Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrettfoto av Berit Vegheim.
FRAKJENNES DØMMEKRAFT: Valglovens krav om at en funksjonær skal være med funksjonshemmede inn i valglokalet, strider mot FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, mener Berit Vegheim i Stopp Diskrimineringen. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

– Norsk valglov bryter med menneskerettighetene

Den norske valgloven er formyndersk og i strid med funksjonshemmedes menneskerettigheter, mener Berit Vegheim, daglig leder i Stopp Diskrimineringen.

Av Ivar Kvistum
Publisert 30.09.2019 10:48

– Valgloven, som pålegger en valgfunksjonær alltid å være med inn i avlukket hvis du ber om hjelp, er i strid med FN-konvensjonen.

Det sier Berit Vegheim i Stopp Diskrimineringen, en stiftelse som arbeider med å dokumentere og bekjempe diskriminering av funksjonshemmede.

Etter hvert eneste valg konstaterer hun at det dukker opp saker i mediene om funksjonshemmede som har møtt problemer når de skal stemme.

Det kan handle om valglokaler som ikke er tilgjengelige, eller om personer med utviklingshemning som rett og slett nektes å stemme.

Begge deler er  ulovlig. Men det forekommer også saker der selve loven er problemet, ifølge Vegheim.

Det handler om hvem som skal bistå og være til stede inne i valgavlukket når en person med nedsatt funksjonsevne trenger assistanse for å avgi stemme.

Klagde på overvåkning

Det var dette Monica Salvanes fra Karmøy klagde på til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og som Handikapnytt.no skrev om 19. september.

Salvanes opplevde at valgfunksjonæren krevde å få være med inn i valgavlukket dersom hennes brukerstyrte personlige assistent skulle være der.

Les mer her: KREVER Å FÅ STEMME UTEN Å BLI OVERVÅKET

I svaret til Salvanes viser departementet til at valgfunksjonæren handlet i samsvar med dagens valglov, der det heter i paragraf 8–4, åttende ledd:

«Velger som har behov for det, kan selv be stemmemottaker om å få hjelp ved stemmegivningen. Velger med alvorlig psykisk eller fysisk funksjonshemning kan selv peke ut en ekstra hjelper blant de personer som er til stede i valglokalet.  Stemmemottaker skal gjøre hjelperen oppmerksom på at vedkommende har taushetsplikt etter § 15-4 (2).»

Også Regine Elvevold fra Tromsø opplevde at valgfunksjonæren krevde å få være med inn i avlukket. Les debattinnlegget hun skrev her: JEG FIKK IKKE VÆRE ALENE MED ASSISTENTEN I VALGAVLUKKET

Strider mot CRPD

Men selv om valgfunksjonæren gjorde det hun skulle etter loven, strider lovbestemmelsen mot FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), mener Berit Vegheim.

Hun viser til konvensjonens artikkel 29 a) III), som handler om deltakelse i det politiske og offentlige liv. Der kreves det blant annet at «mennesker med nedsatt funksjonsevne fritt får gi uttrykk for sin vilje som velgere, og for dette formål, når det er nødvendig og de ber om det, tillate at en person de selv velger, hjelper dem med å stemme».

Berit Vegheim mener denne bestemmelsen ikke er forenelig med valglovens krav om at også en valgfunksjonær skal være med inn i avlukket for å overvåke stemmegivningen.

– Artikkelen sier tydelig at du som funksjonshemmet skal få hjelp av den du selv velger til å hjelpe deg. Du finner ikke grunnlag i denne artikkelen for å trylle fram en valgfunksjonær i tillegg, sier Vegheim.

Vidtgående og formyndersk

Hun mener at dagens norske valglov, i tillegg til å bryte med CRPD, gir uttrykk for en formyndersk holdning til funksjonshemmede.

– Slik loven er i dag, underkjenner man i realiteten dømmekraften til alle som trenger praktisk bistand i valgavlukket. Det er en svært vidtgående og formyndersk bestemmelse, sier Vegheim.

Slik loven er i dag, underkjenner man i realiteten dømmekraften til alle som trenger praktisk bistand i valgavlukket. Det er en svært vidtgående og formyndersk bestemmelse.

Et eget utvalg er i sving med å endre valgloven. De skal levere sine forslag neste år. Nå håper Berit Vegheim at funksjonshemmedes organisasjoner benytter anledningen til å påvirke:

– Organisasjonene må bruke FN-konvensjonen overfor valglovutvalget. Jeg håper mange dytter på slik at vi får en ny valglov som er i samsvar med CRPD, sier hun.

FN-kritikk mot norske valg

I sivilsamfunnets alternative rapport til FN om hvordan Norge oppfyller funksjonshemmedes rettigheter, blir valglovens bestemmelse om at en valgfunksjonær skal bistå funksjonshemmede kritisert.

Norsk valglov og -praksis er også blant forholdene som CRPD-komiteen i FN kritiserer Norge for etter høringene tidligere i år. I rapporten deres heter det blant annet:

«Komiteen er bekymret for at stemme for at stemmeprosedyrer, lokaler og materiell ikke er tilgjengelig.»

Elektroniske valg er blant tiltakene som CRPD-komiteen anbefaler for å sørge for at demokratiet blir tilgjengelig for alle.

Monica Salvanes på Karmøy har opprettholdt klagen som hun sendte til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Den er nå oversendt kommunen for behandling.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Husk å velge kategorien «Kjøp og betal» i Vipps.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.