funksjonshemmede i Oslo anses ikke som likestilte mennesker. BPA skal gjøre det mulig for oss å leve et likestilt liv, men her har vi et dokument som viser at for Oslo kommune er vi helseobjekter, uttaler Ulobas generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm i en pressemelding

Hun ber bystyret stoppe konsesjonsutlysningen, med følgende begrunnelse:

  • Den fratar funksjonshemmede muligheten til å definere hvordan assistansen skal brukes.
  • Konsesjonsutlysningen stiller krav til assistenters fagkompetanse, men tar ikke hensyn til hva hver enkelt av oss etterspør hos våre assistenter.
  • Definisjonsmakten over vår hverdag og vår tilværelse flyttes bort fra oss funksjonshemmede selv.

Les hva Velferdsetaten svarer på kritikken her: OSLO KOMMUNE INNRØMMER BPA-GLIPP

Bryter egen tradisjon

Assisterende generalsekretær Ståle Bratlie i Uloba utdyper kritikken mot konkurransen slik overfor Handikapnytt:

– Her bryter kommunen selv en lang tradisjon i å forstå BPA som et likestillingsverktøy. De bruker det handlingsrommet som forankringen i helse- og omsorgstjenesteloven gir dem til å fjerne likestillingsaspektet med et pennestrøk, sier Bratlie.

Her bryter kommunen selv en lang tradisjon i å forstå BPA som et likestillingsverktøy.

Han mener dette viser hvor viktig det er at BPA må over i et annet lovverk der ordningen forstås som et likestillingsverktøy og ikke en helsetjeneste.

Bratlie reagerer på at kommunen sterkt legger vekt på behovet for «forsvarlighet» i tjenestene som skal gis, og at det forstås i medisinsk forstand.

– Forsvarlighet i BPA-sammenheng handler om selvbestemmelse, ikke helse. Det har kommunen respektert fram til nå, sier han.

Portrett av Ståle Bratlie.

POLITIKENE MÅ PÅ BANEN: Assisterende generalsekretær Ståle Bratlie mener Oslo kommunes nye BPA-utlysning bryter med funksjonshememdes rettigheter. (Foto: Uloba)

Burde vært tydeligere

Også leder Magnhild Sørbotten i Norges Handikapforbund region Oslo er kritisk til deler av konkurranseutlysningen. Men hun går ikke like langt som Uloba.

– Vi deler kritikken om at det ikke er referanser til CRPD i utlysningen. Det er for svakt, særlig når byrådsplattformen i Oslo fastslår at CRPD skal ligge til grunn for alt av kommunens arbeid, sier Sørbotten.

Samtidig påpeker hun at utlysningen ikke er renset for målsettinger om likestilling og samfunnsdeltakelse.

– De kunne likevel vært tydeligere, sier hun.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
  • BPA er en måte å organisere den praktiske assistansen på som funksjonshemmede trenger i hverdagen. Hovedprinsippet er at den enkelte funksjonshemmede selv er arbeidsleder for sine assistenter og bestemmer hvordan assistansen skal brukes.
  • På den måten skal enkeltmenneskets frihet og selvbestemmelse ivaretas bedre enn gjennom tradisjonelle pleie- og omsorgstjenester organisert av kommunen.
  • Kommunen plikter å tilby BPA på visse vilkår. Den kan organisere tjenesten selv, med kommunalt ansatte assistenter. Kommunen kan også åpne for private aktører som tilbyr tilrettelegging og organisering av BPA. Da er gjerne assistentene ansatt i selskapet, som også bistår arbeidslederen med driften av ordningen.
  • Kommunene kan selv fastsette betingelser og velge hvilke private aktører som får drifte BPA-ordninger, enten gjennom tjenestekonsesjoner eller, som i Oslos tilfelle: anbudskonkurranse om rammeavtaler. Det er vilkårene i Oslos konkurransegrunnlag som utløser protestene Uloba og NHF.

Heltid begrenser

Sørbottens viktigste innvending mot konkurransegrunnlaget er den sterke forventningen om at assistenter i størst mulig grad skal ha fulle, faste stillinger.

– Vi er ikke imot en heltidstidskultur i arbeidslivet, men det må ikke gå på bekostning av funksjonshemmedes frihet og fleksibilitet. En gjennomsnittlig BPA-ordning er på 40–50 timer i uka. Da blir det ikke mulig ha samme fokus på fulle stillinger som i tradisjonelle hjemmetjenester. Det vil i så fall bety at assistentene må jobbe for flere arbeidsledere samtidig. Og da kan vi nærme oss et regime likt tradisjonell hjemmehjelp der folk sitter hjemme og venter på en assistent som kanskje ikke kommer. Da er det lite igjen av selvbestemmelse og like muligheter til deltagelse, sier Sørbotten.

Hun mener også å se tendenser til et økt kontrollbehov fra kommunens side, slik Uloba påpeker.

Og hun frykter at konkurransen er innrettet slik at man kan ende med å få langt færre leverandører å velge i enn det funksjonshemmede i Oslo har hatt til nå.

Ikke klare nok

– Uloba hevder at 30 års likestillingsarbeid fjernes med et pennestrøk. Stiller Handikapforbundet seg bak en slik beskrivelse?

– Jeg mener det er ting i denne utlysningen som det er grunn til å kreve endringer på. I hvert fall har ikke velferdsetaten vært klar nok i formuleringene, særlig når det gjelder det som har med journalføring å gjøre. De har ordlagt seg på en måte som gjør at man kan frykte at det skal føres journal for alle BPA-ordninger, ikke bare for de timene der assistenten er helsepersonell og der det er lovpålagt med journalføring. Og byrådet kunne valgt å si at de ser på BPA først og fremst som et likestillingsverktøy. Det signalet har de valgt ikke å gi, enda det var en gyllen anledning, svarer Sørbotten.

Byrådet kunne valgt å si at de ser på BPA først og fremst som et likestillingsverktøy. Det signalet har de valgt ikke å gi, enda det var en gyllen anledning.

NHF Oslo-lederen er også sterkt kritisk til at man i konkurranseutlysningen legger ved Oslo-standarden for tjenester i hjemmet.

– Den er på alle mulige måter skreddersydd for tradisjonelle hjemmebaserte tjenester og er mest egnet om man ønsker et omsorgsfokus.

Få politikerne på banen

Assisterende generalsekretær Ståle Bratlie i Uloba mener det er viktig å mobilisere slik at det blir lagt et trykk på politikere om å trekke tilbake utlysningen og endre den.

– Vi må få lokalpolitikerne til å forstå at velferdsetaten har brutt noen grunnleggende prinsipper i CRPD, både i innholdet og prosessen. Da vil de ikke ha noe annet valg enn å stanse utlysningen, sier han.

Bratlie peker også på at det som skjer i Oslo, kan få betydning for resten av landet, siden mange andre kommuner ser til Oslo og hvilke løsninger kommunen velger.

Ikke fått som bestilt?

Erlend Tiller er leder for salg og marked hos leverandøren Mio BPA. Også han konstaterer at den nye BPA-utlysningen i Oslo virker preget av helse-og omsorgstenkning.

– Det er ikke sikkert politikerne i Oslo har fått det de tror de har bestilt, sier han.

Foreløpig vil han likevel ikke trekke bastante konklusjoner.

– Vi trenger mer tid til å sette oss inn i hva utlysningen betyr for oss, og vi vil bruke muligheten vi har til å stille spørsmål og få avklaringer. Utlysningen er et nokså omfattende dokument, sier han.

Gap mellom lov og forventning

I konkurransegrunnlaget skriver velferdsetaten at «per i dag er BPA en kommunal helse- og omsorgstjeneste hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven».

Samtidig viser kommunen til at «det har oppstått et gap mellom de rettslige reguleringene og forventningene til hva som er mulig å oppnå innenfor rammen av dagens ordninger. Det er et stort spenn i hvilken grad ulike aktører opplever at kommunene imøtekommer lovens krav og intensjonen bak brukerstyring.»

Handikapnytt har forelagt kritikken for Velferdsetaten i Oslo kommune. Deres kommentarer vil bli publisert så fort de foreligger.

Kjære leser 🙂
Vil du hjelpe Handikapnytt med å lage flere saker som den du leser nå? Da kan du sende oss 25 kroner eller et annet beløp på Vipps, nummer:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling. Vi mottar ingen pressestøtte, og vi har ingen betalingsmur. Din støtte gjør det mulig for oss å fortsette arbeidet. Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt.
Tusen takk for ditt bidrag.
Hilsen oss i redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.