Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– Klager gjør verden til et bedre sted
– Klager gjør verden til et bedre sted
Funksjonshemmede vinner fram i Diskrimineringsnemnda oftere enn flere andre grupper. Men selv om du skulle tape saken din, er du med på å flytte verden i riktig retning, mener direktør Ashan Nishantha.
Send flere klager!
Oppfordringen kommer fra Diskrimineringsnemndas direktør Ashan Nishantha, og den går særlig til mennesker med funksjonsnedsettelse og organisasjonene som kjemper for deres interesser.
Nemnda behandler saker som berører alle diskrimineringsgrunnlagene som omfattes av likestillings- og diskrimineringsloven.
Men bare rundt en tredel av sakene som Diskrimineringsnemnda får til behandling, gjelder diskriminering av funksjonshemmede.
Det er for lite, mener Ashan Nishantha.
Toppen av isfjellet
Sett opp mot omfanget av diskrimineringen som funksjonshemmede opplever i samfunnet, frykter han at klagesakene som kommer til nemnda, bare utgjør toppen av isfjellet.
– For at vi skal klare å flytte verden i riktig retning, trenger vi flere saker til behandling. Hver sak som retter søkelyset på manglende likestilling, bidrar til en bedre hverdag for de av oss som er funksjonsnedsatte, sier direktør Nishantha.
For at vi skal klare å flytte verden i riktig retning, trenger vi flere saker til behandling.
Og det er på høy tid, mener han.
– Tidligere har det vært mest fokus på tradisjonell likestilling mellom kjønn, på seksuell orientering og på etnisitet. Nå opplever jeg virkelig at det er funksjonsnedsattes tur. Både fra internasjonale organer og våre egne myndigheter kommer det klare signaler og krav om dette. Gamle dager er over! Det er ikke lenger slik at du ikke skal kunne delta i samfunnet, gå i butikken eller på byen fordi du har en funksjonsnedsettelse, sier Nishantha.
KLAGEBEHANDLING: Diskrimineringsnemnda holder til i Bergen. (Foto: Diskrimineringsnemnda)
Betydning for flere
Det er gratis å få en klagesak behandlet av Diskrimineringsnemnda, og du trenger ikke advokat. Du risikerer heller ikke å bli idømt motpartens saksomkostninger dersom du taper. Jurister i nemndas sekretariat kan også hjelpe deg med å sette opp klagen.
Selv om det er lagt vekt på å holde dørstokken til nemnda så lav som mulig, kan det oppleves krevende for et enkelt menneske å fremme en klage når man opplever å ha blitt diskriminert. Det har Nishantha forståelse for.
– Men tenk på at du tar kampen for hele samfunnet. Det har en verdi langt ut over den enkelte klagesaken. Nå har nemnda for eksempel konstatert i to klagesaker at man ikke kan nektes å ha med førerhund i butikker. Det vil få virkning for flere, sier han.
Nishantha råder den enkelte til å kontakte en interesseorganisasjon eller Likestillings- og diskrimineringsombudet for å få støtte og bistand til å fremme klagene.
Tenk på at du tar kampen for hele samfunnet. Det har en verdi langt ut over den enkelte klagesaken.
Hver tredje får medhold
Så hva er muligheten for å vinne fram? Statistikken til Diskrimineringsnemnda viser at sjansen kan være større for funksjonshemmede enn for personer som klager på andre diskrimineringsgrunnlag.
Nemndas egen statistikkbank går tilbake til omorganiseringen i 2018. Fram til januar i år står i alt 913 saker oppført. Funksjonsnedsettelse er oppgitt som diskrimineringsgrunnlag i 288 av dem, altså cirka en tredel av sakene.
Langt fra alle sakene som fremmes, går hele veien videre gjennom systemet, av ulike årsaker. Noen trekkes underveis, andre blir henlagt og noen blir avvist blant annet fordi det er åpenbart at det ikke foreligger lovbrudd eller de formelle vilkårene for å behandle saken ikke er oppfylt.
Men av de 113 sakene som knytter seg til nedsatt funksjonsevne og der nemnda har konkludert, fant de brudd på likestillings- og diskrimineringslovens bestemmelser i 40 saker, mens man kom til at det ikke var brudd i 73 saker.
Det innebærer at klageren har fått helt eller delvis medhold i 35 prosent av avgjørelsene. Det gir et høyere gjennomsnitt enn for alle sakene samlet, der nemnda konstaterer lovbrudd i 27 prosent av sakene.
At andelen som får medhold i diskrimineringssaker som handler om funksjonsnedsettelse er høyere enn på andre diskrimineringsgrunnlag, overrasker ikke Ashan Nishantha.
– Nemnda velger ofte å skrive om disse i sine nyhetsartikler, fordi en stor del av disse avgjørelsene er så viktige for mange, sier han.
- Diskrimineringsnemnda holder til i Bergen og er et nøytralt domstolliknende forvaltningsklageorgan som avgjør klager på diskriminering og trakassering. Lederne i nemnda har dommererfaring, og alle medlemmene har spesialkompetanse innen diskriminerings-, trakasserings- og arbeidsrett.
- Etter at en klage er mottatt, vil nemnda innhente tilsvar fra den innklagede.
- I tillegg til partenes opplysning av saken har nemnda et selvstendig ansvar for å sørge for at den er tilstrekkelig opplyst før avgjørelse treffes. Avgjørelsen er normalt ferdig cirka en måned etter nemndmøtet. Saksbehandlingen er skriftlig med eventuell mulighet for muntlig forhandling avslutningsvis.
- Du kan ikke være anonym, men du trenger ikke å stå fysisk ansikt til ansikt med motparten om du ikke ønsker det.
- I tillegg til å konstatere regelbrudd, kan nemnda også pålegge retting, stansing og andre tiltak. Om den innklagede ikke oppfyller pålegget, kan nemnda ilegge tvangsmulkt.
- Nemnda kan også ilegge oppreisning i arbeidsforhold og erstatning i enkle saksforhold.
- Klager du til nemnda, kan du når som helst trekke saken din fra behandling.
- Gjennomsnittlig behandlingstid er på cirka åtte måneder.
Det nytter
Det finnes flere eksempler på at klagesaker i Diskrimineringsnemnda har fått betydning og bidratt til å flytte verden.
Et godt eksempel er Vipps, som i 2019 ble felt og truet med tvangsmulkt fordi betalingstjenesten ikke lot seg bruke av blinde. Å bli felt førte til en så kraftig skjerping at selskapet nylig vant Innovasjonsprisen for universell utforming – for den nye versjonen av den samme tjenesten som de var blitt felt for.
Det siste året har nemnda også satt foten ned for koronarestriksjoner som rammet funksjonshemmede på en måte som var i strid med diskrimineringslovgivningen.
Det er også slik at mange endrer på forholdene de er innklaget for, også om de ikke får et direkte pålegg. Og blant dem som får et direkte pålegg fra nemnda, er det knapt noen som ikke etterkommer det. Nemndas pålegg, uttalelser og argumentasjon får også betydning for hvordan det ordinære rettssystemet forholder seg til det samme saksfeltet.
– Nemnda skaper rett, slår direktøren fast.
Lære av tapte slag
Men selv om nemnda konstaterer lovbrudd i hver tredje sak om diskriminering av funksjonshemmede, er det fortsatt slik at de fleste ikke får medhold i klagen sin. Nemnda kan for eksempel komme til at forskjellsbehandlingen er saklig, nødvendig og proporsjonal.
Ashan Nishantha forstår at det kan oppleves tungt å få avslag, særlig når man selv mener man er blitt dårlig behandlet og avslaget kjennes urettferdig.
– Mitt råd er likevel å fortsette å bringe inn saker. Man må ikke stoppe bare fordi nemnda har konkludert annerledes enn man selv ønsker. Dette er ikke et statisk rettsfelt, sier Nishantha.
Det gjelder også bestemmelsen om «uforholdsmessig byrde» som funksjonshemmedes organisasjoner lenge har pekt på som en stor hindring for likestilling. Den gjør det mulig for en innklaget part å si at det for eksempel vil være for dyrt å bygge om et inngangsparti slik at også rullestolbrukere kan komme inn.
– Men heller ikke uforholdsmessig byrde er noe statisk. Dette er en rettslig standard som skal tolkes i lys av utviklingen, nye regler og nye saker, sier Nishantha.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
Nemnddirektøren mener også tapte klagesaker har verdi, ikke minst for organisasjonene som kjemper for likestilling og sterkere beskyttelse mot diskriminering.
– Det er lov å mene at nemndas konklusjon ikke gir et godt nok resultat. Taper du, kan du i neste omgang gå til lovgiver, altså politikerne, og spørre: Er det slik vi skal ha det i Norge? Er dette bra nok? Taper du én sak, bør du komme med tre til. Det er viktig å lære av hver sak, kanskje særlig av dem du taper slik at du kan komme bedre ut neste gang.
Dette er råd som særlig retter seg mot interesseorganisasjonene, som Ashan Nishantha håper stiller opp for enkeltpersoner som vil fremme sin sak, og ikke minst sørger for å ta nemndavgjørelsene inn i sitt eget påvirkningsarbeid. Interesseorganisasjoner, samt Likestillings- og diskrimineringsombudet, kan også fremme saker for nemnda på selvstendig grunnlag.
Ashan Nishantha nøler med å gi konkrete anbefalinger for hvordan man bør gå fram for å øke sin egen mulighet til å få gjennomslag i nemnda.
– Det handler om å komme med flest mulig gode argumenter og ha så mange bevis som mulig. Det er så enkelt og så vanskelig.
KVIER SEG: Generalsekretær Sunniva Ørstavik i Handikapforbundet mener at terskelen for å klage på diskriminering fortsatt er for høy.
(Arkivfoto: Ivar Kvistum)
Forstår at mange kvier seg
Generalsekretær Sunniva Ørstavik i Norges Handikapforbund er enig i at det er viktig å klage saker inn for Diskrimineringsnemnda. Men hun synes ikke det er rart at mange funksjonshemmede lar være.
– Det er ofte for tøft for den enkelte, sier Ørstavik.
Nemnda selv understreker at den skal være et lavterskeltilbud, men Ørstavik mener terskelen fortsatt er for høy, og at et viktig grep kunne være å sørge for fri rettshjelp i saker som angår diskriminering.
– Jeg har stor forståelse for at våre medlemmer og andre funksjonshemmede, som daglig opplever utestengelse på alle samfunnets arenaer, kvier seg for å stå i den prosessen det er å klage til nemnda. Særlig når det man blir utsatt for, ofte ikke blir regnet som diskriminering i lovens forstand, sier Ørstavik.
Jeg har stor forståelse for at våre medlemmer og andre funksjonshemmede, som daglig opplever utestengelse på alle samfunnets arenaer, kvier seg for å stå i den prosessen det er å klage til nemnda.
Samtidig er hun enig med Ashan Nishantha i at det er viktig å få løftet inn mange saker på feltet, også for å kunne peke på mangler i lovverket som politikerne må holdes ansvarlige for.
– Klager er en viktig måte å si fra på, for til sjuende og sist er det slik at verden telles, sier Ørstavik.
Handikapforbundets generalsekretær har selv bakgrunn som likestillings- og diskrimineringsombud, den gangen ombudet også behandlet konkrete klagesaker. Selv om den individuelle klageretten er svært viktig, er hun likevel spørrende til hvor effektiv den er for å endre diskriminerende praksis i samfunnet.
– Hvis man skal få løst problemet med manglende tilgjengelighet i utelivet på Grünerløkka i Oslo, blir man nødt til å klage på hver enkelt pub. Men fordi veldig mye diskriminering er systematisert i samfunnets strukturer, blir den også opplevd som legitim av myndighetene. Derfor er det vanskelig å bruke enkeltklager for å endre systemet, sier hun.
Seier og tap i nemnda
Her er tre nemndavgjørelser som er omtalt på Handikapnytt.no nylig. Du finner flere nyhetssaker om nemndavgjørelser ved å skrive «Diskrimineringsnemnda» i søkefeltet.
NHFU vs. Politihøgskolen: For å komme inn på Politihøgskolen, må søkerne oppfylle bestemte medisinske krav og bestå fysiske krav. Søkerne kan ikke ha funksjonsnedsettelse som innebærer at de ikke kan gjennomføre bachelor-utdanningen på en fullverdig måte. Dette er diskriminerende, mener Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU). Politidirektoratet benektet dette.
NFU vs. Vest politidistrikt: To menn med utviklingshemning anmeldte begge den samme assistenten for seksuelle overgrep, men sakene ble henlagt av politiet. Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), i samarbeid med familiene til de to mennene, klagde inn Vest politidistrikt. I begge sakene konkluderer Diskrimineringsnemnda med at politiet har diskriminert mennene gjennom treg og mangelfull etterforskning.
Blindeforbundet vs. Sporveien: Sporveiens ferske krafttak for å fikse manglende kontrastmerking i trappene på T-banestasjonene i Oslo, reddet dem fra å bli felt i nemnda. Blindeforbundet er glad for at nemnda fastslår plikten til universell utforming også i gamle trapper fra før dagens byggeregler ble innført.
***
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Handikapnytt 02/21.
Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.
Klikk her for å bli medlem.
