Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Foto av en eldre mann med hvit stokk og mørke briller som går av bussen på en holdeplass.
SKAL JEG AV HER? Den blinde mannen som klagde på Vestfold Kollektivtrafikk, opplever ofte at han ikke får informasjon om hvor bussen har stoppet, verken automatisk eller manuelt. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Nemnda: Diskriminering å droppe holdeplass-varsling

Nei, det er ikke en «uforholdsmessig byrde» at sjåførene må rope opp neste holdeplass når det automatiske varslingssystemet ikke virker, fastslår Diskrimineringsnemnda.

Ivar Kvistum
Publisert 08.07.2021 12:19

Hvordan skal du komme deg av bussen på riktig holdeplass når du er blind og ingen forteller deg hvor langt bussen har kommet på ruta og hvor den har stoppet nå?

Den blinde mannen som klagde Vestfold og Telemark fylkeskommune inn for Diskrimineringsnemnda, opplevde dette som et stort problem fordi det automatiske varslingssystemet på bussene ofte ikke har fungert.

Men selv om automatikken ikke virket, lot sjåførene være å kunngjøre holdeplassen.

Bare i september og oktober 2020 opplevde mannen at oppropssystemet på den busslinjen han bruker mest, var kaputt. Og sjåførene tok ikke over oppgaven.

Hver gang har han klagd han til Vestfold Kollektivtrafikk (VKT), som er underlagt fylkeskommunen.

Mannen mener den manglende varslingen bryter med lovpålagte krav om universell utforming.

Avviste diskriminering

I sitt tilsvar til klagesaken medgir Vestfold og Telemark fylkeskommune at det har vært problemer med å få det automatiske oppropssystemet på bussene til å fungere skikkelig. Nedetiden på systemet som ble installert i 2014, har vært for høy i perioder.

Men fylkeskommunen avviser likevel at de har brutt diskrimineringsregelverket. Det begrunner de med at de har brukt store ressurser på å opprettholde «høy oppetid» på systemet.

Og at det ikke finnes rutiner for manuelt opprop når det automatiske systemet ikke fungerer.

«En av årsakene er at sjåførene kjører varierende linjer og ikke har kunnskap om navn på de enkelte holdeplassene i fylket», heter det i saksframstillingen fra Diskrimineringsnemnda.

Nå arbeider fylkeskommunen dessuten med å lage rutiner for at sjåføren roper opp manuelt på forespørsel. En planlagt mobilapp skal også kunne brukes slik at den varsler passasjeren når bussen nærmer seg holdeplassen.

Alle skal kunne ta bussen

Men fylkeskommunens argumenter bet ikke på Diskrimineringsnemnda, som fattet et vedtak 2. juli. Nemnda fastslår at Likestillings- og diskrimineringsloven pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner, så langt det ikke medfører en «uforholdsmessig byrde» for virksomheten.

Det betyr, slik nemnda ser det at kravet til universell utforming i kollektivtransporten innebærer at alle skal kunne benytte seg av det ordinære busstilbudet i så stor utstrekning som mulig uten behov for bistand.

Uforholdsmessig byrde
  • Begrepet uforholdsmessig byrde innebærer at en virksomhet lovlig kan unnlate å oppfylle krav om universell utforming dersom det koster for mye eller er for vanskelig å oppfylle standarden.
  • Funksjonshemmedes organisasjoner har i mange år kritisert hvordan denne åpningen i Likestillings- og diskrimineringsloven gir for store muligheter til å «slippe unna» pålegg om å sikre tilgjengeligheten.

Ikke «uforholdsmessig byrde»

Da blir spørsmålet om det innebærer en «uforholdsmessig byrde» for fylkeskommunen å sikre den universelle utformingen med manuell annonsering av holdeplasser når det automatiske systemet ikke virker.

Og det svarer nemnda et klart og enstemmig nei på.

«I den konkrete forholdsmessighetsvurderingen legger nemnda særlig vekt på at opplesing av holdeplassinformasjon er av avgjørende betydning for om (klageren) og andre blinde og svaksynte kan ta kollektivtransport, og at fylkeskommunen allerede har et automatisk oppropsystem som ble innført i 2014.

Nemnda bemerker at feilene på varslingsanlegget viste seg å være relativt enkle å ordne. Men om systemet skulle streike igjen, så legger nemnda til grunn at «det heller ikke vil være en uforholdsmessig byrde for fylkeskommunen å sikre manuelt opprop ved eventuell fremtidig nedetid på det automatiske oppropssystemet».

Les mer om Diskrimineringsnemnda og hva som skal til for å få din sak behandlet: – KLAGER GJØR VERDEN TIL ET BEDRE STED

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.