Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Kirsti Stenersen i elektrisk rullestol midt på en skatebane.
ANGRER IKKE: Elektrisk rullestol har gitt Kirsti Stenersen fra Trondheim bevegelsesfriheten tilbake. – Hvorfor i all verden gikk jeg ikke over tidligere? spør hun seg. (Alle foto: Ivar Kvistum)

Kirsti fikk friheten tilbake med elektrisk rullestol

Hun strittet imot i det lengste, men da Kirsti Stenersen omsider gikk over fra manuell til elektrisk rullestol, fikk hun en helt ny hverdag. Når bør du tenke på å gjøre det samme?

Av Britt Knutsdatter Arnhøy
Publisert 20.05.2019 10:29

Elektrisk rullestol? Nei, nei, nei!

Kirsti Stenersen (54) fra Trondheim fnøs av ergoterapeutens forslag om å gå over fra manuell til el. Hun ville jo se mye mer handikappet ut da. Hun som skulle bli frisk, sprette opp av stolen og vandre rundt på to bein igjen!

En elektrisk rullestol var det samme som å gi opp håpet, opplevde Kirsti.

Mange har det som henne. Motforestillingene sitter hardt. Men behovet for elektrisk rullestol endrer seg ikke av den grunn.

– Før eller senere vil de fleste som bruker manuell rullestol oppleve begrensninger hvis de ikke velger alternativer. Akkurat når det skjer, kommer an hvilken funksjonsnedsettelse eller skader man har, sier ergoterapispesialist Katy Bartschick ved Sunnaas sykehus, som uttaler seg på bakgrunn av arbeid med personer med ryggmargsskade.

Fra gående til rullestol

Kirsti Stenersen opplevde stadig flere begrensninger i hverdagen og i morsrollen. Da hun gikk gravid med barn nummer tre i 1999, fikk hun bekkenløsning som ble til kronisk bekkenleddsyndrom, og ble dermed delvis bruker av manuell rullestol.

Etter at barn nummer fire ble født i 2002, var det manuell rullestol hele tiden. Allerede i 2001 foreslo ergoterapeuten at hun burde vurdere elektrisk rullestol. Kirsti fikk stadig mer vondt i armene. Hjemme hadde hun en niåring, et lite barn og enda et på vei. Snart hadde hun to småbarn med behov for å tas på fanget, og det er umulig å trille manuell med barn i fanget.

Likevel greide ikke Kirsti å se seg selv i el-rullestol. Det var så mye med det bildet som ikke stemte.

– Det var jo skikkelig tåpelig. For jeg kom meg ikke ut, verken alene eller med barna, og jeg fikk ikke lekt med dem.

Mine argumenter ble dårligere og dårligere, og ergoterapeutens bedre og bedre. Jeg var irritert over at hun hadde så gode argumenter.

Men ergoterapeuten hadde sådd et frø, og tanken på el-rullestol begynte å vokse og modnes.

– Mine argumenter ble dårligere og dårligere, og ergoterapeutens bedre og bedre. Jeg var irritert over at hun hadde så gode argumenter, forteller Kirsti og humrer.

Kirsti peker på en "skaterail" og ler.

HIT, MEN IKKE LENGER: Skinnene som skatere hopper opp på og sklir bortover, er neppe noe for en elektrisk rullestol, ler Kirsti Stenersen.

Ut på tur i all slags vær

På et tidspunkt innså at hun at hun virkelig ikke kom seg ut og at det ikke kunne fortsette sånn. Hun husker det øyeblikket hun tenkte at en elektrisk rullestol faktisk kunne være en god idé. Hun ringte til ergoterapeuten, som hadde ventet på akkurat den avgjørelsen og hadde søknaden ferdig utfylt.

Så fikk Kirsti elektrisk rullestol med barnesete foran. Nå kunne hun komme seg ut – og ta med begge barna! Den ene satt i barnesetet, den andre i fanget. Tiåringen var selvgående.

Deretter var hun ute hver eneste dag i året som fulgte. I all slags vær. Det regnet på tvers, det rant av alt da hun kom i hus. Det var livets vann i den nye hverdagen.

– En venninne av meg sa at det var første gang hun hadde sett et menneske som var så lykkelig over å være ute uansett vær. Hvorfor i all verden har jeg ikke sagt ja til å gå over til elektrisk rullestol tidligere? Ordene jeg beskrev meg selv med da dette gikk opp for meg, kan jeg ikke si høyt. Sånt egner seg ikke på trykk! slår Kirsti fast og ler så det runger.

Motivasjon og egen beslutning

Katy Bartschick bekrefter at en overgang fra manuell til el kan kreve en modningsprosess for svært mange. Det nytter ikke for fagpersoner å pushe eller presse. Det er mye følelser inne i bildet; det er stigma, det er forfengelighet.

– Det beste vi ergoterapeuter kan gjøre, er å legge fram vår vurdering, og så må vi overlate avgjørelsen til folk selv. Noen bruker lang tid, andre kortere. Men for at overgangen skal fungere, må motivasjonen være der og beslutningen komme fra brukeren selv, sier hun. 

Så når bør man gå over fra manuell til el? Nettopp fordi mange vegrer seg og trenger tid til å venne seg til tanken, er et viktig råd å begynne å vurdere elektrisk rullestol eller andre alternative løsninger tidsnok.

– I de tilfellene der personen har vært funksjonsfrisk og får en funksjonsnedsettelse, kan det være lurt å tenke flere løsninger fra starten av hvis man er mottakelig for det, mener Bartschick.

Kroppens signaler

Uavhengig av type funksjonsnedsettelse og av årsaken til den: De aller fleste brukere av manuell rullestol vil kjenne at kroppen sier ifra etter langvarig bruk, noen etter kort tid. Du merker ubehag eller smerter, at ryggen eller leddene i skuldrene eller armene verker.

Før eller senere vil de fleste som bruker manuell rullestol oppleve begrensninger hvis de ikke velger alternativer.

Det blir tyngre å forflytte seg, du blir fortere sliten enn før, har mindre krefter, armene svikter så du ikke kan stole på dem. Dette er tegn på mulige skader og overbelastning.

– Ta alle slike tegn alvorlig så tidlig som mulig, og be om en prat med lege og ergoterapeut for å bli undersøkt og få veiledning, råder Bartschick.

Portrettfoto av Katt Bartschick.

GIR RÅD: Ergoterapispesialist ved Sunnaas sykehus, Katy Bartschick. (Foto: Ellen Wakefield)

Da kan du unngå at skadene blir alvorlige og varige.

Helsen generelt er også en faktor. Noen har andre sykdommer de må ta hensyn til i helhetsvurderingen. Overvekt kan også være problematisk. Det gir større belastning for overkropp og armer.

– På Sunnaas ser vi også folk med en ganske uttalt utmattelsesproblematikk som kan påvirke hvor mye energi man har i løpet av dagen. For dem kan en el-rullestol være et godt hjelpemiddel, påpeker ergoterapeuten.

Vekselbruk kan være bra

Hun har også mye erfaring med bruk av elektrisk rullestol for å forebygge trykksår, noe mange rullestolbrukere har høy risiko for å få. Å ta i bruk elektrisk rullestol kan også gi trykksår bedre mulighet for å heles, fordi man har en helt annen mulighet for å avlaste ved å endre sittestilling enn i en manuell rullestol.

På Sunnaas anbefaler ergoterapeutene ofte det de kaller vekselbruk; at man veksler mellom el og manuell, gjerne stol med ståfunksjon eller ganghjelpemiddel for dem som har gangfunksjon alt etter hva man skal gjøre i løpet av dagen. Også her er det viktig å vurdere i tide – før man får alvorlige plager i skuldre, håndledd og albuer.

Dermed er det lurt å være oppmerksom på de første signalene på slike skader og vurdere den totale belastningen. I det store belastningsregnskapet inngår også alle forflytninger i løpet av en dag, også bruk av krykker.

Alder har også mye å si

– De fleste mennesker i befolkningen generelt får jo helseplager med årene. I en viss alder, gjerne rundt 60, får mange artrosetilstander som ofte setter seg i store ledd som skuldre. Dette har større konsekvenser for de som er rullestolbrukere, sier Katy Bartschick.

Kirsti kjører elektrisk rullestol i skateparken.

FRIHETSFØLELSE: Kirsti Stenersen har pause fra et møte i Oslo og kan ikke dy seg når hun får øye på skateparken ved Havnelageret. Den elektriske rullestolen med senterdrift forserer smidig kurvene.

– Lytt til ergoterapeuten

Kirsti Stenersen tilhørte absolutt ikke den eldre garde da hun gikk over fra manuell til el. Men hun hadde pådratt seg en betennelse i skulderen. Den erfarne rullestolbrukeren anbefaler andre å prøve å legge motargumentene til side, se på fordelene og teste ut.

– Når manuellstolen blir en hindring, når du kjenner at kroppen blir vond eller dårligere, at det er tungt – ikke vent! Og ellers: Hør mer på ergoterapeuten, oppfordrer hun.

Ergoterapeuten Kirsti selv hadde, kan hun ikke få rost nok.

– Hun var flink til å fortelle om løsninger som finnes, og turte å si fra når hun ikke var enig. Hun ga meg gode grunner til hvorfor jeg burde prøve, og hun kunne fortelle meg hvordan det kunne bli med en elektrisk rullestol. Den dama ga seg ikke. Dessuten visste hun at jeg måtte ha tid til å modnes. Det er veldig viktig med en slik tilnærming, understreker Kirsti Stenersen.

Hun unner alle den opplevelsen hun selv fikk.

– Friheten til å komme meg ut i nærområdet, til å handle selv, til å dra ut både alene og med barna. Som enslig mor ble den elektriske rullestolen helt avgjørende, forteller hun.

Større frihet

Kirsti Stenersen har også reist en del, blant annet i jobb og i vervene som sentralstyremedlem i Norges Handikapforbund (NHF) og som regionleder i Norges Handikapforbund Trøndelag. Med el-rullestolen kan hun også være med på det sosiale utenfor hotellet. Med den manuelle ble hun værende på hotellet. Kirsti fikk tilbake selvstendigheten og valgfriheten, og livet ble så mye, mye bedre.

Katy Bartschick har sett mange liknende eksempler. Folk som sier lurer på hvorfor de ikke gjorde dette tidligere. Som opplever å komme seg ut på etterlengtet tur i skogen. Som opplever større frihet og aksjonsradius. Som sitter bedre og ikke blir så slitne som før.

– Så ser vi også at mennesker som har sterkt redusert gangfunksjon kan ha nytte av å ha en el-rullestol utendørs for å komme seg fra et sted til et annet, for å gå tur med hunden, være aktive sammen med barna. Mange erfarer også at elektrisk rullestol gir flere nye muligheter og lettere hverdag, forteller spesialergoterapeuten.

Beslutning tar tid

Hvilken glede og nytte man har av elektrisk rullestol, er i likhet med når behovet melder seg veldig individuelt og avhenger også av livssituasjonen. I tillegg til vurderingen og argumentene ergoterapeutene gir, må den det gjelder gjøre en jobb selv. Det kreves ofte en del tålmodighet fra ergoterapeutens side.

Ifølge Bartschick er det ikke uvanlig at en beslutning om overgang fra manuell til elektrisk rullestol kan ta år.

– Situasjonen må bearbeides og fordøyes. Du kan prøve ut ulike løsninger og tenke på hvilke fordeler det har å bruke et hjelpemiddel som avlaster armene og hvilke muligheter det kan gi deg. Hva vil du oppnå? Motivasjon er viktig. Jeg synes folk skal gi seg selv en sjanse, sier Bartschick.

Hun minner også om at el-rullestol trenger plass og vedlikehold, og sier det er lurt å tenke gjennom hvilken aktivitet du skal bruke rullestolen til før du bestemmer deg, for det avgjør hvilken type stol du bør ha.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Husk å velge kategorien «Kjøp og betal» i Vipps.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen

Ulempene er også der

Hennes erfaring er at de fleste etter en viss tilvenningstid synes elektrisk rullestol er bra. Men ikke alle ender med å være like fornøyd som Kirsti Stenersen. Selv om el-rullestolen har mange fordeler, er den tung. Fysiske hindre kan være vanskelige og noen ganger umulig å forsere, og den er mindre praktisk å ta med på flyreiser. Du trenger en passende bil for å kunne transportere den.

Katy Bartschick sier ergoterapeutene også må vurdere alternative løsninger, imøtekomme folk og inngå kompromisser i sine anbefalinger.

– Kanskje disse løsningene ikke er helt optimale, men de er bedre enn ikke noe. Dette er en prosess som krever god informasjon og veiledning.

I dag finnes det ulike alternativer på markedet som kan være et alternativ til elektrisk rullestol for noen.

– Og det blir stadig flere. Det kan være en sykkelfront eller en sykkel med hjelpemotor for de aktive. En mopedfront kan være et godt hjelpemiddel. Man setter den på fronten av den manuelle rullestolen og får motorisert hjelp. For noen kan dette være en veldig smart løsning, forteller Bartschick.

Så finnes det diverse drivhjul med hjelpemotorløsninger. Ulike firma tilbyr ulike produkter. Det kan være utfordrende å finne den riktige, og det må prøves ut praktisk, påpeker ergoterapeuten.

Hun har følgende råd til alle som lurer på om de har glede av elektrisk rullestol eller andre rullestolhjelpemidler:

– Snakk med andre som har vært gjennom det og som bruker elektrisk rullestol eller løsninger, og rådfør deg med en ergoterapeut. Besøk en hjelpemiddelmesse og prøv ut.

Snakk med andre som har vært gjennom det og som bruker elektrisk rullestol eller løsninger, og rådfør deg med en ergoterapeut. Besøk en hjelpemiddelmesse og prøv ut.

Kirsti Stenersen på bryggekanten i Oslo.

OVER TERSKELEN: Den elektriske rullestolen ga Kirsti Stenersen friheten tilbake. Likevel tviholdt hun på den manuelle stolen i det lengste.

Praktisk for småbarnsfamilien

Kirsti Stenersen bruker stort sett manuell rullestol hjemme, og har fått montert på halvautomatiske hjul som gir en ekstra dytt. Det hjelper godt, forteller hun. Ute har det vært el-rullestol siden 2002.

Barna til Kirsti er vokst opp med og i rullestol. For dem var det stort å få lov å sitte i en barnevogn når sjansen bø seg. Samtidig var det langt mer moro med el-rullestol enn manuell. Den ga jo langt flere muligheter, og de fikk gjort så mye sammen. Kirsti illustrerer det hele med følgende hverdagshistorie:

– En gang jeg kom kjørende med min lille datter i barnesetet og sønnen min på fanget, tok vi igjen en mor dyttende på en barnevogn fullstappet med handleposer og nett og en sønn på ståbrett bak. Idet vi passerte, hørte jeg moren si til sønnen: Å, du, en sånn skulle vi også hatt!

Denne reportasjen ble først publisert i magasinet Handikapnytt 02/19.

Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskapet.

Klikk her for å bli medlem.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.