Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Bilde av kasse i dagligvarebutikk. Varehyller i bakgrunnen.
KORTVARIG ENGASJEMENT: Etter bare én dag på jobb, mente butikksjefen at hun burde finne seg noe annet å gjøre. Det var ulovlig, fastslår Diskrimineringsnemnda. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Funksjonshemmet tilkallingsvikar ble bedt om å slutte etter første dag på jobb

Butikksjefen mente den nyansatte tilkallingsvikaren med én fungerende arm kanskje ikke passet så godt inn likevel og ba henne slutte. Nå er Coop Nord felt for diskriminering.

Av Ivar Kvistum
Publisert 02.03.2021 07:00

«Håper du forstår!»

Slik avsluttet butikksjefen e-posten til den nyansatte tilkallingsvikaren. 

Hun hadde vært åpen om diagnosen sin og begrensningene da hun søkte og ble ansatt i dagligvarebutikken som er en del av Coop Nord.

Men etter at hun hadde hatt sin første vakt, skrev butikksjefen til henne:

«Heia. Æ har tenkt litt etter du ringte i dag, æ liker å være ærlig og jeg tror dessverre ikke at det kommer til å gå bra å jobbe hos oss. Grunnen til det er at vi er bare 2 stk på jobb på kvelden og mye trøkk og mye å gjøre. Begge som er på jobb må delta like mye hvis ikke blir det veldig mye på den andre og siden du bare kan bruke 1 arm så tror jeg det kommer til å bli vanskelig å jobbe hos oss.»

«Det kan fort bli et problem»

Butikksjefen understreket likevel sin positive holdning til at folk må få prøve seg i jobb.

«Jeg fikk veldig godt inntrykk av deg som person på intervjuet og jeg fikk inntrykk av at armen ikke hæfta dæ så mye. Så jeg bestemte meg for å gi deg en sjanse, men på fredag så jeg en mye større utfordring en det jeg trodde med armen. Det være seg stabling av varer og ekspedering i kasse. Det vil bli tungt for både deg og den du jobber ilag med og det kan fort bli ett problem siden du selvsagt ikke klarer å gjøre like mye som dem.»

Og dette, mente butikksjefen, ville kunne gå ut over den nyansatte selv:

«Jeg har hatt ansatte før som ikke har bidratt like mye og personen ble veldig fort «stemplet» og det ble en byrde for de andre å jobbe ilag med den personen. For å unngå at dette skal skje med deg så er det kanskje best at du finner deg en større butikk der man ikke er så avhengig av hverandre.»

Jeg har hatt ansatte før som ikke har bidratt like mye og personen ble veldig fort «stemplet» og det ble en byrde for de andre å jobbe ilag med den personen.

«Aktiv tilnærming til inkludering»

Tilkallingsvikaren mente denne tilbakemeldingen kom etter så kort tid at hun ikke hadde fått noen mulighet til å vise hva hun var god for og kunne bidra med. 

Hun mente hun var behandlet diskriminerende og ulovlig, og klagde arbeidsgiveren inn for Diskrimineringsnemnda.

Coop Nord opplyste i nemndbehandlingen at de har en «aktiv tilnærming til inkludering og tilrettelegging for mennesker med ulike behov og som kan falle utenfor arbeidslivet».

Men i dette tilfellet dreide det seg om en av de minste butikkene i kjeden, og da ble det vanskeligere. Få ansatte er på jobb samtidig, og alle må kunne bidra med vareplassering og rydding i hyller. Det handler om å hente kasser med varer fra paller, åpne dem og plassere dem i hyllene.

Dette klarte ikke den nye tilkallingsvikaren å gjøre på egen hånd.

Coop Nord mente at den nyansatte og butikksjefen hadde «snakket forbi hverandre» når det gjaldt arbeidsoppgavene og de fysiske utfordringene.  

Plikt å legge til rette

Men argumentasjonen overbeviste ikke Diskrimineringsnemnda, som har kommet til at Coop Nord har handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse, ved å ha brutt plikten til individuell tilrettelegging.

Nemnda påpeker at det er arbeidsgiver plikt å vurdere spørsmålet om individuell tilrettelegging overfor en arbeidssøker med funksjonsnedsettelse, og at dette gjelder allerede fra det tidspunktet dette blir kjent for arbeidsgiveren.

Og i dette tilfellet ble det opplyst om dette allerede under intervjuet.

Men arbeidsgiveren hadde ikke foretatt seg noe for å oppfylle tilrettemleggingsplikten.

Nemnda har forståelse for at det kan være utfordrende å legge til rette i en liten butikk med få medarbeidere på jobb. Men dette blir ikke tillagt betydning, i og med at det er Coop Nord, med sine 54 butikker og 1300 ansatte, som er formell arbeidsgiver.

Dermed må det vurderes hva som eventuelt er uforholdsmessig byrde for Coop Nord, ikke for den aktuelle butikken.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.
Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?

Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Du kan også bruke kontonummer 8200.02.03277. Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.