Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrettfoto av Kari Kjønaas Kjos.
Kari Kjønaas Kjos Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet fra Akershus og er leder i helse- og omsorgskomiteen. (Foto: Stortinget)

Nesten ingen BPA-økning etter at rettigheten ble innført

Etter at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ble rettighetsfestet for to år siden, er det bare blitt 301 flere i Norge som benytter ordningen. Dette viser at kommunene motarbeider BPA, mener stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos.

Av Stine Slettås Machlar
Publisert 21.04.2017 10:40

Fra 1. januar 2014 ble ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) gjort til en individuell rettighet for brukere med såkalt stort behov.

Rettigheten kom etter at funksjonshemmedes organisasjoner hadde slåss for den i mange år.

Da regjeringen la frem lovforslaget, anslo den at hele 14500 personer i Norge ville bli omfavnet av rettigheten, slik den var utformet.

Klikk her for å lese mer om hvor mange regjeringen så for seg skulle omfattes av den nye rettigheten: 6800 BARNEFAMILIER FÅR RETT TIL BPA

Men tallene viser at i virkeligheten har svært få fått BPA etter at tjenesten ble en rettighetsfestet i januar 2015.

Totalt er det bare blitt 301 flere brukere i løpet av de to årene. Det kommer fram i ny statistikk fra Statistisk sentralbyrå.

Tallene viser at det var 3014 personer som hadde ordningen i 2014, året før den ble en rettighet. I 2016 var det 3315 som hadde ordningen. Da hadde den vært en rettighet i to år.

Ser man på statistikken tilbake fra 2010 – da det var 2670 BPA-brukere i Norge, ser det ut til at rettigheten knapt har påvirket veksttakten i ordningen.

I 2014 – det siste året uten rettighet – ble det 126 flere BPA-brukere sett i forhold til året før. I 2015 – det først året med rettighet – var det en økning på 132 brukere.

Motarbeider BPA

– Det er bare et bevis på at kommunene motarbeider ordningen, sier leder for helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Kari Kjønaas Kjos (Frp), til Handikapnytt.

(Artikkelen fortsetter under grafikken.)

Søylediagram som viser utviklingen i antall personer i Norge som bruker BPA fra 2010 til 2016.

Til tross for at det er få som har fått ordningen etter at den ble rettighetsfestet, er ikke Frp-politikeren i tvil om at det var riktig å rettighetsfeste den.

– Det var viktig å få dette til en rettighet. Det er alltid slik at det vil ta noe tid å innføre nye ordninger. I tillegg er det slik at en ordning ikke fungerer for alle. Derfor vil ikke alle som nå kan søke om BPA velge å gjøre det, sier Kjos.

– De som ikke selv ønsker BPA bekymrer meg ikke. Det er de som ønsker ordningen, men som av ulike grunner ikke får det som bekymrer meg. Det må vi gjøre noe med, legger hun til.

Fortsatt vanskelig å få BPA

For selv om regjeringen nå har rettighetsfestet BPA mener Kjos at det fortsatt er problematisk for folk å få ordningen.

– Mange har ofte et vedtak om andre tjenester fra kommunen som de syns fungerer ok, men så har de hørt fra andre at BPA skal være så bra. Når de så henvender seg til kommunene, får de lite informasjon og møter mye motstand. Da lar mange prosessen ligge fordi de ikke orker å ta tak i det, sier Kjos.

Handikapnytt har gjentatte ganger omtalt hvordan ulike kommuner praktiserer ordningen i strid med rundskrivet. Som leder av helse- og omsorgskomiteen er Kjos bekymret over hvordan kommunene forholder seg til ordningen.

Møkk lei

– De som kjempet for å få rettighetsfestet BPA var så opptatt av at vi skulle forskriftsfeste retningslinjene, men jeg tenkte at en rettighet var nok.

Nå innser Kjos at det må sterkere virkemidler til.

– Jeg blir stadig kontaktet av personer som kjemper mot kommunene sine, og jeg er møkk lei av å stramme opp kommunene som ikke følger intensjonene bak ordningen, sier hun.

– I tillegg til funksjonshemmede som reagerer på at kommunene prøver å detaljstyre deres liv, kontakter lokalpolitikere meg som ikke har kunnskap om ordningen for å høre om ting ser bra ut. Jeg kan ikke følge med på over 400 kommuner. Det har jeg verken mulighet eller tid til, sier Kjos.

BPA
  • Brukerstyrt personlig assistanse – forkortet BPA – er en måte å organisere den praktiske assistansen som funksjonshemmede trenger i hverdagen. Prinsippet er at den enkelte funksjonshemmede selv organiserer bistanden og er arbeidsleder for sine assistenter.
  • På den måten skal enkeltmenneskets frihet og selvbestemmelse ivaretas bedre enn gjennom tradisjonelle pleie- og omsorgstjenester organisert av kommunen.
  • BPA ble rettighetsfestet i pasient- og brukerrettighetsloven fra 1. januar 2015. Det betyr at funksjonshemmede som oppfyller kriteriene, har en rett til å få sine tjenester organisert som BPA.

Forskrift inn i Frp-programmet

På bakgrunn av kunnskapsløse og detaljstyrende kommuner ønsker Kjos nå å ta grep for å ytterlige styrke rettigheten. Det trengs en egen forskrift som fastsetter hvordan ordningen skal praktiseres – ikke bare et rundskriv som i dag.

En forskrift til å lov er lovbestemt, og kommunene er dermed forpliktet til å forholde seg til det som står i den, mens et rundskriv kun fungerer som en veiledning.

– Jeg har spilt inn et forslag til programkomiteen i Frp på å forskriftsfeste hovedlinjene fra rundskrivet. Blant annet muligheten til å reise, styre timene i vedtaket fritt og å bruke assistenter til helsehjelp som man selv eller foreldre til barn kunne utført. Dette er essensielle punkter for å kunne leve frie liv, men som vi ser at kommunene ofte gjør vanskelig.

På tide å gi rettigheten til flere

Slik det er i dag er det bare de med behov for mer enn 32 timer assistanse per uke og som er yngre enn 67 år som omfattes av rettigheten. Kjos mener tiden er moden for å endre dette, ikke minst fordi statistikken viser at antallet BPA-brukere har økt så lite på to år

– Vi innførte noen begrensninger på rettigheten i 2015, for at det ikke skulle bli for voldsom søkermasse, slik mange kommuner fryktet, og for å prioritere de vi mente trengte det mest først. Når vi nå ser at det er så få som har fått ordningen ser jeg ingen grunn til at vi ikke skal fjerne timekravet og aldersgrensa, sier Kjos.

– Stemmer landsmøte for disse forslagene i mai, vil Frp gå til valg på å forskriftsfeste hovedpunktene i rundskrivet og å fjerne timekrevet og aldersgrensa. Slik jeg ser det vil det være en helt naturlig del av å evaluere ordningen, legger Kjos til.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.