Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Lars Ødegård vil ikke være bruker-gissel blant fagekspertene
Handikapforbundets Lars Ødegård skal representere brukererfaringene i det nye hjelpemiddelutvalget. Han forbeholder seg retten til å si nei til forslag som han mener kan svekke ordningene.
Da regjeringen varslet at den skulle opprette et utvalg som skulle gjennomgå hjelpemiddelpolitikken, var det et krystallklart krav fra funksjonshemmedes organisasjoner at de måtte få en hånd på rattet og en plass i utvalget.
LES OGSÅ: GA TO DAGERS FRIST FOR Å FINNE «EKSPERTER»
Organisasjonene ble hørt, i den forstand at Handikapforbundets Lars Ødegård har fått plass i det nyoppnevnte ekspertutvalget.
Og der de andre medlemmene er oppnevnt i kraft av profesjonell og faglig ekspertise, skal Ødegård representere brukerekspertisen.
Han ble oppnevnt etter at funksjonshemmedes organisasjoner ble invitert til å foreslå «sine» kandidater til utvalget.
– Jeg ble selv hjelpemiddelbruker i 1972 og har fulgt dette feltet tett siden. Min faglige ekspertise er erfaringsbasert, både med bakgrunn i egne erfaringer og gjennom den kontakten jeg har hatt med tusenvis av andre hjelpemiddelbrukere i løpet av mine 40 år i Handikapforbundet, sier Lars Ødegård.
Han er i dag spesialrådgiver i Norges Handikapforbund, men har lang fartstid som både forbundsleder og generalsekretær i organisasjonen.
Målet er alltid forbedringer
– Som representant for brukersiden, kan du risikere å bli et gissel i et utvalgsarbeid som blant annet har som oppgave å se på hvordan mer av feltet kan gjøres til et kommunalt ansvar?
– Når jeg går inn i utvalgsarbeid, er jeg alltid innstilt på å gi min tilslutning til gode forslag. Samtidig forbeholder jeg meg retten til å ta dissens der det er nødvendig. Min ambisjon vil alltid være at vi skal arbeide for et system som er enda bedre enn i dag.
Ødegård er klar på at det er helt nødvendig å sikre en statlig utlånsordning med fortsatt forankring av hjelpemiddelsystemet i Folketrygden og individuelle rettigheter.
Selv var han med i utvalgsarbeidet som i 1991 la grunnlaget for dagens statlige formidlingssystem.
LES OGSÅ: DISSE HJELPEMIDDEL-SPØRSMÅLENE SKAL EKSPERTENE GI SVAR PÅ
Om regjeringen skulle få gjennomslag for ambisjonene om å overføre mer av oppgaver og ansvar til kommunene, ville det i Ødegårds øyne vært et alvorlig tilbakeslag.
– Jeg spør: ville mitt behov for hjelpemidler vært større eller mindre om formidlingen var lagt til et annet forvaltningsnivå? Svaret er åpenbart. Og da er det ikke så rart om vi fra brukersiden lurer på hva som egentlig er motivet for å ville flytte oppgavene.
Dyrt eller billig?
Lars Ødegård håper at utvalgets arbeid vil kunne belyse de samfunnsøkonomiske sidene av god hjelpemiddelformidling:
– Vi vet at vi bruker tre milliarder kroner i året på hjelpemidler, men vi vet ikke om det er dyrt eller billig. Og det er fordi det ikke er lagd noen analyser av alternativet: hva ville det kostet samfunnet om vi ikke hadde brukt disse pengene på hjelpemidler? Med en sosialøkonom ved roret i utvalget, er det håp om at vi kan komme nærmere et svar.
Det er nemlig sosialøkonomen Arild Hervik fra Møreforskning som er utnevnt til å lede ekspertutvalget der Ødegård er med.
LES OGSÅ: PROFESSOR MED RULLESTOL SKAL LEDE HJELPEMIDDEL-UTVALGET
Ødegård ønsker også at utvalget ser kritisk på hjelpemiddelsektorens kontrollregime. Mer myndighet til brukerne selv, og til fagfolk i kommunene, vil gjøre systemet mer effektivt, mener han.
– Sjansen for at noen stjeler en rullator i vinnings hensikt, er nokså liten. Det forteller meg at kontrollregimet overfor brukere virker å være svært lite tjenlig.
