Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Nemnda: Også gamle trapper skal ha kontrastmerking
Sporveiens krafttak for å fikse manglende kontrastmerking i trappene på T-banestasjonene i Oslo, reddet dem fra å bli felt i Diskrimineringsnemnda. Blindeforbundet er glad for at nemnda fastslår plikten til universell utforming også i gamle trapper fra før dagens byggeregler ble innført.
Det var en risikosport å reise med T-banen i Oslo for den sterkt synshemmede mannen.
På flere av stasjonene manglet kontrastmerkingen av trappene, noe som gjorde det vanskelig å se trinnene og å avgjøre hvor trappene begynte og hvor de sluttet.
Særlig Stortinget stasjon var problematisk. Han fryktet han at noen vil falle og slå seg stygt både på grunn av manglende merking og ødelagte trinn.
Veitvet og Grønland var to andre stasjoner der merkingen ikke var god nok, men problemet gjaldt egentlig overalt, mente han.
Klaget til Diskrimineringsnemnda
Sammen med Norges Blindeforbund klaget han Sporveien AS inn for Diskrimineringsnemnda.
I klagen argumenterte han og forbundet med at trappene til Sporveien må oppfylle kravene i byggteknisk forskrift (Tek17) for å være i tråd med kravet om universell utforming i likestilling- og diskrimineringsloven.
«Flere av Sporveiens T-banestasjoner oppfyller ikke regelverket om universell utforming enten ved at trappene ikke er kontrastmerket eller at de er mangelfullt kontrastmerket», argumenterte mannen og forbundet.
Gamle trapper – nye regler
Sporveien, som er et kommunalt selskap med ansvar for blant annet T-banen i Oslo, erkjente i nemnda ansvaret for å sikre universell utforming på T-banestasjonene, i tråd med Likestillings- og diskrimineringsloven.
Men selskapet gikk likevel ikke med på at det er forpliktet til å oppfylle kravene i Tek17, som er den gjeldende versjonen av byggteknisk forskrift. Dette er fordi de aktuelle trappene er eldre enn forskriften.
«Det er ikke grunn til å tro at trappene ble bygget i strid med reglene som gjaldt da de ble bygget. Dette innebærer at et avvik fra Tek17 ikke uten videre innebærer at den aktuelle trappen ikke er universelt utformet i lovens forstand», argumenterte Sporveien.
Selskapet forsikret imidlertid at rutinene allerede er skjerpet, og at målet for vedlikeholdsplanene er å oppgradere trappene til de kravene som stilles i Tek17.
«De aller fleste trappene på alle stasjonene er nå imidlertid kontrastmerket i samsvar med de krav som Tek17 stiller», forsikret Sporveien.
Skjerpes over tid
Diskrimineringsnemnda deler Sporveiens syn om at de byggtekniske forskriftenes krav om kontrastmerking av trapp ikke gjelder direkte for byggearbeider som er oppført før disse bestemmelsene ble innført.
Men det betyr ikke, ifølge nemnda, at Sporveien ikke er forpliktet på universell utforming.
«Kravet om universell utforming er imidlertid en rettslig standard der innholdet i plikten endres og skjerpes over tid, i takt med samfunnsutviklingen og den teknologiske utviklingen», skriver nemnda i sin vurdering.
Forpliktelsen er nedfelt i Likestillings- og diskrimineringslovens paragraf 17: «Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner.»
Når nemnda vurderer om Sporveien oppfyller dette kravet, mener den at er «naturlig å se hen til Tek17 som en veiledende norm».
GAMLE TRAPPER – NYE KRAV: Trapp på Stortinget T-banestasjon som mangler markeringsfelt før den begynner. (Foto: Ivar Kvistum)
Systematisk oppgradering
Nemnda mener likevel det må være et «visst slingringsmonn» når anleggene ikke er direkte omfattet av forskriften. Det henger blant annet sammen med at det er vanskelig å holde tritt med slitasjen i trapper som brukes av tusenvis av mennesker hver dag.
Nemnda konkluderte med at Sporveien ikke handler i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av manglende universell utforming. Årsaken er at Sporveien har dokumentert at de jobber systematisk med å oppgradere trappene slik at de oppfyller kravene i Tek17, ikke minst etter at klagesaken ble reist.
Dette er et eksempel på at en klage har ført til en endring.
Fastslår forpliktelsen
Men selv om Sporveien ikke ble felt for diskriminering, er Norges Blindeforbund likevel tilfreds med utfallet av saken.
Det er fordi nemnda i sin vurdering slår fast en plikt til universell utforming også i eldre bygg og anlegg som ikke er omfattet av bestemmelsene i Tek17.
– Selv om det ennå ikke er kommet krav om universell utforming av eksisterende bygningsmasse, sier nemnda likevel at noen tiltak vil falle inn under likestillings- og diskrimineringsloven, sier jurist Stian Innerdal i Norges Blindeforbund.
Blindeforbundet ser derfor på nemnduttalelsen som en seier.
– Dette er et eksempel på at en klage har ført til en endring, konstaterer Innerdal.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
