Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Parkeringsklager: Svake begrunnelser og inhabile saksbehandlere
Kommunene er ikke flinke nok til å fortelle hvorfor søkere får avslag på søknaden om parkeringsbevis for forflytningshemmede. Det er en gjenganger når Sivilombudsmannen tar opp parkeringsklager.
Sivilombudsmannen er der for å undersøke klager fra dem som mener at de har vært utsatt for urett eller feil fra den offentlige forvaltningen.
Noen av klagene handler om avslag på søknader om parkeringsbevis for forflytningshemmede (HC-kort).
De siste par årene har kommunene gang på gang fått beskjed om at de ikke begrunner vedtakene sine godt nok.
Alle de åtte sakene som ombudsmannen har uttalt seg om på sine egne nettsider siden 2018, peker på manglende begrunnelser eller inhabile saksbehandlere.
Bredere parkeringsplass
Her er et eksempel der kommunen avslo parkeringssøknaden, men begrunnelsen var feil og saksbehandleren inhabil. Etter at Sivilombudsmannen grep inn, fikk søkeren HC-kort likevel:
Kommunen sa nei til HC-kort til en søker som trenger brede parkeringsplasser, fordi hun ikke sier at hun har problemer med å gå når hun først har kommet seg ut av bilen. Da hun klaget til Sivilombudsmannen, måtte kommunen behandle saken på nytt.
Søkeren ba om HC-kort fordi hun har smerter når hun skal inn og ut av bilen og derfor trenger bredere parkeringsplasser slik at hun kan ha døren helt åpen når hun går ut og inn.
Det sa kommunen nei til. Hun opplyste ikke om noen begrensning i gangevnen, heter det i avslaget, som rådmannen og en saksbehandler (vi kaller vedkommende saksbehandler A) hadde skrevet under på. Søkeren klaget, men klagenemnda i kommunen sa nei med tre mot to stemmer.
Inhabil
I innstillingen til klagenemnda begrunnes avslaget med at «på- og avstigning av kjøretøy anses ikke som forflytningshemming». Men for det første er argumentet feil, og for det andre var innstillingen skrevet av en saksbehandler (saksbehandler B) som er inhabil, slår Sivilombudsmannen fast.
Ombudsmannen konstaterer at når rådmannen har skrevet under på det opprinnelige avslaget, så kan ikke den samme rådmannens underordnede være saksbehandler for klagenemnda.
GJORDE OM: Sivilombudsmann Hanne Harlem fastslår at det er mer enn bare hvor langt du klarer å gå som avgjør om du kan få HC-kort. (Foto: Sivilombudsmannen)
Kommunen forklarer at rådmannen ikke har gjort annet enn å skrive under på brevet, og det gjorde han bare fordi den nærmeste lederen til saksbehandler A hadde ferie.
Nei, fastslår ombudsmannen: Når rådmannen har underskrevet og godkjent vedtaket, så har han tatt stilling til innholdet og er ansvarlig for det. Dermed blir de ansatte som rådmannen er sjef for – inkludert saksbehandler B – inhabile når klagen skal behandles.
Ikke bare gangavstand
Dessuten tar kommunen feil når de hevder at det ikke går an å få HC-kort når utfordringen er å komme seg ut og inn av bilen. Hovedsakelig er det hvor langt søkeren kan gå som skal vurderes, men retningslinjene stenger ikke for at det også går an å legge vekt på problemer med å komme seg ut og inn av bilen.
«Klagenemndas vurdering av om søknaden bør innvilges, vil måtte bero på en konkret vurdering av det aktuelle forflytningsproblemet, parkeringssituasjonen på aktuelle steder og om parkeringsproblemene kan løses på en annen måte», skriver Sivilombudsmannen.
Dermed måtte kommunen behandle klagen på nytt. Resultatet ble at søkeren fikk innvilget parkeringstillatelse for forflytningshemmede i fem år.
Etterlyser god forklaring
Dette er de sju andre sakene:
– Klagenemndas vedtak burde vært bedre begrunnet, skriver ombudsmannen i en sak der en søker har flere argumenter for å søke om HC-kort, men vedtaket fra klagenemnda ikke har vurdert alle.
– Det burde fremgått av klagenemndas begrunnelse at all aktivitet er relevant i vurderingen, fastslår ombudsmannen i en sak der søkeren mente at kommunen ikke hadde lagt vekt på behovet hennes for å parkere når hun er med på fritidsaktiviteter.
I fire saker fra 2018 og 2019 måtte kommunene behandle klagene på nytt siden klagenemndene ikke hadde gitt gode nok begrunnelser for avslagene sine. I tillegg brukte to av kommunene inhabile ansatte til å forberede saken – kommunelegen i den ene saken, saksbehandleren i den andre.
Også en femte sak ble sendt tilbake til kommunen på grunn av en inhabil saksbehandler. Vedkommende skrev sakspapirene både da søknaden ble behandlet første gang og da den senere ble klaget inn for klagenemnda.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
