Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Elevene og Torstein i gymsalen. Alle på bildet i rullestoler.
EKSSPERTISE: Torstein Aanekre er merittert rullestolbasketutøver. Elevene fikk prøve å sitte i rullestol mens de spilte basketball i gymsalen på skolen. (Alle foto: Harald Vingelsgaard)

Funksjonshemning på timeplanen

Funksjonshemning på timeplanen

Geir Arne Hageland (47) og Torstein Aanekre (33) i bedriften Funkibator bruker seg selv og egne erfaringer for å gi skoleelever et innblikk i livet som funksjonshemmet. Niendeklassingene på Dovre ungdomsskole lærte en lekse om holdninger.

Av Harald Vingelsgaard
Publisert 12.01.2020 20:20

Inne på skolen står en elev konsentrert og skriver tekstmelding med nesa.

En annen skriver like konsentrert – med munnen, med bruk av penn. Ute på skoleplassen strever noen elever med å forsere hindre i blindestafett og med å treffe blink når de kaster erteposer med bind for øynene.

I gymsalen prøver atter andre å få ballen i mål i sin debut i rullestol og rullestolbasket.

Det er en annerledes dag for niendeklassingene på Dovre ungdomsskole i Innlandet.

Strekke seg lenger

Elevene har besøk av Geir Arne Hageland (47) og Torstein Aanekre (33) fra bedriften Funkibator, som jobber med å inspirere andre til å strekke seg litt lenger, og med å endre holdninger til funksjonshemmede i samfunnet.

Konseptet for skolebesøkene er utarbeidet av Funkibator og Likestillingssenteret på Hamar. Norges Handikapforbund var koblet på som prosjekteier for høsten 2019. Besøkene ble gjennomførts av de tre i samarbeid. Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet støttet økonomisk.

De to prøver å forsere en kant med rullestol

BARRIERER: André Krogstad, også han fra Norges Handikapforbund og tidvis rullestolbruker, var invitert som bruker denne dagen. Han måtte hjelpe en elev som fikk prøve å sitte i rullestol. – Her skulle det vært rampe, fastslår Krogstad.

Hender og føtter

Litt tidligere på dagen, i auditoriet: Elevene sitter som fjetret når Geir Arne og Torstein forteller om livet som funksjonshemmet.

– Jeg ble født med føtter som ikke var som de skulle være og hender som klumper, forklarer Geir Arne og viser et bilde av seg selv som baby.

Beina hans ble amputert ved kneet da han var fem år gammel. Derfor bruker han proteser. Han trekker opp buksa og viser dem fram. Humor er en viktig del av livet hans og brukes aktivt i formidlingen.

– Jeg er en fleksibel mann, 1,85 meter høy med proteser og 1,50 uten!

Og han forteller om nevøen, som en gang tok en seigmann, vippet opp beina på den og sa: «Her er Geir Arne».

– Slik humor har jeg sans for, sier han og fortsetter.

– Jeg er stolt av at jeg er annerledes. Vi skal være stolte av å være annerledes, noe alle egentlig er på hver sin måte.

Jeg er stolt av at jeg er annerledes. Vi skal være stolte av å være annerledes, noe alle egentlig er på hver sin måte.

Ned fra tre

Torstein Aanekre elsket fotball og aktivitet og tok dobbelt baklengs salto på snowboard. Da han var 14 år, rammet ulykken da han ble utfordret til å klatre opp i et tre uten greiner. 10 meter opp i lufta kastet han seg over til en stor grein i nabotreet. Greina knakk, han falt ned og landet på en stein.

Han glemmer aldri da legen sa at han antakelig måtte bruke rullestol resten av livet. Han var blitt lam fra livet og ned. Torstein sank han ned i dyp fortvilelse.

– Jeg som elsket fotball og snowboard, tenkte: Gidder jeg dette? Jeg har lyst til å gjøre meg ferdig med det, forteller han.

Men på Sunnaas sykehus møtte han en gutt som spilte kort med munnen, som vant spillet og satt der og lo. Da tenkte Torstein at han hadde et luksusproblem. Etter en tung periode med opptrening, ble livet stadig bedre.

– Livet ordnet seg. Jeg trives i rullestol, selv om jeg kunne tenkt meg å slippe den.

Da Torstein kom hjem fra sykehuset etter ulykken, begynte han å spille rullestolbasket med kameratene, og sportsiveren ble om mulig enda større enn før. I 2002 ble han norgesmester i rullestolbasketball.

Eleven med bind for øynene, ledsages av Wien.

I BLINDE: Jørgen Wien i Norges Handikapforbund hjelper en av elevene med å finne fram med bind for øynene.

Å leve seg inn i det

Nå skal elevene få prøve både rullestolbasket og mye annet. De skal simulere funksjonshemming i forskjellige situasjoner, og deles inn i grupper.

I kjelleren lar Geir Arne elevene ta med seg en rullestol opp på fjerde trinn i trappa. Der setter eleven seg i stolen og holder seg godt fast i gelenderet, mens Geir Arne står bak dem og passer på når de ruller forsiktig ned trappa baklengs.

De tøffeste tar hele trappa fra toppen av etasjen og ned til kjelleren. I samme gruppe får elevene også prøve å gå sammen med en ledsager i tau eller med en bøyle, uten å kunne se.

– Tøft, dramatisk og kanskje litt skummelt, beskriver elevene.

For elevene som spiller rullestolbasket i gymsalen er det spenning, fart og mye moro. Den erfarne rullestolbasketspilleren Torstein er instruktør og dommer.

Niendeklassingene viser stor innsatsvilje og greier å kaste ballen i kurven mange ganger. Det er viktig å late som om beina ikke kan brukes. Derfor kryper og kravler de seg framover med hendene for å hente ballen når den havner på scenen, noe som er vanskelig og resulterer i mye latter, særlig når de skal sette seg ned i rullestolene igjen.

En av guttene ler så godt at han formelig ligger mer i stolen enn han sitter – og nesten faller ned på gulvet. Det er artig å prøve noe nytt og finne ut hvordan livet er for dem som må sitte i rullestol, er elevene enige om.

To av dem synes det var så gøy at de blir sittende i rullestolen resten av skoledagen, rulle hit og dit og vippe litt med hjulene.

– Våg å leve

De to gründerne bak Funkibator har mange ulike prosjekter. Bedriften satser på tjenester innen «Event», «Story» og «Tour», som blant annet sykkelturer for funksjonshemmede på Dovrefjell hvor det finnes handikapsykler og liggesykler til leie.

De er med på Det magiske klasserommet, et interaktivt undervisningsmateriell der elevene blant annet lærer om barns rettigheter, sammen med Redd Barna.

Funkibator holder foredrag om livsmestring med sin egen historie som utgangspunkt.

– Det handler om at flest mulig skal inkluderes i samfunnet, sier de to som har samme mål og visjon: Våg å leve.

De to poserer sammen.

FELLES MÅL: Geir Arne «stuttsjef» Hageland og Torstein «trille» Aanekre er to sprekinger som driver bedriften Funkibator og jobber for at funksjonshemmede skal bli inkludert i samfunnet.

Begynnelsen

Geir Arne Hageland fra Dovre startet Funkibator i 2008 etter å ha tatt en mastergrad i innovasjon og næringsutvikling ved Høgskolen i Lillehammer, med tanke på gründerstøtte til funksjonshemmede. I studiet lærte de om inkubatorer som er støtteapparat for innovasjonsbedrifter i en tidlig fase.

Senere ble han med i tv-serien «Ingen grenser» med Lars Monsen. Det endret fokuset hans.

– Jeg ville være med og bygge opp selvbildet til personer med funksjonsnedsettelser, slik at de skal få delta aktivt i samfunnet, forteller han.

Geir Arne arbeider i firmaet på heltid.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen

Drømmen

Torstein Aanekre er utdannet jurist, bor på Lillehammer og er opprinnelig fra Sør-Fron og jobber i Funkibator på deltid. Han arbeidet som helsejurist hos fylkesmannen i Oppland i to år, men fikk vondt i ryggen av å sitte mye stille på arbeid og ville finne en mer aktiv jobb.

– Jeg hadde en drøm om å få lov til å undervise folk i hva det vil si å ha funksjonsnedsettelse, sier Torstein.

Drømmen er gått i oppfyllelse med skoleprosjektet han er prosjektleder for i Funkibator. Prosjektet startet for to år siden, og i høst besøker de fem skoler.

– Det er ikke verdens undergang om man får funksjonsnedsettelse eller har det fra fødselen. Ingen er funksjonshemmet før de møter barrierer i samfunnet, sier han.

Det er ikke verdens undergang om man får funksjonsnedsettelse eller har det fra fødselen. Ingen er funksjonshemmet før de møter barrierer i samfunnet.

Ville ikke likt seg selv

Torstein beskriver egne holdninger til folk i rullestol som svært dårlig før han selv ble skadet som 14-åring.

– Den personen jeg var før jeg ble skadet, ville ikke hatt meg som kamerat når jeg sitter i rullestol. Jeg hadde ikke turt å ta kontakt med en person i rullestol, og jeg hadde sett ned på vedkommende, forteller han.

Nå er han brobygger mellom funksjonshemmede og dem som ikke er det. Han startet Mjøsa Pikes som er et idrettslag for paraaktivitet, der alle er med, også funksjonsfriske. De spiller kjelkehockey. Idrettslaget er en hobby.

I tillegg til jobben i Funkibator driver han firmaet Lillehammer Data og Foto sammen med sin bror og en kamerat.

Eleven prøver seg baklengsned trapp med rullestol.

UTFORDRENDE: En elev får lov til å prøve å sitte i en rullestol, mens han ruller baklengs nedover trappa. Geir Arne Hageland går bak og passer på.

Solskinn og stafett

Sola smiler over skoleplassen, der en gruppe elever over hindre i blindestafett, og kaster erteposer med bind for øynene – blant mye annet. Leder for denne gruppen er Jørgen Wien fra Norges Handikapforbund Innlandet, som også er med under besøket. Oppgavene er vanskelige, men elevene synes de lærer mye.

En annen gruppe må bruke sansene ekstra godt. Hvordan er det å taste en tekstmelding uten å bruke hender og fingre? Elevene bruker både nesa og penn i munn som redskap, og finner ut at de kan prate til telefonen som deretter skriver meldingen selv.

De får også ta og føle på forskjellige ting, uten å se, for med vekslende hell å gjette hva de har i hendene. Rådgiver Ane Hedvig Heidrunsdotter Løvold fra Likestillingssenteret på Hamar leder denne gruppen, og hun lar seg imponere av elevenes evne til å finne løsninger.

Den personen jeg var før jeg ble skadet, ville ikke hatt meg som kamerat når jeg sitter i rullestol. Jeg hadde ikke turt å ta kontakt med en person i rullestol, og jeg hadde sett ned på vedkommende.

– En enestående mulighet

Dager som denne er viktige på mange måter, mener Jørgen Wien, organisasjonskonsulent for Norges Handikapforbund Innlandet.

– Slike skolebesøk er en enestående mulighet til å nå fram til barn og ungdom, fremtidens arbeidstakere og arbeidsgivere.

Forbundet også svært opptatt av tilrettelegging og universell utforming av skoler, og benytter anledningen til å påpeke det som kan forbedres.

Geir Arne Hageland har selv vært elev på Dovre ungdomsskole og har gode minner fra den tiden. Han ble behandlet som de andre elevene og ble for eksempel aldri tatt ut av gymtimen.

– Vi vil være en skole som inkluderer. Alle skal ha de samme mulighetene, sier rektor Magne Vorkinn ved Dovre ungdomsskole til Handikapnytt.

Funkibator var på et lignende besøk til samme skole for halvannet år siden.

– Elevene lærer mye av en slik dag. De har stor respekt for de som har nedsatt funksjonsevne, forteller han.

Spørsmål og fakta

Slitne og lattermilde og tankefulle etter alle aktivitetene, er alle tilbake i auditoriet igjen. Elevene gir klart utrykk for at dagen har vært bra, og mange mener høydepunktet var å teste rullestol og spesielt rullestolbasket. Funkibator-gutta gir elevene noen spørsmål på Kahoot.

«Hvis en av dine venner blir funksjonshemmet, vil du fortsette å ha vedkommende som god venn?» «Ja», svarer nesten alle.

«Kan funksjonshemmede få barn?» «Ja», svarer nesten alle. «Kan en person kjøre bil uten bein?» «Ja», svarer de aller fleste. «Hvor mange funksjonshemmede er i arbeid?» «Hvor mye koster Torsteins rullestol?»

En av elevene vinner med 14 av 15 mulige poeng og er svært fornøyd med en Kvikk Lunsj i premie.

Geir Arne og Torstein forteller elevene noen fakta. Andelen funksjonshemmede som er i arbeid er kun på rundt 40 prosent mot 74 prosent i befolkningen ellers. Og omlag en av fem innbyggere her til lands har en funksjonsnedsettelse.

Oppstilt gruppebilde.

ARRANGØRENE: Bak fra venstre: Jørgen Wien, Ane Hedvig Heidrunsdotter Løvold og Geir Arne Hageland. Foran fra venstre: Torstein Aanekre og André Krogstad.

Holdninger må til

– De største hindringene sitter i hodet, påpeker både Geir Arne og Torstein flere ganger i løpet av dagen.

De snakker om hva funksjonshemmede kan være med på, og hvordan hver enkelt av oss kan bidra til at alle blir inkludert best mulig i samfunnet.

Budskapet er klart: Gode holdninger kan gi stor effekt for fremtiden. Elevene i niende klasse er fremtidens studenter, fremtidens arbeidstagere og fremtidens arbeidsgivere. Dersom holdningene til funksjonshemmede endres, kan flere fullføre utdanningen sin, komme seg i arbeid og delta aktivt i samfunnet.

***

Denne reportasjen ble først publisert i magasinet Handikapnytt 06/19.

Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.

Klikk her for å bli medlem.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.