Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Bilde av Gunn på scooteren.
REDSEL: Mange bilister gjenkjenner ikke den elektriske skuteren hennes som en rullestol, og dermed et ganghjelpemiddel, tror hun. Dermed er det noen som ikke vet at de skal vike når hun krysser gaten. (Foto: Privat)

Gunn har hjertet i halsen når hun skal ut i fotgjengerfeltet med el-scooteren

Yrkessjåfører får ros for å stoppe slik de skal når folk med elektriske scootere skal krysse gaten. Men ikke alle bilister skjønner at dette er en rullestol, og at brukeren skal regnes som fotgjenger.

Britt Knutsdatter Arnhøy
Publisert 26.01.2021 21:43

I to år har Gunn Farestad Lie vært avhengig av en elektrisk scooter – en type elektrisk rullestol med manuell styring – for å komme seg fra huset sitt og til Mandal sentrum.

Gang på gang opplever hun at mange bilister ikke stopper for henne når hun skal over fotgjengerfeltene. 

– Jeg tror det i stor grad skyldes uvitenhet, at mange ikke vet at vi som må benytte denne typen scooter er definert som gående og at man derfor har plikt til å stoppe for oss, sier hun.

Oppmerksomme yrkessjåfører

Lie setter søkelys på en utfordring hun langt fra er alene om. Mandalitt og scooter-bruker gjennom 12 år, Jan Henrik Jensen, tok opp tematikken på egen Facebook-side og i et leserinnlegg i Lindesnes Avis tidlig i januar. 

«Noen presser seg foran meg når jeg er i fotgjengerfeltet, mens andre stanser i god tid og vinker meg over. 80–90 prosent av de hensynsfulle er faktisk yrkessjåførene, kjørende i alt fra gigantiske trailere og busser til taxier og varebiler. Det er fantastisk hyggelig og trygt og godt», skriver han. 

Ros gir resultat

Ved å rose yrkessjåfører, håper han at andre bilister vil følge deres eksempel og bli like bevisste og vise mer hensyn i trafikken. Jensen, som har jobbet i reklamebransjen i 30 år, er bevisst på virkemiddelet.

– Jeg vet at ros hjelper hvis man skal få andre med seg. Det er det gode eksemplets makt, sier han til Handikapnytt. 

Det trengs. Han merker at han stadig må være på vakt. For noen uker siden holdt han på å bli kjørt ned i et gangfelt. Bilen måtte bråbremse og stoppet en halv meter foran han.

Les også: EL-SCOOTER ER IKKE BARE FOR PENSJONISTER

Stygge blikk

Gunn Farestad Lie roser også yrkessjåførene, som hun opplever har en helt annen holdning enn mange andre bilister, som til og med kan sende stygge blikk i hennes retning.

Det kan hun oppleve å få fra fotgjengere også. Når hun kjører på fortauet, er det som om de gående lurer på hva hun gjør i deres felt.

Men det er altså der hun skal kjøre. Hun er definert som gående. Scooteren fungerer som hennes bein når hun bruker den.

Hun kjører selv bil, og ser at det er lett å oppfatte rullestol og en firehjuls el-scooter som to ulike ting i trafikken. Men det er det altså ikke. 

Hva gjør de negative opplevelsene i trafikken med deg?

– Jeg sitter med en redsel. Jeg har stoppet opp og vært helt sikker på at jeg kommer over, men så kommer det noen som suser forbi og som kikker stygt på meg. Jeg vet det er fordi de ikke vet at de skal stoppe, men det hjelper meg lite der og da.

Jeg sitter med en redsel. Jeg har stoppet opp og vært helt sikker på at jeg kommer over, men så kommer det noen som suser forbi og som kikker stygt på meg. Jeg vet det er fordi de ikke vet at de skal stoppe, men det hjelper meg lite der og da.

Bilde av en elektrisk scooter.

DETTE ER EN RULLESTOL: Elektriske scootere er klassifisert som elektrisk rullestol og dermed et ganghjelpemiddel. Det betyr at personer som bruker dem skal regnes som gående, på linje med andre rullestolbrukere. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Hjelper å belyse saken

Gunn Farestad Lie ble scooterbruker etter å ha hatt alvorlig sykdom. Nå er hun frisk, men beina er ikke som før. For henne har det vært en tilvenning bare å skulle sette seg på en slik scooter. Det gjør det ikke enklere å føle seg uglesett.

Da hun snakket om saken med Lindesnes Avis tidligere i januar, håpet hun at økt bevissthet hos bilister og gående ville gjøre en forskjell. Og like etter at avisa skrev om utfordringene el-scooterkjørere møter, synes hun forskjellen i lokalmiljøet var merkbar. 

– Bilistene var så hensynsfulle, de stoppet, smilte, og jeg følte at jeg hadde godt tid på å komme meg over, forteller hun til Handikapnytt.

Jan Henrik Jensen har opplevd akkurat det samme. 

– Da har jeg smilt litt for meg selv, og tenkt at det hjelper når noe kommer i media.

Sunn fornuft

Du har brukt el-scooter i 12 år. Er forholdene verre eller bedre nå?

– Jeg vil si de er bedre enn før. Det er noen røvere innimellom, det må man vel regne med. Men senest i dag opplevde jeg at de stoppet på begge sidene samtidig. Det er jo veldig hyggelig, sier han til Handikapnytt.

Hva bør gjøres for å få en bedre situasjon for dere som bruker scootere?

– At veimyndighetene, de som steller med fotgjengerfelt, er nøye med god merking og sørger for flere fotgjengeroverganger der det trengs. Og gjør en bedre jobb med opplysning. Ellers dreier dette seg mye om sunn fornuft. Når man ser barn og handikappede som skal over veien, bør det være helt naturlig å stoppe.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!

– Uvitenhet, ikke vond vilje

Bård Morten Johansen, seniorrådgiver i Trygg Trafikk, tror problemet handler om uvitenhet og ikke vond vilje. Han har selv testet flere el-scootere i embeds medfør. 

– Dette er en elektrisk rullestol per definisjon, men det er nok ikke godt kjent blant folk flest. En av grunnene kan være at det etter hvert er blitt veldig mange småkjøretøy som for mange er vanskelig å se forskjell på. Det er mange to- og firehjulinger som går på strøm. Det gjør det hele litt vanskelig. I tillegg er jeg sikker på at folk flest ikke er klar over at folk i el-rullestol er gående. De ser et kjøretøy og tenker motorvogn. Når folk ikke tar nok hensyn og ikke overholder viktplikt i gangfelt skyldes som oftest uvitenhet og ikke vond vilje.

Dette er en elektrisk rullestol per definisjon, men det er nok ikke godt kjent blant folk flest. En av grunnene kan være at det etter hvert er blitt veldig mange småkjøretøy som for mange er vanskelig å se forskjell på.

Et fremkommelighetstiltak 

Johansen trekker fram at det er en del brudd på vikeplikt i gangfelt også for dem som går. Bilistene oppdager ikke fotgjengerfeltet. Noen har for høy fart. 

– Ofte går det bra, men mange ganger er det den gående som sørger for at det ikke blir ulykker. Derfor påpeker Johansen at et gangfelt ikke er et sikkerhetstiltak, men et fremkommelighetstiltak. 

– Hvis fotgjengerfelt skal bidra til færre fotgjengerulykker, må det utformes slik at biltrafikken ikke går for fort, og det holder ikke med lav fartsgrense. Du må fysisk hindre at farten blir for høy. Det som virker best, er opphøyning. 

Ekstra god belysning

Et annet virkemiddel kan være å snevre inn veien. Er farestrekningen lang, man anlegge trafikkøy i midten. 

– Men problemet for den som bruker el-scooter, er at man da fort kan bli fanget i veibanen. Det blir flere hindringer å forsere, sier Johansen.

Johansen nevner også at områdene må være godt belyst, bedre enn andre steder. Lysregulering kan også være aktuelt. 

Sunn fornuft

– Hvilke råd har du til el-scooterførere når de skal over veien?

– Først og fremst: Planlegg ruta. Finn det beste krysningsstedet. Angrip kjørebanen fra 90 grader; prøv å få stilt opp el-scoteren så den ikke står på skrå. Da har du bedre kontroll og kommer lettere i gang fordi du slipper å starte med en svingbevegelse. Ellers er det samme rådet som for gående ellers: Prøv å få øyekontakt med bilføreren. Ikke begynn å krysse før du er sikker på at bilistene greier å stoppe. Vær tydelig selv, og ikke stol for mye på bilføreren.

Bård Morten Johansen synes det er interessant med erfaringene som viser at yrkessjåfører gjennomgående er langt mer hensynsfulle.

– Det er jo en profesjon knyttet til det. Det virker dermed som de får med seg ting tidligere og har en bedre plan. Men uansett hva det er som nærmer seg gangfeltet, er det vanlig folkeskikk og det tryggeste for alle å stoppe og slippe over. Alle som har førerkort, bør forstå det. 


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.