Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– Kutt i trygdene får ikke flere ut i jobb
Vi må endre arbeidslivet før vi endrer trygdeytelsene, dersom målet er å få flere funksjonshemmede og uføretrygdede ut i jobb, mener Handikapforbundets leder, Arne Lein.
I går, torsdag, la det såkalte sysselsettingsutvalget fram sin utredning med forslag om hvordan flere som står utenfor det norske arbeidsmarkedet, kan få en plass innenfor.
For å få dette til vil utvalget endre sykelønnsordningen, ordningen med arbeidsavklaringspenger og uføretrygden.
Redusert produktivitet
Utvalget foreslår at uføretrygden legges om, blant annet gjennom innføring av såkalt helsejustert lønn.
Det innebærer et uførevedtak hvor man får et anslag på reduksjon i produktivitet per time. Arbeidsgivere betaler en timelønn som bygger på ordinær lønn, justert for reduksjonen i produktivitet.
Uføretrygden gis da som kompensasjon for redusert timelønn, og eventuelt også for redusert arbeidstid.
Les mer om sysselsettingsutvalget her: EKSPERTUTVALG VIL GJØRE UFØRETRYGDEN MER «ARBEIDSORIENTERT»
Arbeidslivet først
Arne Lein, forbundsleder i Norges Handikapforbund, har ingenting i mot at det lages utredninger der det tenkes kreativt og nytt om hvordan oppgaver kan løses i samfunnet; det hører med i mandatet for slike utvalg.
Men samtidig har han en stor bekymring:
– Det er flott at myndighetene er opptatt av å få flere i arbeid, men jeg er svært urolig for at de gjør det ved ensidig å se på trygdeytelsene. Først må man se på arbeidslivet, sier Lein.
Mer fleksibilitet, flere deltidsstillinger
Poenget hans er at forslagene i utredningen forutsetter et fleksibelt arbeidsliv som faktisk gir rom til folk som på grunn av kroniske helseutfordringer eller nedsatt funksjonsevne ikke er i stand til å jobbe fullt hele tiden.
Men denne fleksibiliteten finnes ikke i arbeidslivet i dag, hevder Lein.
– Mange som i dag står utenfor arbeidslivet, vil trenge fleksibilitet når det gjelder arbeidstid, arbeidssted, pauser og så videre, sier Lein og utdyper:
Noen vil ha varierende dagsform og derfor ikke klare å jobbe hver dag. Dette krever fleksibilitet. Og det krever flere deltidsstillinger. Men de finnes i liten grad.
Ta livsgrunnlaget fra folk
Tvert om blir store deler av arbeidslivet stadig mer opptatt av målbar produktivitet og effektivitet. Du skal jobbe 100 prosent og vel så det.
– Om arbeidslivet ikke klarer å levere fleksibilitet, kan vi ikke få det til ved å kutte i trygdeytelser. Vi kan ikke henvise folk til å livnære seg av jobber som ikke eksisterer. Om dette ikke lar seg løse, må vi heller erkjenne at arbeidslinja ikke fungerer. Vi kan ikke ta livsgrunnlaget fra folk, sier Arne Lein.
