Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Grafisk illustrasjon som viser en nedadgående kurve og en gruppe mennesker.
NEDOVER: Norges Handikapforbund har mistet cirka 10 000 medlemmer i løpet av de siste 20 årene. (Illustrasjon: Colourbox)

Handikapforbundet har mistet 10 000 medlemmer på 20 år

Sidem 1995 er medlemstallet i Norges Handikapforbund nesten halvert. I den samme perioden har Hørselshemmedes Landsforbund firedoblet antallet medlemmer.

Georg Mathisen
Publisert 05.11.2018 10:48

Funksjonshemmede organiserer seg mer enn noen gang før.

I 2015 passerte medlemstallet for første gang 400 000 i de organisasjonene som staten gir penger til gjennom tilskuddsordningen til funksjonshemmedes organisasjoner.

Det viser tall som Handikapnytt har hentet inn fra Bufdir, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Nederst i denne saken finner du en oversikt over medlemsutviklingen i ti av organisasjonene.

Men noen organisasjoner har gått kraftig tilbake i den samme perioden. Norges Handikapforbund er blant dem som sliter mest med medlemstallet.

Mens det var 24 798 medlemmer i 1995, var det bare 14 277 igjen i 2015.

Med andre ord: En nedgang på mer enn 10 000 medlemmer i løpet av to tiår.

Av 60 organisasjoner som var i aktivitet både i 1995 og 2015, er det bare Kristent Arbeid Blant Blinde og Svaksynte og Norges Astma- og Allergiforbund som har mistet en større andel av medlemmene.

Oppfyller ikke forventningene

Forbundsleder Arne Lein, medgir at Norges Handikapforbund har slitt i motbakke i mange år når det gjelder medlemsutvikling. Det er alvorlig av flere grunner. Lein påpeker at medlemstallet er viktig for å få inntekter – både kontingent og tilskudd.

Medlemsutviklingen er en indikator på at vi ikke klarer å svare helt til de forventningene folk har til et medlemsforhold. Det må vi bare erkjenne.

Men det er også en indikator på hvordan organisasjonen svarer til folks forventninger, mener han.

– Det er kanskje det viktigste. Medlemsutviklingen er en indikator på at vi ikke klarer å svare helt til de forventningene folk har til et medlemsforhold. Det må vi bare erkjenne, sier han.

Lein mener at medlemsnedgangen også henger sammen med at Handikapforbundet ikke arbeider først og fremst med diagnose og type sykdom, men med retten til å delta i samfunnet.

– Det generelle samfunnsdeltagelsesperspektivet som har vært Handikapforbundets styrke, og det er ikke det som svarer på de individuelle behovene, sier han.

Portrettbilde av Arne Lein.

MOTBAKKE: Forbundsleder Arne Lein i Norges Handikapforbund innrømmer at organisasjonen sliter med medlemsutviklingen. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

Han mener denne tendensen gjenspeiles i at mye av rekrutteringen til Handikapforbundet skjer til de diagnosespesifikke landsforeningene som hører til forbundet.

Dette er arenaer for fellesskap og likemannsarbeid, blant annet for folk som er ryggmargsskadde, amputerte eller som har vært rammet av slag eller polio, for å nevne noen av dem.

– At det er her vi opplever vekst, er tegn på noe av det samme, sier Lein.

Nå stiller forbundet med en ny strategi som sier at det skal satses lokalt. Avgjørelsene flyttes til kommunene, og da må organisasjonen få opp den lokale aktiviteten og være til stede der det skjer.

– Vi har satt i gang flere prosjekter som følge av den nye strategien, og noen av dem har et medlemsrekrutterende element i seg, sier Arne Lein.

Flere hørselshemmede

Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) har firedoblet medlemstallet på 20 år – fra 13 745 i 1995 til 62 352 i 2015 – og blitt desidert størst blant funksjonshemmedes organisasjoner.

Avtroppende generalsekretær Anders Hegre forklarer veksten med en kombinasjon av at flere rammes av dårligere hørsel og at forbundet har gode medlemsfordeler.

– 14,5 prosent av befolkningen har en hørselsutfordring. Det øker med eldrebølgen og med at vi omgir oss med støykilder og for eksempel går rundt med musikk rett på øret, sier han.

Hegre karakteriserer hørselshemning som en litt skjult folkehelseutfordring – ikke så synlig som en rullestol og ikke så dramatisk som kreft.

– Vi har vel lykkes med kommunikasjonsutfordringen: Å gjøre det mer synlig og sette mer fokus på det i samfunnet, sier han.

Erstatningsordning

Samtidig trekker han frem erstatningsordningen for høreapparat. Den som trenger høreapparat, får det gratis – men den som mister det, må betale for å få nytt.

– Innebygd i kontingenten vår ligger det en andel som gjør at dersom medlemmet får frastjålet apparatet eller mister det under bruk, så tilbyr vi et nytt, forklarer Hegre. Den ordningen er audiografene på hørselssentralene klar over og forteller om den til dem som får høreapparat for første gang. Det gjør at HLF kan få inn et par hundre nye medlemmer i uken de travleste ukene høst og vår.

Portrettfoto av Anders Hegre.

MEDLEMSGODER: Avtroppende generalsekretær Anders Hegre i Hørselshemmedes Landsforbund forklarer noe av medlemsveksten med organisasjonens medlemsgoder. Dessuten henvender HLF seg til en gruppe i befolkningen som det blir stadig flere av. (Foto: HLF)

Politisk mener Hegre at det betyr noe å være mange, men også å representere mange.

– Samtidig betyr det ikke alt. Vi ser at en organisasjon som Norges Døveforbund står politisk sterkt med få medlemmer, men med en veldig klar og tydelig sak – tegnspråk – som det kommuniserer godt, sier han.

Etter at denne artikkelen ble skrevet, har Anders Hegre sluttet i stillingen som generalsekretær i HLF.

Åttedobling

Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer er den store medlemsvinneren i prosent. Organisasjonen har åttedoblet medlemstallet på 20 år og er oppe i 4000 medlemmer.

– Det er blitt veldig mange pasienter. Samtidig har vi mange aktiviteter som vi får god presseomtale på. De siste fire årene har vi nådd 1,3 millioner mennesker med presseomtalene våre, forteller generalsekretær Arne Schatten.

Han snakker om god kontakt med helsevesenet og legemiddelindustrien. Mange sykepleiere anbefaler pasientene sine å gå inn som medlemmer.

– Vi gjør veldig mye positivt likemannsarbeid, sier han, og trekker også frem et nyere, svært praktisk tiltak: Do-kortet. Mange synes det er flaut å spørre om å få låne do.

– Vi har laget et kort som veldig enkelt beskriver at innehaveren har en fordøyelsessykdom og trenger rask tilgang til et toalett. Det er noen som har meldt seg inn bare for kortet. Vi gir det bare til medlemmer, for vi må jo ha en form for kontroll, sier Schatten.

Den norske organisasjonen ligger på et medlemstall omtrent som i de andre velorganiserte landene i Europa: Rundt ti prosent av pasientene med fordøyelsessykdommer.

Shopper mer

Ingen pasientorganisasjoner har mistet så mange medlemmer som Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF).

– Vi opplever jevnt synkende medlemsmasse. Frivilligheten har endret seg, kommenterer assisterende generalsekretær Bo Gleditsch.

Vi opplever jevnt synkende medlemsmasse. Frivilligheten har endret seg.

Han mener ikke at det står dårlig til med frivilligheten, men den er annerledes. Før var medlemskapet i en organisasjon mer en del av identiteten; nå vil folk flest shoppe mer og velge hva de vil bruke tiden på.

– Da blir ikke det å være medlem av en pasientorganisasjon, noe man har lyst til på samme måte, sier Gleditsch.

Astma og allergi har økt kraftig, men han mener at sykdommene snakkes bort litt samtidig som ingen ønsker å ha en identitet som handler om sykdom.

– Det siste man gjør, er å melde seg inn og bli en del av en «syk gjeng», sier han.

Øker igjen

Etter at medlemstallet i NAAF er mer enn halvert gjennom 20 år, gleder Gleditsch seg over at det har økt igjen de siste par årene. Hjelp, råd og lokal aktivitet ser ut til å være det som skal til – ikke minst hjelp til foreldrene med å lære hva barna har fått.

Men er medlemstallet egentlig viktig i en tid der sosiale medier har overtatt mye av engasjementet til folk?

– Den danske søsterorganisasjonen vår har gått vekk fra lokallag og den type aktivitet. Danskene mener at fremover handler det bare om god informasjon på nett. Da er ikke medlemstallet viktig, og organisasjonen blir mer en stiftelse som jobber for en sak. Vi mener derimot at det å representere ekte mennesker, det er noe som man ikke vil gi slipp på, fastslår Gleditsch.

Samtidig snakker han om hvor mange organisasjonen representerer – halvannen million med astma eller allergier – og at en kampsak som ren luft er viktig også for dem som ikke er rammet.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!

Svekkede folkebevegelser

Det samlede medlemstallet i funksjonshemmedes organisasjoner har altså økt. Men en ny bok om norsk frivillighet forteller at medlemstallet i organisasjonene er synkende. Stipendiat Daniel Arnesen ved Institutt for samfunnsforskning mener det har en forklaring:

– Det vi ser fremveksten av, er mer spesialiserte organisasjoner. Siden 1970–80-tallet har vi sett sterk vekst i det vi kaller pasientorganisasjonene, og det har dukket opp nye, fastslår han.

Internett og sosiale medier hjelper folk med spesifikke sykdommer med å finne sammen, uten at de trenge en formell organisasjon eller et lokallag. Samtidig finnes det eksempler på Facebook-grupper som utvikler seg til en helt ny organisasjon.

– Folk er mindre interesserte i å delta på møter, fastslår Daniel Arnesen.

Folk er mindre interesserte i å delta på møter.

Samtidig svekkes de mer tradisjonelle delene av frivilligheten, forklarer han.

–Konklusjonen i analysen, boken og rapporten som vi har skrevet, er at det er de tradisjonelle, store, medlemsbaserte organisasjonene som sprang ut av de store folkebevegelsene, som er svekket over tid, sier han.

Arnesen trekker frem avholdsbevegelsen, misjonsbevegelsen og målorganisasjonene som eksempler på motkulturelle folkebevegelser som er blitt mindre

Her er tallene

Her ser du medlemsutviklingen i noen av de største av funksjonshemmedes organisasjoner, og organisasjoner der det har vært størst endring.

Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer
Medlemmer i 1995: 486
Medlemmer i 2015: 3863

Brystkreftforeningen
Medlemmer i 1995: 2886
Medlemmer i 2015: 13 230

Hørselshemmedes Landsforbund
Medlemmer i 1995: 13 745
Medlemmer i 2015: 62 352

Norsk Cøliakiforening
Medlemmer i 1995: 3191
Medlemmer i 2015: 10 086

Norges Blindeforbund
Medlemmer i 1995: 4890
Medlemmer i 2015: 10 086

Diabetesforbundet
Medlemmer i 1995: 24 224
Medlemmer i 2015: 33 460

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Medlemmer i 1995: 41 714
Medlemmer i 2015: 43 422

Norsk Revmatikerforbund
Medlemmer i 1995: 44 279
Medlemmer i 2015: 32 954

Norges Handikapforbund
Medlemmer i 1995: 24 798
Medlemmer i 2015: 14 277

Norges Astma- og Allergiforbund
Medlemmer i 1995: 23 978
Medlemmer i 2015: 11 521

Sum av alle medlemmer i alle organisasjoner:
1995: 265 134
2015: 404 166
52,4 % vekst

Sum for foreninger som eksisterer både i 1995 og i 2015:
1995: 253 011
2015: 330 746
30,7 % vekst

Tallene som er grunnlag for denne statistikken, hentes inn av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i forbindelse med søknader om tilskudd. 2015 er det siste året som det finnes samlede tall for. Totalt for perioden finnes det tall for 162 organisasjoner. I 1995 var det 77 organisasjoner. I 2015 var det 128. (Kilde: Bufdir)

Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Handikapnytt utgave 05/18.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.